image-4
Arbeid

Stor misnøye med norsklektorenes arbeidssituasjon

- Skolen vil ikke kunne rekruttere og beholde verken norsklærere eller norsklektorer dersom ikke arbeidsforholdene blir bedre, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
AVRedaksjonen
07. juni, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Facebook-gruppa «Opprop om norsklærernes arbeidssituasjon» med 685 medlemmer har nå startet en aksjon hvor medlemmene sender brev til kunnskapsministeren hvor det bes om en ny totalvurdering av norsklærernes arbeidssituasjon.

3 ganger mer uten lønn
I brevet ber lærerne Kristin Halvorsen om å vurdere situasjonen og spørre seg om det er rimelig at en norsklærer har en vurderingsbyrde som er tre ganger større enn i andre fag uten å få mer igjen for det:

 ”Norskfaget har, som eneste fag i norsk videregående skole, 3 karakterer. Dette medfører en arbeidsmengde som overgår den man finner i fag det er naturlig å sammenlikne med – med god margin. Dette merarbeidet blir det på ingen måte kompensert for. Er det naturlig at norskfaget, som eneste fag, har tre karakterer?”

For stor arbeidsmengde faglig uforsvarlig
Norsk Lektorlag er bekymret for at arbeidsmengden norsklektorene har rett og slett blir for stor til at det er mulig å gjøre en faglig forsvarlig jobb. 

– Dagens arbeidstidsavtale fungerer dårlig fordi den fører til at skolelederne ”fyller opp” årsverkene uten å ta hensyn til alle de tidkrevende arbeidsoppgavene som er knyttet til vurderingsarbeidet. Verken KS eller Kunnskapsdepartementet har så langt vært villige til å bry seg med denne saken og skyver den i praksis ned på skolenivå, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

I forbindelse med rapporten fra Tidsbrukutvalget pekte Norsk Lektorlag på en svak ledelseskultur i skolen, der lederne stiller seg likegyldig til arbeidspresset for de ansatte. Tidsmessige konsekvenser av nye oppgaver kan først defineres dersom man allerede har en formening om tidsmessige konsekvenser av ”gamle” oppgaver, og dermed har en viss oversikt over situasjonen for den enkelte ansatte.

Økte dokumentasjonskrav og elevrettigheter
Norsklektorene har tradisjonelt hatt en stor arbeidsbyrde. Dette henger sammen med at faget er omfattende og har en rekke underdisipliner. I tillegg kommer at faget har tre standpunktkarakterer. Økte krav til dokumentasjon og flere elevrettigheter øker arbeidsbyrden svært mye for de lektorer og lærere som har mange elevgrupper og mange elever. Enkle regnestykker viser at et fullt årsverk etter tariffavtalen gir svært lite tid per elev.

– Norsk Lektorlag har i flere år forsøkt å få en ny arbeidstidsavtale i skolen, basert på prinsippet om Undervisningsoppdrag slik at problemene til norsklektorene – og andre – kunne synliggjøres og diskuteres i prosessen med fag-og timefordelingen på den enkelte skole. Dessverre har vi så langt kun fått støtte fra andre Akademikerforeninger i denne saken. Vi vil bruke oppropet på Facebook som argument i det videre arbeidet med saken. Oppropet viser at Norsk Lektorlag har hatt rett i at dagens arbeidstidsavtale ikke er god nok, sier Paulsen.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

Norskfaget og behov for forandring (Fra Lektorbladet nr 2-2010) (pdf)

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstidsavtaletidstyver

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...