image-0
Arbeid

Tidsbrukutvalget – kritikk av ledelseskulturen i skolen

Tidsbrukutvalget, som har sett på lærernes tidsbruk til ulike oppgaver i grunnskolen, avleverte nylig sin rapport. Rapporten gir råd om hvordan lærerne kan få tid til undervisning, planlegging av undervisning og faglig oppfølging av elevene.
AVRedaksjonen
21. desember, 2009
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Rapporten innebærer i realiteten en kraftig kritikk av en ledelseskultur som fører til feildisponering av tid og oppmerksomhet i skolen. Denne ledelseskulturen fører til sløsing med elevenes tid og sløsing med lærernes tid, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

– Utvalget tar kun for seg forholdene i grunnskolen, men denne ukulturen er vel kjent også i videregående skole. Der har det lenge vært stor misnøye med arbeidstidsordninger og organisasjonsformer som først og fremst handler om å ”binde” mest mulig tid, og om at man heller vil ha ”aktivitet”  enn faglig undervisning, fortsetter hun.

Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009 viste at et stort flertall av dem som underviser, har opplevd forverring når det gjelder arbeidstid. Funnene i Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse samsvarer med konklusjonene til Tidsbrukutvalget.

– Dersom ikke ledelseskulturen i skolen endres på dette området, vil det bli stadig vanskeligere å rekruttere til lektoryrket. Dagens arbeidstidsavtale i skolen er dessverre slik innrettet at skoleledere i liten grad ansvarliggjøres for feildisponering av arbeidstid. Norsk Lektorlag prøvde å få KS med på en annen avtale, men lyktes ikke. Nå får vi se om Tidsbrukutvalgets konklusjoner får gjennomslag i kommuner og fylkeskommuner, sier Paulsen.

– Våre undersøkelser viser at lærerne ønsker å bruke mer av sin tid på undervisningsrelaterte oppgaver og faglig oppfølging av elevene, sier utvalgets leder Kirsti Kolle Grøndahl.

Mange oppgaver som lærerne i dag utfører i skolen, tar for stor del av lærernes tid. Dette gjelder blant annet konfliktløsning, holde ro og orden, fellesmøter, dokumentasjon og rapportering, lokalt læreplanarbeid og praktiske oppgaver. Tidsbrukutvalget peker på over 90 tiltak som kan gjennomføres på alle nivåer, og som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen.

– God ledelse er den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

Tidsbrukutvalget mener at de sentrale områdene er:

  • Tid til kjerneoppgavene
    Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.
  • Reformtretthet
    Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
  • Tydeligere regelverk
    Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
  • Mindre dokumentasjon
    Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.
  •  Andre yrkesgrupper
    Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.
  • Ansvarlig skoleeier
    Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.
  • Tidlig innsats
    Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.
  • Hjem og skole
    Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.
  • Lærerutdanning og kompetanseutvikling
    Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Relaterte lenker:

 

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstidsavtaletidstyver

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...