image-4
Utdanning

Ros til kunnskapsministeren

Leder i Norsk Lektorlag er fornøyd med at Kristin Halvorsen vil skjerpe kravene til undervisningskompetanse. – Dette er et prinsipp vi lenge har kjempet for, sier Gro Elisabeth Paulsen.
AVRedaksjonen
21. oktober, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Kunnskapsdepartementet har kommet med forslag om å skjerpe kravene til lærernes kompetanse. Hvis forslaget blir en realitet, vil kompetansekravene ikke bare være knyttet til tilsettingen, men til de fagene lærerne underviser i. Dette er en konkretisering av undervisningskompetanse som Norsk Lektorlag lenge har argumentert for.

– Jeg er glad for kunnskapsministerens forslag og for at vi nå kan få gjennomslag for en av våre viktigste skolepolitiske kampsaker – nemlig at kompetansekrav må knyttes direkte til undervisningsfagene.  Vi opplever alt for ofte at lærere blir satt til å undervise i fag der de har for dårlig kompetanse, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. 

Paulsen mener at kunnskapsministeren ikke går langt nok når det gjelder selve kompetansekravene, men at forslaget er et skritt i riktig retning.
– Det viktigste i dette forslaget er prinsippet om at kompetanse skal knyttes til undervisning. Når det gjelder antallet studiepoeng og innholdet i disse studiepoengene må det innebære en reell kvalitetsheving for alle fag og trinn, understreker Paulsen.

Et viktig prinsipp
Regjeringens forslag om kompetansekrav er:
Videregående skole: Krav om 60 studiepoeng for å undervise i de enkelte fag
Ungdomstrinnet: Krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng for andre fag.
Barnetrinnet: Krav om 30 studiepeong for å undervise i norsk/samisk og matematikk.

– Skjerpede krav til lærernes formelle kompetanse vil styrke elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevenes resultater, sier Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Hun viser til at kravene har sammenheng med den nye grunnskolelærerutdanningen, og at de er i tråd med det som ble varslet i stortingsmeldingen Læreren – rollen og utdanningen
 
Skeptisk til unntaksmuligheter
Kunnskapsministeren foreslår at det må gjøres visse unntak og tilpasninger for at forslaget skal være praktisk gjennomførbart for dagens lærere og skoleeiere. Kravet skal blant annet ikke gjelde dagens lærere som har utdanning fra tidligere, og det kan gjøres unntak for skoler med små ungdomstrinn eller særlig vanskelig rekrutteringskrav. Gro Elisabeth Paulsen er skeptisk til at det legges opp til såpass mange tilpasningsmuligheter.

– Jeg er redd det på denne måten vil gå unødvendig lang tid før alle skoleeiere sørger for å ha oppfylt kompetansekravene til undervisning. Vi må ikke komme i en situasjon der unntak blir regelen, understreker hun.

– Alle utsettelser rammer dagens elever, og disse må Kristin Halvorsen ta større hensyn til. Dagens elever har ikke tid til å vente på en kvalitetsheving som kommer når de er ferdig på skolen. Derfor trenger vi tiltak som virker nå. Skoleiere som har tillatt svak kompetanse i sine skoler, vil nok oppleve dette som ubehagelige krav, men hensynet til elevene må veie tyngst, sier Paulsen.

Forslagene om nye kompetansekrav sendes nå ut på høring.
 

Relaterte saker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.