Ny SFS 2213 (pdf) (1.8.2015-31.12.2017)
Viktige elementer i ny avtale:
- Sentrale elementer i arbeidstidsordningen er videreført fra dagens avtale. Lærerens totale årsverk er fortsatt 1687,5 timer
- Arbeidsårets lengde fastsettes etter lokale forhandlinger. Utgangspunkt er elevenes skoleår pluss seks dager.
- Arbeidstid på skolen (tilstedeværelse) forhandles på den enkelte skole
- Dagens overtidsregler og godtgjøring for vikartimer opprettholdes
- Nyutdannede lærere får redusert undervisningstid med 6 prosent det første skoleåret
- Seniortiltakene er endret, og fjernes for 55- og 56-åringene født etter 1962. 57-åringene får redusert undervisningstid med 6 prosent (tidligere 5,8 prosent).
Spørsmål og svar til ny SFS 2213:
Arbeidsårets lengde
– Blir lærerens arbeidsår lenger?
Det er i praksis ingen endring fra gammel til ny avtale på dette punktet. Arbeidsårets lengde skal fastsettes etter forhandlinger mellom partene. Kommunen/fylket avgjør, etter drøftinger med hovedtillitsvalgte, om disse forhandlingene skal foregå på skolenivå eller på kommune-/fylkesnivå. Hvis lokale parter ikke blir enige om arbeidsårets lengde, sier den nye avtalen at det blir "sentrale bistandsforhandlinger", det vil si lokale forhandlinger med bistand fra sentrale parter.
Det er viktig å merke seg at arbeidsårets lengde er noe annet enn arbeidstid på skolen (tilstedeværelse). Arbeidsårets lengde er knyttet til elevenes skoleår i den enkelte kommune/fylkeskommune.
– Kan det med den nye avtalen bli endring i antallet planleggingsdager?
Den nye avtalen overlater til de lokale parter å avtale antall planleggingsdager. Det betyr at det kan bli endringer hvis man lokalt er enige om det.
De faktiske behov for planleggingsdager bør være grunnlaget for hvor mange dager man avsetter til dette.
Avtalen sier at partene lokalt sammen skal fastsette arbeidsårets lengde med utgangspunkt i elevenes skoleår + 6 dager. I tillegg kan partene på skolenivå avsette inntil 4 dager, hvis man er enige om det.
Arbeidstid på skolen
– Vil lærerne få mer bundet arbeidstid på skolen med den nye avtalen ?
Bare hvis lærerne går med på det lokalt. Arbeidstiden på skolen skal fastsettes ved partsenighet på skolen, og dette gir lærerne og deres tillitsvalgte økt innflytelse over løsningene på den enkelte skole. Ved enighet er det mulig å øke antall timer på skolen, men det er også mulig å redusere timetallet.
I avtalen er det satt opp forslag til tre ulike modeller for hvordan man kan avtale arbeidstid på skolen. Én av dem er en videreføring av dagens ordning. Det står i avtalen at partene blant annet skal ta utgangspunkt i lærernes fysiske arbeidsforhold når det gjøres avtaler for tilstedeværelse.
– Hva om partene på skolen ikke blir enige ?
Hvis partene på skolen ikke blir enige, sendes tvisten til partene i kommunen/fylkeskommunen. Hvis disse ikke blir enige, så gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen, men dette resultatet kan ikke ligge under minimumsmodellen (1150/1225/1300).
– I den nye avtalen står det at dersom partene på skolen ikke kommer til enighet angående mer bunden tid, sendes saken inn til fylkesnivå. Sett at jeg som tillitsvalgt er uenig med rektor på vår skole og saken går videre til fylkesnivå, – kan jeg da risikere at de som forhandler på fylkesnivå blir enige, og at det da blir mer bundet tid på vår skole ?
I prinsippet kan det på kommune-/fylkesnivå forhandles fram et resultat som organisasjonene på skolenivå ikke er fornøyde med. Vi vil imidlertid oppfordre våre hovedtillitsvalgte til å ha et nært samarbeid med de skolene de forhandler for, slik at skolenes stemme også vil bli hørt på fylkesnivå.
– Tillitsvalgte i Norsk Lektorlag skal delta i forhandlinger på skolen om arbeidstid. Vil tillitsvalgte fra ulike organisasjoner ha like mye de skulle ha sagt uavhengig av hvor mange medlemmer de representerer?
Ja, som tillitsvalgt har du forhandlingsrett og i forhandlinger skal alle være enige før man har et resultat. Forhandlinger er ikke et flertallsvedtak. Det spiller ingen rolle hvor mange medlemmer du forhandler på vegne av. Imidlertid vil man med en liten gruppe i ryggen noen ganger velge å godta en avtale som ikke er helt slik man ideelt sett ønsker seg fordi man ikke har nok gjennomslagskraft til å få de andre partene i forhandlingene med seg. Man kan alternativt velge å la tvisten gå til kommune-/fylkesnivå slik at beslutningen tas av partene der.
Vikartimer
-Får vi overtidsbetalt for vikaroppdrag?
Ja, overtidsbestemmelsene er uforandret.Forutsatt at du har fylt opp 100 % stilling skal du ha overtidsbetalt for vikartimer.
Livsfasetiltak: Juniorressurs
– Jeg avsluttet min pedagogiske utdanning våren 2014 og er nå fast ansatt i skolen. Jeg har tolket avtalen slik at jeg i henhold til den har krav på reduksjon i min 100 % stilling fordi jeg nettopp har avsluttet PPU. Stemmer det?
Ny SFS 2213 vil gjelde fra 1.8.2015. Det er altså ingen juniorressurs for skoleåret 2014/15. Fra neste skoleår har nyutdannede rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Nyutdannede lærere disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.
Livsfasetiltak: seniorressurs
– Jeg ser at seniorressursen er blitt endret fra 55 år til 57 år. Hvordan berører det meg? Jeg fylte 55 år nå i juni 2014.
Du har rett i at i den nye arbeidstidsavtalen er seniorressursen endret fra 55 til 57 år. Det er imidlertid slik at den nye arbeidstidsavtalen ikke trer i kraft før 1.8.2015, derfor vil det ikke påvirke deg dette skoleåret.
Fra neste skoleår, når ny avtale gjøres gjeldende, kan de som er født i 1962 eller tidligere velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Når du først har foretatt et valg mellom ny og gammel ordning, så blir det valget bindende. Med andre ord, du har da etter avtalen ikke mulighet til å velge på nytt.
-Hva er forskjellen på ny og gammel ordning når det gjelder seniorressurs. Hvilken bør jeg velge?
Lærer født i 1962 eller tidligere kan velge ny eller gammel ordning. Hvis du følger gammel ordning, får du redusert undervisning med 5,8 % fra 55 år, og 12,5 % fra 60 år. Du kan bli gitt andre oppgaver i stedet. Forutsetningen er at du opplever en lettelse i arbeidssituasjonen.
Hvis du velger ny ordning, får du redusert undervisningen med 6 % fra 57 år og 12,5 % fra 60 år. I den nye avtalen står det tydelig at «Lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet». Dette er en forbedring for de over 60 år.
Tidsressurspott
– Er det noen endringer i tidsressurspotten?
Nei, det er ingen endringer i potten, men det er nå presisert at potten skal gå til lettelse av undervisning og ikke arbeid generelt.
Musikk- og kulturskolen
– Jeg jobber i en kulturskole som musikklærer. Blir det noen endringer i min arbeidstid ?
Nei, med mindre annet avtales lokalt, gjelder fram til 30.04.2016 som et utgangspunkt en arbeidstid på musikk- og kulturskolen på 1300 timer. I denne tiden ligger et undervisningsomfang på inntil 741 klokketimer.
Relaterte lenker:
- NLL Et vendepunkt for skolen
- Streik i KS-området (informasjonsside med alle nettsaker og materiell tilknyttet streik) (30.06.-1.9.2014)
- Tariffoppgjøret i KS-området (informasjonsside med alle nettsaker og krav/tilbud)
Relaterte dokumenter:
- Vedr. henvendelse om utdanningspolitiske rammebetingelser (PDF, 792KB)Svarbrev fra Røe Isaksen (pdf) (02.09.14)
- Utdanningspolitiske rammebetingelser i kommunal sektor (PDF, 1MB). Brev til regjeringen ved Røe Isaksen (pdf) (31.08.14)