image-8
Lektorbloggen

Styrk realfagsundervisningen!

Norsk Lektorlag har sammen med Tekna og Naturviterne gått ut med en melding til politikerne om å satse på realfagslektorene.
AVRedaksjonen
02. april, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Gro Elisabeth Paulsen, Norsk Lektorlag
Marianne Harg, Tekna
Finn Roar Bruun, Naturviterne

Politikerne må sette tydelige mål for kvalitet i den kommende stortingsmeldingen om grunnopplæringen. Alle realfagslærere i studiespesialiserende videregående opplæring bør ha lektorkompetanse. I tillegg må vi få tilbake realfagslektorene også på ungdomstrinnet.

Ambisjonen om å beholde andelen lektorer ble lagt bort i 2006. Målet ble å stimulere lærerstudenter til å velge fordypning innenfor grunnskolelærerutdanningene. Samtidig ble politikerne opptatt av å bruke statistikk for å «bevise» effekten av tiltak og pengebruk. Det er nå viktigere å telle antall søkere til lærerutdanningen enn å vurdere den faglige kvaliteten på dem vi utdanner. Dette har vært katastrofalt for kvaliteten i realfagsutdanningen. Vi må ha ambisjoner om at nye studenter ikke trenger forkurs for å repetere ungdomsskolepensumet.

Elevene må få den beste utdanningen før de skal møte et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsliv. Vi må utdanne de faglig beste lærerne. Læreryrket må ikke oppfattes som studiealternativet for studenter med middelmådige resultater fra skolen. Det er feil medisin å utvide dagens grunnskolelærerutdanning til fem år. I stedet må vi skjerpe kravene til kompetanse og evaluere lærerutdanningene, slik at vi kan utvikle dem til troverdige kvalitetsutdanninger på fire år. Det er ikke lengden på utdanningen som trenger en kur. Sykdommen er for liten satsing på kvalitet.

Det kreves i dag bare 60 studiepoeng i realfag fra lærerutdanningen for å undervise på ungdomstrinnet. En universitetsutdannet lektor har gjerne en mastergrad med 120 studiepoeng i ett fag i tillegg til bachelorgraden på 180 poeng. Selv med enkel matematikk skjønner vi at den faglige dybdekunnskapen blir ulik.

Det er et paradoks at skolen ikke kan bruke lønn for å konkurrere med andre virksomheter om fagfolk det er rift om. Lønns- og arbeidsvilkår er et aktivt personalpolitisk virkemiddel i resten av samfunnet, også i offentlig sektor. Våre grupper, akademikerne, har forhandlet kollektivt og lokalt i kommunesektoren siden 2002. Unntaket er våre lektorer i skolen. Skolene må få økonomisk frihet til å sikre seg den kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. De må kunne belønne lærere som er dyktige til å undervise, tar ansvar og initiativ utover minimum, og som bidrar til kollegiets faglige utvikling. Dette er vanlige kriterier i resten av arbeidslivet og vil motivere lærere til fortsatt innsats.

 

Innlegget sto på trykk i Adresseavisen 25.03.13
 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
kompetanseundervisning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?