image-4
Arbeid

Krav til dokumentasjon og rapportering den største tidstyven

8 av 10 lektorer mener at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid.
AVRedaksjonen
30. mars, 2009
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Byråkratiseringen av skolen er en vesentlig tidstyv. Kravene til dokumentasjon og rapportering har økt gradvis over mange år, og med de nye forslagene til forskriftsendringer i vurdering legges det sten til byrden. Mange unge lektorer velger å slutte fordi de ikke får nok tid til å undervise og konsentrere seg om faglig formidling til elevene, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

I perioden 9.-20.mars gjennomførte Norsk Lektorlag en spørreundersøkelse blant medlemmer som arbeider i undervisningsstillinger i grunnskolen og i videregående opplæring. Totalt har 1000 lektorer svart, med god geografisk og aldersmessig spredning.

Mye tid til dokumentasjon
4 av 10 lektorer som underviser i grunnskolen eller i videregående opplæring, bruker mer enn 10 timer per måned til dokumentasjonsarbeid. 1 av 5 oppgir at de bruker over 14 timer i måneden til dokumentasjon.

– Dette er enda verre enn vi fryktet. Kunnskapsløftet skulle i utgangspunktet bli en reform for økt fokus på elevenes læringsresultater. I stedet får vi en ny omgang med vekt på prosesser og dokumentasjon av prosesser. Vi får et skolesystem som først og fremst blir innrettet på å bevise at man har gjennomført korrekte prosedyrer.

Tillit eller mistankens sosiologi
Arbeidstidsavtalen og tillit til arbeidstakerne var viktige stikkord da hovedtillitsvalgte innenfor lærergruppene i Akademikerne var samlet til tariffkonferanse på Gardermoen i mars. Høgskolelektor Erlend Vinje (HiO) sammenlignet arbeidstidsordningene i grunnskolen og høgskolesystemet, basert på egne erfaringer. Han hadde klare oppfordringer til KS:

– Det verste KS kan gjøre er å legge opp til timetelling. Finregning ved bortfall av timer dreper motivasjon og tar bort gnisten. Senk leseplikt for grunnskole, og senk leseplikt eller moderer krav for lærere på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Arbeidsgiverne må ha 100 % tillit til de ansatte og vise det, sier Erlend Vinje.

Selvstendige kunnskapsmedarbeidere
Direktør for KS utdanning Eva Lian uttalte på Akademikernes tariffkonferanse at KS ser på lærerne som selvstendige kunnskapsmedarbeidere. Flere tillitsvalgte i salen kvitterte umiddelbart med at det da gjenstår å gjøre en jobb, spesielt mot byråkrater som vil innføre forskrifter som går i motsatt retning.

– Timekuttene har vært en evig strid i den videregående skolen. Utdanningsdirektoratet sier det er forbudt med henvisning til elevenes krav på minstetimetall. De nasjonale ambisjonene er ikke alltid forenelige med de lokale ambisjonene om en billigst mulig skole. Det er en utfordring å bringe nasjonale ambisjoner ut til skoleeierne som skal bidra til å sette dem i kraft. KS spiller en viktig rolle her, sier Paulsen,

– Problemet med timekuttene er at arbeidsgiveren betrakter det som et ”gode” for en lærer å miste undervisningstimer i et fag.  Arbeidsgiver mener at lærer har fått ”fri”. Imidlertid ligger læreplanens mål fast, elevrettighetene er de samme, og pliktene og omfanget av arbeidet ligger fast. Men med timekutt har læreren kortere tid til å gjøre jobben på. Når timer ”faller bort” underveis i skoleåret, fører det til dobbeltarbeid for læreren som hele tiden må legge nye planer for hvordan læreplanmålene skal dekkes på færre timer, sier Paulsen.

– Utstrakt tilstedeværelsesplikt og sekundtelling av lærernes arbeidstid viser redsel fra arbeidsgiveren om å gå glipp av arbeidstid. Det er en dyp kløft, en mistankens sosiologi, mellom skoleeiere og skoleleder/rektor på den ene side og de ansatte på den andre siden i synet på arbeidstid i skolen, mener Paulsen.

I tariffavtalen er det klare bestemmelse om overtidskompensasjon. Det ser imidlertid ut til at arbeidsgiver mangler respekt for den biten av avtalen. 8 av 10 lektorer mener at de ikke har gode muligheter for overtidskompensasjon sammenlignet med andre yrker.

Mer enn 6 av 10 har opplevd en forverring av mulighetene for overtidskompensasjon i den perioden de har vært i undervisningsstilling. Det er en viktig utfordring å få til klare bestemmelser i den nye arbeidstidsavtalen som skal forhandles til høsten. 

– Vi vet at andre lærerorganisasjoner er sterke motparter mot KS. Partene skal forhandle om ny arbeidstidsavtale til høsten. Da håper vi at KS er villig til å lytte til oss. Vi håper KS kan se på Akademikerne som et kunnskapsrikt og nytenkende miljø som kan bidra med løsninger som kan få slutt på arbeidstidskonfliktene i skolen, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
 

 

Om arbeidstid, overtid og tidstyver i Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse:

  • 8 av 10 mener at det ikke er gode muligheter for overtidskompensasjon i lektoryrket sammenlignet med andre yrker
  • 6 av 10 lektorer oppgir at de har opplevd en forverring i arbeidstidsordningen den perioden de har vært ansatt i skolen. Jo lengre lektorene har vært i yrket, jo flere mener at det har blitt en forverring
  • 7 av 10 mener at elev- og foreldresamtaler, e-post, telefoner og SMS går ut over tid til undervisningsarbeid
  • 7 av 10 mener at tid brukt til lærer- og elevevalueringer går ut over undervisningsarbeidet
  • 8 av 10 mener at det ikke er gode muligheter for overtidskompensasjon i lektoryrket sammenlignet med andre yrker

 


Utdrag fra Norsk Lektorlags idegrunnlag:
”Norsk Lektorlag går imot unødvendig tilstedeværelsesplikt og møtevirksomhet som går på bekostning av tid til forberedelse, etterarbeid og faglig oppdatering. Undervisningspersonalet skal ha reell praktisk mulighet til utforming av fagligpedagogiske opplegg til elevens beste”

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstidsavtaletidstyver

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
4 av 10 lektorer mangler fortsatt oppdaterte læremidler
Norsk Lektorlag har spurt medlemmene om tilgangen til læremidler i skolen. – Undersøkelsen viser at fortsatt må fire av ti lektorer bruke utdaterte læremidler i enkelte fag. Dette bekrefter at innkjøp...
Nyheter
Kritiserer begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd
Norsk Lektorlag mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd på lærerstreiken er strid med den grunnlovfestede organisasjonsretten. Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så...
Arbeid
Lektorlaget ber Stortinget reversere kutt i videreutdanning
Norsk Lektorlag ba Stortinget om å reversere flere kuttforslag i regjeringens forslag til statsbudsjett på den muntlige høringen i utdanningskomiteen i dag.