image-9
Arbeid

Påvirk ditt parti!

Nå lager de politiske partiene nye programmer som styrer hva Stortinget skal vedta. Norsk Lektorlag snakker med alle partier, og oppfordrer politisk aktive medlemmer til å påvirke i sitt parti.
AVRedaksjonen
07. oktober, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Lektorlag mener de to viktigste grepene for å sikre alle elever kompetente og faglig oppdaterte lærere er:

  • en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav for å undervise, og
  • å gi alle lærere rett til faglig oppdatering.

– Det er stor enighet om at gode lærere er avgjørende for en god skole. Alle elever trenger kompetente og oppdaterte lærere. Likevel har Norge lave kompetansekrav for å undervise og for svake systemer for etter- og videreutdanning, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Du kan påvirke politikken

Norsk Lektorlag er vedtektsfestet partipolitisk uavhengig. En egen undersøkelse har vist at også medlemmene våre fordeler seg jevnt på de ulike politiske partiene.

LEKTORENES STORTING: «Lektorene skiller seg ut, de er den første gruppen som fremkommer genuint nøytral», uttalte Frank Aarebrot da han undersøkte læreres partivalg for Nordiske mediedager (2016). Svarene viste at våre medlemmers politiske syn fordeler seg jevnt over alle partier. Grafikk: Bøk

Norsk Lektorlag har sendt skriftlige forslag og deltatt på møter i de politiske partienes programarbeid. Nå oppfordres alle politisk aktive medlemmer til å ta i bruk Lektorlagets utdanningspolitiske program i de demokratiske prosessene i partiene som nå vedtar nye partiprogram. For det er partiprogrammene som styrer hvilken politikk representantene tar med seg inn i Stortinget og regjeringen.

– Uansett hvilket politisk parti du er engasjert i, har Norsk Lektorlag god politikk på skole- og utdanningsfeltet som kan brukes i arbeidet med partiprogrammet. Vi har løftet opp noen hovedsaker, men her kan selvsagt hele Lektorlagets utdanningspolitiske program tas i bruk, sier Rita Helgesen.

Flere politiske partier har allerede lagt frem førsteutkastet til nytt program. Til våren følger landsmøtene der politikken vedtas før stortingsvalget 13. september 2021.

– Jo tidligere man kan påvirke, jo større sjanse har man for å få inn god skolepolitikk. Toget går egentlig nå, påpeker Helgesen.

Lektorlagets forslag til partiene

Om kompetente lærere:

  • Sikre åpenhet om læreres fagkompetanse ved hver enkelt skole.
  • Innføre en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav for undervisning i alle fag, og på alle trinn, der kompetansekravene tilsvarer fagets nivå i skoleløpet.
  • Sørge for at eksisterende fagkompetanse hos skolens lærere tas i bruk til beste for elevene. Hva som er relevant undervisningskompetanse, må sikres i nasjonale retningslinjer.

Om faglig oppdaterte lærere:

  • Gi alle lærere rett og plikt til årlig faglig relevant etterutdanning, og rett til relevant videreutdanning minst hvert femte år.
  • Gi lærere som må undervise i fag der de mangler fordypning rett til tilbud om nødvendig videreutdanning innen ett år.
  • Gi lærere et etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet som kan kombineres med jobben som lektor eller lærer.
  • Etablere en egen ordning for kompetanseutvikling for lektorer som jobber i videregående skole.

Hvorfor foreslår Lektorlaget dette?

Åpenhet

Norsk Lektorlag har avdekket store forskjeller i hvilken åpenhet skolene har om lærernes faglige fordypning. En undersøkelse i befolkningen viser at 6 av 10 vil ha åpenhet om dette. Hvordan kan du vite om engelsklæreren din har studert engelsk, hvis skolen bare oppgir «undervisningspersonale» for alle ansatte?

Langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav

Norsk Lektorlag mener en forpliktende langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav for å undervise er nødvendig for å sikre alle elever kompetente lærere. Det hjelper lite at alle politiske partier er enige om at læreren er viktig, hvis det ikke følges opp med konkrete kompetansekrav.

Lærere i grunnskolen bør ha minst ett års faglig fordypning (60 studiepoeng) i undervisningsfaget. Lærere som underviser i programfag i videregående bør ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget, og på sikt bør dette gjelde alle undervisere i videregående. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette. Lektorlaget har også programfestet at dagens regel i videregående om 60 studiepoeng på sikt også bør gjelde lærere ansatt før 2014.

Ta i bruk relevant kompetanse

Norsk Lektorlag har en rekke eksempler på lektorer både med mastergrad og doktorgrad som ikke får undervise i fagene de har studert. Da kan elevene møte en musikklærer der fagbakgrunnen er å ha spilt i skolekorps som barn, eller en mat og helse-lærer som har hatt sommerjobb på gatekjøkken. De samme lærerne har mastergrad i andre fag, men får ikke undervise i dem.

– Rektor har stort skjønn til å vurdere hva som regnes som relevant undervisningskompetanse. Dessverre ser vi alt for mange eksempler på at fagkompetanse i personalet ikke blir utnyttet, sier Helgesen.

Inntil man har fått på plass kompetansekrav i resten av skolefagene, mener hun det er viktig å få nasjonale retningslinjer som sikrer at elevene får nyte godt av kompetansen som finnes på skolen.

Faglig oppdatering krever forpliktelse

Norsk Lektorlag er bekymret for læreres reelle mulighet for nødvendig faglig oppdatering gjennom etter- og videreutdanning.

Ifølge opplæringsloven skal skoleeier ha et system som gir undervisningspersonale nødvendig kompetanseutvikling. Videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet har stor oversøkning, og det er store mørketall: Bare 9% av Norsk Lektorlags medlemmer svarer at de har fått videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, og 70% svarer at de får søknaden nedprioritert av skoleeier.(Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse november 2019, N=1179)

Norsk Lektorlag har bedt kunnskapsministeren gjennomføre et landsomfattende tilsyn med systemet for kompetanseutviklingen skoleeier skal ha. Lektorlaget etterlyser også landsomfattende og systematisk informasjon om læreres behov for etter- og videreutdanning, og hva de faktisk får. Vi må vite i hvilken grad tilbudet fra Dekomp, kompetanse for kvalitet og andre ordninger svarer til behovet, og trenger en samlet oversikt om lokale skoleeieres prioriteringer.

Skal alle elever få oppdaterte lærere, mener Norsk Lektorlag at kompetansereformen for arbeidslivet også må gi akademikere, lektorer og lærere rett til faglig oppdatering, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvilken skoleeier de har.

Bildet er fra åpningen av Stortinget høsten 2020. Foto: Stortinget

se mer innhold fra kategorien

ArbeidLønnUtdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...
Arbeid
Digitalisering må støtte god opplæring
Regjeringen skal lage en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Digitalisering må være et middel for å få høy kvalitet i opplæringen, ik...
Arbeid
Vanskelig vurdering i vår
Avlyst eksamen og ingen fraværsgrense gir utfordringer i klasserommet og i vurderingsarbeidet. – Det kan bli mye ekstra jobb for lærere og lektorer fram mot sommeren, sier Helle Christin Nyhuus, leder...