Undervisningspersonalets arbeidstidsavtale (SFS 2213) er en egen avtale som er inngått mellom KS og de arbeidstakerorganisasjonene som organiserer undervisningspersonale. Avtalen regulerer arbeidstiden for undervisningspersonale i kommunal sektor (alle kommuner og fylker unntatt Oslo).
Virkning og virkningstidspunkt
Fra når begynner avtalen å virke?
Den nye arbeidstidsavtalen er inngått for to år, fra 1. januar i år til 31. desember 2023. Avtalen gjelder i praksis først fra kommende skoleår, altså 1. august 2022.
Det betyr at gjennomføringen av en eventuell ny arbeidstidsavtale ved den enkelte skole må fremforhandles i løpet av våren.
Økt kontaktlærerressurs i grunnskolen og økt tidsressurs i videregående skole får virkning først fra kommende skoleår.
Formål et med arbeidstidsavtalen
Hvorfor har vi en arbeidstidsavtale?
Arbeidstidsavtalen er en overordnet avtale som skal legge til rette for at undervisningspersonalet kan utføre sine arbeidsoppgaver på best mulig måte.
Hvordan sikrer avtalen at jeg får tid til å jobbe med undervisning?
I innledningen står det presisert at «Lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen både individuelt og i fellesskap».
Sier avtalen innledningsvis noe om partssamarbeid?
Avtalen tar utgangspunkt i at rektor og tillitsvalgte må ha et godt samarbeid. I innledningen står det at «Et godt og tillitsfullt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere er nøkkelen til en god praktisering av arbeidstidsavtalen».
Hvilken betydning har det at det er presisert i avtalen at undervisning er skolens kjerneoppgave?
I den forrige avtalen var det ikke presisert at undervisning er skolens kjerneoppdrag. Slik vi leste den tidligere innledningen til avtalen, var samarbeid og ledelse vektlagt i større grad enn undervisning. Den nye innledningen legger premisser for arbeidet og for de lokale forhandlingene. I den står det «Skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning».
Arbeidstidens organisering
Hva menes med «en mer fleksibel arbeidstidsordning»?
Det betyr at de lokale parter har større handlingsrom for å lage lokale arbeidstidsavtaler. Tidligere var rammene for lokale arbeidstidsavtaler ganske strenge, men nå åpnes det blant annet for at oppgavene kan styre hvor og når man kan utføre arbeidet. Det står uttrykkelig i innledningen til avtalen at «Hvor og når lærerne gjør sitt arbeid utenom undervisningen, avhenger av arbeidsoppgavenes art og hva som er hensiktsmessig for å løse skolens oppdrag».
Hva menes med «planfestet arbeidstid»?
Begrepet «arbeidstid på skolen» er i den nye avtalen erstattet med begrepet «planfestet arbeidstid». Det er arbeidstiden som planfestes, ikke hvor arbeidsoppgavene skal utføres. Rammene til den planfestede arbeidstiden er videreført. Tvisteløsningen er fremdeles 1150, 1225 og 1300 timer på hhv vgs, ungdomsskolen og barnetrinnet, men dersom partene på den enkelte skole blir enige, kan den planfestede arbeidstiden endres.
Er bestemmelsene om overtid i arbeidstidsavtalen endret?
Nei. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/ plan, eller oversikter/ planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.
Lokale forhandlinger
Går lokale arbeidstidsforhandlinger som før?
Ikke nødvendigvis. Det som er nytt, er først og fremst at du som tillitsvalgt må kreve forhandlinger. Vi anbefaler våre tillitsvalgte å kreve forhandlinger om skolens arbeidstidsordning så tidlig som mulig, slik at arbeidsgiver kan legge inn forhandlingene i planleggingen av året. Forhandlingene bør foregå på vårsemesteret som før.
Hva kan jeg som tillitsvalgt forhandle om?
Du kan forhandle om arbeidsårets lengde, det vil si at du kan forhandle om flere enn 6 planleggingsdager. Du kan samtidig drøfte innholdet i planleggingsdagene. Videre kan du forhandle om planfestet arbeidstid.
Den forrige arbeidstidsavtalen hadde et strikt regime med tabeller og timer, men den nye avtalen har et mye mer fleksibelt system, der man kan forhandle seg fram til mange mulige arbeidstidsordninger. Dersom man ikke blir enige, er tvisteløsningen som før: 1150 timer planfestet arbeidstid i videregående skole, 1225 på ungdomsskolen og 1300 på barnetrinnet.
Hvem skal forhandle avtalen lokalt?
Det gjør rektor og de tillitsvalgte på skolen. Hvis en part har bedt om forhandlinger, skal det forhandles og alle parter skal være med. Det skal forhandles på skolenivå.
Livsfasetiltak
Er det gjort endringer i arbeidstidsavtalen når det gjelder livsfasetiltak?
Nei, det er ikke gjort endringer i ordningen, annet enn at den tidligere overgangsordningen er bortfalt, ettersom de som kunne benytte denne nå allerede er i gang med livsfasetiltakene.
Kontaktlærer- og andre ressurser
Hvordan er kontaktlærerressursen endret?
Det er bare gjort konkrete endringer på kontaktlærerressursen i grunnskolen. Selve ressursen er lik, men dersom man har ansvar for flere enn 21 elever, vil ressursen øke.
Hva er endringen i tidsressursen i grunnskolen?
Tidsressursen skal som tidligere brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer og/ eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer som tidligere. Det som er nytt i avtalen er at den enkeltes undervisningsbyrde også kan lettes ved å øke lærertettheten, og at det ikke kreves partsenighet.
Hvorfor er ikke kontaktlærerressursen økt i videregående skole?
I forhandlinger må man gi og ta. Arbeidsgiver var ikke villige til å øke kontaktlærerressursen i videregående skole. Da måtte vi se på avtalens helhet og vurderte at det var bedre enn tidligere avtale, ettersom tidsressurspotten i videregående skole er bedret. Denne kan brukes til å øke kontaktlærerressursen i videregående skole.
Hva er nytt med tidsressurspotten?
Tidsressurspotten i videregående skole er økt, så det blir en større pott med tid å drøfte. Det er viktig at tillitsvalgte er med i drøftingen om fordelingen av potten på et tidlig tidspunkt. Som hovedregel skal tidsressursen brukes til å lette lærerens undervisningsbyrde. Dette kan nå endres av rektor ved å øke lærertettheten. Tidligere krevdes det partsenighet, men da sto det også at «personaltettheten» kunne økes. Nå sikres det at det brukes kvalifiserte lærere.
Årsrammen
Er det gjort noen endringer med årsrammene?
Nei, årsrammene er de samme som før
Kartlegging
Er det noe annet man kom fram til i forhandlingene?
Ja, partene er enige om at de sammen skal bestille et forskningsarbeid som skal kartlegge skoler som praktiserer avtalen på ulike måter. Prosjektet skal også se på hvordan lokale forhandlinger på skolenivå fungerer, samt hvordan arbeidstidsavtalen praktiseres i ulike skoleslag.
Opplæring i avtalen
Vil jeg som tillitsvalgt få opplæring i avtalen?
Ja, vi i Norsk Lektorlag vil sørge for at våre tillitsvalgte får opplæring i arbeidstidsavtalen. Vi jobber nå med et kursopplegg. Det vil også foregå fellesskolering med alle partene.