image-7
Arbeid

Sementerer en dårlig ordning for etterutdanning

Den nasjonale ordningen for etterutdanning er dårlig for både lektorene og skolen. Den nye forskriften for tilskuddsordning sementerer en etterutdanningsordning med store mangler, mener Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
25. februar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Dagens desentraliserte ordning for kompetanseutvikling (Dekom) svarer ikke til lektorenes behov for etterutdanning. Norsk Lektorlag har vært kritiske til en slik etterutdanningsordning helt siden ideen ble presentert i stortingsmeldingen «Lærelyst» fra 2017.

Lektorlaget advarte mot innretningen av ny ordning allerede før den ble sendt på høring, og foreslo forbedringer i finansieringsordningen i selve høringen.

Lektorlagets hovedinnvendinger mot etterutdanningsordningen er:

  1. Det stilles ikke krav om kvalitetssikring, målretting eller at tiltakene er basert på forskning
  2. Det er ikke avklart hva «kollektiv kompetanse» er
  3. Lektorer og lærere ved en skole har individuelle etterutdanningsbehov som ikke nødvendigvis kan møtes med felles kompetanseutviklingstiltak

Ordningen Dekom skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører kompetanseutviklingstiltak på sine skoler. Staten gir penger til skoleeiere, universiteter og høyskoler via statsforvalteren. Fylkene har samarbeidsforumer med representanter fra lærerorganisasjonene, skoleeier og universiteter og høgskoler. Disse forumene sender statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) en innstilling om hvordan pengene skal fordeles, hvilke tiltak som prioriteres og hvem som skal delta. Målet er «styrket kollektiv kompetanse».

Lektorer og lærere på den enkelte skole kan melde fra om kursønsker til sin tillitsvalgt, leder eller rektor som skal ta med seg dette videre til skoleeier og/eller hovedtillitsvalgt. Siden det ikke er noen fast prosedyre for dette, kan dette variere fra sted til sted.

Etterutdanning må være kvalitetssikret, målrettet og relevant

– Lektorlaget mener etterutdanningstilbudene må være tilstrekkelig kvalitetssikrede, målrettede og relevante. Det bør dessuten være et krav at etterutdanningstiltak skal være kvalitetssikret og forskningsbasert for å få offentlig tilskudd. Dessverre stilles det ikke slike krav i denne ordningen, sier Rita Helgesen, leder i Lektorlaget.

Lektorlaget mener tilskudd bør gå til etterutdanningstiltak som gir økt kunnskap om emner tilknyttet fagfornyelsen, spesielt i de nærmeste årene. Fagfornyelsen krever at pedagogisk ansatte også får nødvendig, tilpasset og relevant etterutdanning. Det ruster skolene for oppdatert undervisning i de nye emnene som fagfornyelsen rommer.

Hva er «kollektiv kompetanse»?

Lektorlaget mener lokal kompetanseutvikling må være målrettet mot fag og kollegiegrupper. Dersom kompetanseutviklingen skal være relevant og faglig, kan den ikke favne hele kollegiet.

Tilskuddsordningens mål er imidlertid formulert som «styrket kollektiv kompetanse i skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole». I forskriften, som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. januar, er ett av kjennetegnene på måloppnåelse at «skoler har gjennomført skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling».

I kriteriene for tildeling av midler står det at midlene skal brukes til skolebasert kompetanseutvikling, uten at dette begrepet defineres nærmere enn at «tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler skolen».

Lektorer og lærere har ulike etterutdanningsbehov

Lektorlaget anbefalte i sin høringsuttalelse at det utvikles ulike etterutdanningsordninger for ulike målgrupper, slik at en lettere kan skreddersy tilbudene. Tilskuddsordningen rommer både regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagene, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole, samt kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

-Hvis ordningen skal omfatte så mange ulike yrkesgrupper, med alt fra lærere til ledere til «andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet», og alt fra barnehage til videregående, risikerer vi at den faglige relevansen på etterutdanningstilbudet eller kurset, blir sterkt redusert, sier Helgesen.

For lang vei mellom faglærere og beslutningstager

Hvert fylke skal ha ett eller flere samarbeidsfora for etterutdanningsordningen. Forumene skal ha representanter fra lærerorganisasjonene, skoleeier og universiteter og høgskoler. Det er forumene som sender statsforvalteren en innstilling om hvordan midlene skal fordeles, hvilke tiltak som prioriteres og hvem som skal delta. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) bestemmer hvordan midlene skal fordeles.

Norsk Lektorlag har bedt om at det lages separate samarbeidsforum for grunnskole og videregående opplæring.

– I denne ordningen har det blitt for mange lag mellom beslutningstakerne og skoleeier og faglærere. Man risikerer at statsforvalteren gir tilskudd til kurs som faglærere ikke opplever som nyttige. Vi har fått en del tilbakemeldinger om at kurs eller «kompetanseutviklingstiltak» i denne ordningen rett og slett oppleves som tidstyver, fordi innholdet er så lite relevant, sier Helgesen.

Lektorlaget har foreslått at det lages en database over lokale kompetanseutviklingsbehov. Den kan universitets- og høgskoles fagmiljøer bruke til å skreddersy etterutdanningstilbud til, slik at tilbudene enklere kan den reelle etterspørselen. Det vil gi mer relevante kurstilbud.

FAKTA

SVAR

I dag er den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling (kjent som DEKOM eller DEKOMP) den eneste nasjonale etterutdanningsordningen. Tilskuddsordningen skal øke kompetansen og kvaliteten i skoler, kommuner/fylkeskommuner, og universiteter og høgskoler. Målgruppene for tiltakene er både lærere, ledere og andre ansatte, og andre som bidrar i kvalitet i tilbudet til barn og unge. Hensikten er å styrke kollektiv kompetanse i skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole. Det er samarbeidsforum i fylkene som prioriterer hvordan midlene skal fordeles, ut fra lokale behov.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
etterutdanningkompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...