image-2
Arbeid

Ti forslag på veien

Mandag var det åpen høring om Stortingsmelding 20: På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, fikk taletid og svarte på spørsmål fra skolepolitikerne.
AVRedaksjonen
15. april, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Det er mye positivt å finne i meldingen, men den bærer preg av en redsel for å svartmale situasjonen i skolen. Med mange og små tiltak er det vanskelig å se en klar retning for skolen, sa Paulsen.

For lite om studiespesialiserende program
Norsk Lektorlag mener at stortingsmeldingen viser altfor liten interesse for studiespesialiserende program (SSP).
– Det er helt uforståelig at skoletilbudet til halve ungdomskullet vies så liten oppmerksomhet. Og det er vanskelig å vite hvordan vi skal tolke dette. Er det mangel på interesse, eller er det politisk begrunnet ønske om å overse? spurte hun.
Hun påpekte overfor komiteen at dette er et område som mangler forskning, her er ingen nasjonale prøver og det finnes få internasjonale undersøkelser.

For lite om lærerrekruttering
Meldingen sier lite om lærermangelen Norge vil stå overfor om få år.
– En hel generasjon av lektorer med tre-fire års fordypning i undervisningsfaget sitt er på vei ut av skolen, og disse erstattes med lærere som kanskje bare har 60 studiepoeng i faget. På tross av Gnist-satsingen ser vi ingen oppmerksomhet rettet mot utfordringene vi vil møte på lærerkompetansen i skolen, sier Paulsen.
Undersøkelser fra 2008 viste at henholdsvis 60 og 73 prosent av lærerne med fordypning i fysikk og matematikk var over 50 år. Norsk Lektorlag mener dette må tas tak i nå. Også Akademikerne og Tekna trakk fram utfordringene med nok og kompetente lærere i sine kommentarer til meldingen.

For mye saksbehandlerpedagogikk
Norsk Lektorlag leverte også en rekke forslag til KUF-komiteen om frigjøring av tid til å undervise og tiltak som reduserer dokumentasjonspresset.
– Vi skal ha underveisvurdering, men når dokumentasjonssystemet fungerer slik at en lektor må bruke mer energi på å saksbehandle evalueringen enn å undervise – da har vi fått en saksbehandler-pedagogikk. Denne byråkratiseringen av lærerrollen bidrar bare til å framskynde pensjonering og at flere slutter i skolen, mener hun.
 

Dette er de ti forslagene Norsk Lektorlag leverte skriftlig til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité mandag 15. april 2013.

  1. Kartlegging av lærerkompetanse
  2. Strengere kompetansekrav for å undervise
  3. Undersøk tidsbruk og byråkrati
  4. Frigjør mer tid til undervisning
  5. Reduser dokumentasjonspresset
  6. Ikke svekk kravet til generell studiekompetanse
  7. Religion og etikk obligatorisk del av generell studiekompetanse
  8. Kunst, arkitektur og design – eget studieforberedende utdanningsprogram
  9. Et mer mangfoldig og variert tilbud i yrkesopplæringen – flere hybrider
  10. Vitnemål med og uten studiekompetanse bør ikke konkurrere på like vilkår. 

Relaterte lenker

 

se mer innhold fra kategorien

ArbeidUtdanning
kompetansetidstyver

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...