image-2
Arbeid

Nye krav i skolen fordrer en ny arbeidstidsavtale

Kunnskapsløftet medfører større vekt på individuell oppfølging av elevene og på dokumentasjon av oppfølging. - Arbeidsmengden knyttet til faglig oppfølging av hver enkelt elev har økt og øker betraktelig. Dette må en ny arbeidstidsavtale ta høyde for, mener leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
AVRedaksjonen
15. oktober, 2009
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i kommunesektoren er i gang. Norsk Lektorlag har i samarbeid med Akademikerne foreløpig lagt fram to krav, det siste av dem som et svar til det første tilbudet fra KS.

 Forsvarlig tid til faglig arbeid
leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen– Norsk Lektorlags medlemmer har dårlig erfaring med den fragmenterte undervisningstimetellingen som dessverre har blitt et resultat av gjeldende arbeidstidsavtale. Vi ønsker en avtale som sikrer den enkelte lærer forsvarlig tid til å gjennomføre et kurs. Økte forventninger til individuell oppfølging av elevene gjør at regulering av arbeidsbyrde også må baseres på elevtall, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

Kunnskapsløftet styrer utviklingen i skolen
Norsk Lektorlag ønsker å bidra til at skolen utvikles i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet.

En rekke av de stortingsmeldingene som ligger til grunn for Kunnskapsløftet, peker på lærerens sentrale rolle for elevenes læringsutbytte, og på at lærere med høy faglig kompetanse er helt nødvendige. Dette betyr at organisering av undervisningen må gjøres slik at elevene får undervisning av lærere med kompetanse i fagene.

Vi ønsker derfor en arbeidstidsavtale som støtter opp under faglærersystemet, og som kan løse de utfordringene vi ser, spesielt i videregående skole og i ungdomsskolen. 

Sentralt fastsatt minsteressurs: Undervisningsoppdrag
Norsk Lektorlag ønsker at dagens bestemmelse om arbeidsplaner skal følges bedre opp, og at arbeidsplanene skal bygges opp avundervisningsoppdrag.

Hvert undervisningsoppdrag tildeles arbeidstimer avhengig av fagets kompleksitet, vurderingsansvar og elevgruppen(e)s størrelse og sammensetning.

Både undervisningstid og disponibel arbeidstid skal angis i klokketimer.

Ved oppsettet av lærers arbeidsplan for en periode skal det framgå

  • hvilke undervisningsoppdrag lærer har ansvaret for
  • periodens varighet
  • samlet undervisningstid
  • samlet arbeidstid som del av årsverket

Baseres på de nasjonale læreplanene
Samtlige skoler må basere undervisningstilbudet på de nasjonale læreplanene. Oppgavene som følger av å gi et faglig forsvarlig undervisningstilbud vil være det samme over hele landet. Dette er bakgrunnen for at Norsk Lektorlag mener vi trenger en sentral avtale som sikrer minsteressurs til undervisning i fag, tilsvarende dagens årsrammer.
Dette utgjør en sikringsbestemmelse som gir trygghet for at verken skole eller enkeltlærere presses til urimelig stor belastning, særlig ved trang økonomi.

Sentrale sikringsbestemmelser gir den enkelte rektor og skoleeier et godt mål for hvor mye lærerressurser man minst ha for å dekke de undervisningsoppgavene som pålegges gjennom nasjonale styringsdokumenter. 

Forutsigbarhet viktig for rekruttering
Sentralt fastsatte minsteressurser for undervisning i fagene er også meget viktig for den enkelte lærer. Det gir et minstemål av forutsigbarhet i forhold til det faglige ansvaret man påtar seg som lærer, noe som styrker lærers faglige autonomi og gjør yrket attraktivt. Det gir også forutsigbarhet for søkere til læreryrket hvis de vet at yrket har felles verneregler uansett hvor i landet man søker stilling. 

Lokal vurdering av arbeidsbyrden
Årsrammene for undervisning (såkalt leseplikt i fagene) ble i sin tid fastsatt da elevenes rettigheter til individuell oppfølging var svakere enn i dag. I dag er det nødvendig å bruke elevtall, i tillegg til undervisningstimetall, som grunnlag for å beregne arbeidsbyrde. Denne utfordringen må ivaretas gjennom gode lokale prosesser når lærernes arbeidsplaner settes opp på den enkelte skole, og Norsk Lektorlag vil styrke dette punktet i avtalen.

– Vi får ikke tillit til lokale prosesser hvis ikke den sentrale avtalen blir klarere og sikrer minsteressurser til undervisning i fagene. Dette håper vi at KS vil forstå, sier Paulsen.

Lokalt arbeidsgiveransvar
Norsk Lektorlag ønsker skoleledere som er seg bevisst det personalansvaret de har. Tydelig ledelse innebærer både å fordele oppgaver og å fordele arbeidstidsressurser som står i forhold til de samme oppgavene. Skoleledere som deler ut oppgaver, men ikke er villige til forpliktende vurderinger av hvor mye tid som skal legges i oppgaven, skaper utrygghet.

Norsk Lektorlag krever en arbeidstidsavtale som både har en sentralt avtalt minsteressurs knyttet til undervisning i faget, og som også pålegger lokal arbeidsgiver å legge til tilleggsressurser når elevtall eller pedagogiske forhold tilsier det. En ny og klarere arbeidsavtale som får tidsfaktorene opp på bordet, vil avklare skolelederrollen i en slik prosess. Arbeidsplaner som fokuserer på tidsbruk knyttet til undervisningsoppdrag, vil gi skolens kjerneoppgaver den sentrale plassen de bør ha.

Skolens omdømme som arbeidssted
Norsk Lektorlag mener at rekrutteringen til undervisningsstillinger, særlig i videregående skole, avhenger at skolen får et bedre omdømme som arbeidsplass. For å bidra til dette må undervisningspersonale over hele landet få arbeidsplaner som gir ryddige og forutsigbare arbeidsforhold. Gitte arbeidsoppgaver må stå i et rimelig forhold til disponibel arbeidstid. Slik kan en ny arbeidstidsavtale legge til rette for økt kvalitet i skolen.

 Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstidsavtale

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...
Arbeid
Digitalisering må støtte god opplæring
Regjeringen skal lage en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Digitalisering må være et middel for å få høy kvalitet i opplæringen, ik...
Arbeid
Vanskelig vurdering i vår
Avlyst eksamen og ingen fraværsgrense gir utfordringer i klasserommet og i vurderingsarbeidet. – Det kan bli mye ekstra jobb for lærere og lektorer fram mot sommeren, sier Helle Christin Nyhuus, leder...