image-0
Utdanning

Norsk Lektorlag leverte 17 høringssvar til nye læreplaner i Fagfornyelsen

18. juni var siste sjanse for å påvirke nye læreplaner for alle skolens gjennomgående fag. Norsk Lektorlag har levert høringssvar i 16 fag i tillegg til en overordnet høringsuttalelse til Fagfornyelsen, som er navnet på oppdateringen av Kunnskapsløftet. Lektorlagets fagutvalg har fortsatt mange kritiske bemerkninger og forslag til siste utkast.
AVRedaksjonen
28. juni, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

NORSK LEKTORLAG HAR fulgt arbeidet med fagfornyelsen tett over flere år, og har bidratt med mange innspill – fra detaljer i fagenes læreplaner til råd om prinsipper for fornyelsen.

– Det har vært en seig, men viktig kamp for fagenes plass i skolen i fagfornyelsen, sier Rita Helgesen. Hun mener Norsk Lektorlag var helt sentral i arbeidet med å ta Ludvigsen- utvalgets teoretiske og vidløftige vyer om ulike kompetanser i skolen ned på jorda.

– Vi har erfart stadige omkamper der ulike aktører har tatt til orde for å vurdere elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter, på tross av entydige vedtak fra regjering og Storting. Vi har hele tiden stått hardt på at fagene må stå i sentrum når vi skal fornye skolefagene for fremtiden, sier hun.

Norsk Lektorlags overordnede høringssvar er oppsummert i tretten punkter:

Oppsummering

Norsk Lektorlags overordnede høringsuttalelse til fagfornyelsen
(se fullstendig høringsuttalelse og høringssvar for skolefagene) 

  1. Fagfornyelsen skal bygge på fagenes egenart. Kompetansemålene må være tydelige og knyttes til konkret innhold i faget.
  2. Verdiløftet i skolen skjer gjennom fagene, sentrale verdier må innarbeides i kompetansemålene.
  3. Læreplanene må ha tydelige kompetansemål for å sikre god vurdering og måloppnåelse. Kompetansemål som å prøve ut, eksperimentere eller uttrykke opplevelser må fjernes
  4. Vurderingstekstene i læreplanen må respektere Kunnskapsløftets prinsipper om metodefrihet.
  5. Vi ønsker mer konkrete kompetansemål. Utydelighet i læreplanene vil skape mye merarbeid på skolene.
  6. Tid til dybdelæring må ikke spises opp av uklare vurderingstekster og føringer om tverrfaglig samarbeid.
  7. Grunnleggende ferdigheter må ryddes ut av fag der det ikke gir mening å konkretisere dem, slik fagfornyelsen også har lagt opp til.
  8. Læreplanene trenger tydelige, konkrete handlingsverb og må følge klarspråk-reglene.
  9. Tydelige og konkrete progresjonsbeskrivelser er avgjørende for å få til god dybdelæring og for å kunne sette inn effektive tiltak for læring gjennom hele skoleløpet. I sammensatte fag som naturfag og samfunnsfag bør kompetansemål på alle trinn vurderes, som i matematikkfaget.
  10. Arbeidet med de tre prioriterte tverrfaglige temaene vil fungere best når det baseres på læreplanenes kompetansemål. Det er opp til faglærerne hvordan dette løses. Vurderingstekstene må ikke foreskrive en spesifikk organisering av opplæringen.
  11. Det bør legges en streng relevansvurdering til grunn om de tre prioriterte tverrfaglige temaene også skal integreres i programfagene.
  12. Elever på Vg1 i studieforberedende programmer må få mer faglig fordypning og bedre progresjon. De må også forberedes bedre på akademisk skriving.
  13. En aktiv elevrolle fordrer at eleven er selvstendig og tar ansvar. Da må skolen ha tydelige forventninger til elevene. Flere av vurderingstekstene gir læreren ansvar for elevens motivasjon, uten at elevens eget ansvar for arbeidsinnsats og motivasjon kommer frem. Det er svært uheldig.

 

Norsk Lektorlag har også – særlig det siste året – kjempet for at vurderingssystemet skal holde høy standard.

– Når dybdelæring nå skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene gjenspeiler dette. Vurderingssystemet må måle hvor godt kunnskap og kom- petanse er internalisert, slår Rita Helgesen fast.

Nå er læreplanene for grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående opplæring inne i siste fase. Høringsfristen før endelig fastsettelse av innhold var 18. juni.

       – Høringsarbeidet til læreplanene bygger på en kjempeinnsats fra Lektorlagets fagutvalg. De vet hvor skoen trykker, og gjør at vi i Lektorlaget kan ha en tydelig stemme inn i fornyelsen av skolens innhold, sier spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen, som følger fagfornyelsen tett gjennom deltakelse i Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe.

Norsk Lektorlags fagutvalg har vært svært aktive i prosessen, Norsk Lektorlag har levert høringsuttalelser i 16 skolefag, og i tillegg et høringssvar som ser på overordnede prinsipper. Her er et utdrag fra høringen som ble sendt inn før sommeren, alle høringssvarene for de ulike skolefagene og den overordnede høringsuttalelsen kan du lese i sin helhet her.:

 

 

 

 

 

 

— Åpne, generelle kompetansemål svekker ambisjonen om et verdiløft.
De vil gi ulik praksis i ulike klasserom.

Mange av læreplanene er utformet med svært vide, åpne og generelle kompetansemål. Vi frykter det vil bli større forskjeller i Skole-Norge med LK-20, og at verdiløftet som ønskes, uteblir om en ikke formulerer tydeligere kompetansemål med klarere innhold. Faglig svake elever rammes trolig verst av vage kompetansemål. I tillegg vet vi at fagkompetansen til lærerne varierer i stor grad.

I enkelte fag er temaer nevnt direkte, som svømming og trafikk i kroppsøvingsfaget, i andre er innholdsspesifisering en sjeldenhet. Noen mål synes å være fullstendig innholds- løse, eksempelvis for naturfag 2. trinn: «undre seg, utforske og lage spørsmål i samarbeid med andre, og knytte dette til egne eller andres erfaringer» og «presentere sine funn og beskrive hvordan en har kommet frem til disse». Hvilke faglige temaer dette skal handle om, er overlatt til læreren å avgjøre. I naturfag vet vi at lærernes fagkompetanse vari- erer mye, og det er grunn til å anta at det vil bli svært ulik praksis i klasserommene, med læringsarbeid av svært ulik kvalitet, som følge av dette. Vage kompetansemål vil virke ødeleggende for den basiskunnskapen skolen har ansvar for å lære barn og unge.

— Hvordan vurderer man all denne utforskningen – som innsats eller resultat? Ulne kompetansemål er vanskelige å vurdere.
Når læreplanene beskriver at elevene skal kunne «prøve ut», «uttrykke opplevelser», eller «eksperimentere», er det ikke åpenbart for faglærerne hvordan de skal kunne vurdere en slik kompetanse. Noen eksempler som viser dette er kompetansemålet å kunne «uttrykke opplevelser og tolkning av tekster på kreative måter» i norsk 10. trinn. Hvordan vurdere kompetansemålet «eksperimentere med sjangre på kreative måter» i norsk 10. trinn, når det også står i tekst om underveisvurdering at «læreren skal (…) åpne for kreative prosesser der elevene kan få bruke fantasien og oppleve at det å prøve seg fram er en del av det å lære»? Vil det si at eleven har høy måloppnåelse hvis han eller hun har eksperimentert kreativt med en sjanger, også selv om eksperimentet har vært mislykket i lærerens øyne? Hvilke vurderingskriterier skal ligge til grunn for et slikt kompetansemål? I underveisvurdering for påbygg i norskfaget står det at 

«elevene viser kompetanse når de utforsker tekstenes kon- tekster (…)». Vi frykter dette i stor grad kan tolkes som at læreren skal vurdere graden av måloppnåelse etter hvor mye og hvordan eleven utforsker, altså en vurdering av innsats/ metode snarere enn et (underveis)resultat. Utforske er et krevende begrep å bruke i en læreplan, spesielt når faget skal være gjenstand for standpunktvurdering og eksamener.

 

— Vage kompetansemål og ufaglærte lærere vil slå bena under dybdelæring. For mye makt legges i læremiddelforfatternes hender.

En kan ikke planlegge undervisning som gir ny, dyp erkjennelse hos elevene, om ikke læreren selv har faglig fordypning i faget. Tiden en eventuelt har ryddet plass til gjennom å innføre færre kompetansemål, kan slukes av eksempelvis føringer om tverrfaglig temaarbeid. Lektorlagets fagutvalg for religion og etikk skriver:

«All didaktisk erfaring tilsier at dette læreplanutkastet blir både for diffust og for utflytende. Elevene trenger så konkrete læringsmål at de kan overskue fagets sammenheng og struktur. Dessuten: Altfor åpne, upresise kompetansemål kan føre til store forskjeller mellom lærere, skoler og landsdeler, og gi ulike faglige forutsetninger for evaluering/sensur. Dette siste inkluderer store utfordringer ved eksamen. Avgrensing av omfang og dybdelæring henger sammen: Hva skal dybdelæres, i hvilken sammenheng, og hvordan?»

—    Er progresjonen i fagene tydelig nok?
Progresjonsbeskrivelsene er mest tydelige for de grunnleggende ferdighetene.
Flere av Lektorlagets fagutvalg bemerker at det er vanskelig å vurdere om læreplanene legger til rette for god progresjon i faget med så vage kompetansemål. Skal vi oppnå dybdelæring i skolen, er det helt nødvendig med tydelige  og konkrete progresjonsbeskrivelser. Elever som flytter underveis, kan risikere å få store hull i kunnskapen sin. Det blir også lettere for foresatte og eleven selv å følge elevens læring når kompetansemålene kommer for hvert trinn. Norsk Lektorlag ber Kunnskapsdepartementet vurdere om ikke sammensatte fag som naturfag og samfunnsfag burde hatt kompetansemål på alle trinn (som for matematikkfaget).

—    Lokalt læreplanarbeid kan bli nok en meningsløs tidstyv. Det er ikke satt av tid til dette ute på skolene.
Lite konkretiserte kompetansemål vil føre til unødig mye lokalt læreplanarbeid, hvor kompetansemålene må brytes ned og konkretiseres. Dette er et arbeid som faglærerne ofte oppfatter som en tidstyv, og dessuten et arbeid Utdanningsdirektoratet (med læreplangruppene) burde og skulle ha gjort. Det er ikke planlagt noen ekstra frigjøring av tidsressurser for å jobbe med implementeringen av nye læreplaner, og undervisningen skal i 2019/20 gå normalt – samtidig som faglærerne skal forberede seg på å ta i bruk nye læreplaner.
I debatter om skolens innhold svarer ofte forkjemperne for åpne kompetansemål med at en for lengst har forlatt kanon-tankegangen. Norsk Lektorlag vil imidlertid advare mot å gå fra en ytterlighet til en annen.

—    Hvilken elevrolle legger fagfornyelsen opp til? En aktiv elev som stadig må motiveres utenfra?
I læreplanforslaget for matematikk fellesfag 1.–10. trinn står det i teksten om underveisvurdering at «Læraren skal (…) gi tilbakemeldingar som motiverer». Vi frykter rettighetsbevisste elever og foreldre vil bruke en slik del av forskriften til å klage på lærere som gir underveisvurderinger som eleven, av ulike årsaker, ikke evner å bruke i utviklingen av egen motivasjon. Motivasjon hos elevene er et sammensatt fenomen som ikke faglæreren alene kan tillegges alt ansvar for.

—    Tverrfaglige tema må inn på fagenes premisser i de fagene som er relevante.

Dersom de presses inn i alle fag på alle trinn, risikerer vi at elevene går lei.
Det er stor enighet om prioriteringen av de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring i fagfornyelsen. Vi frykter imidlertid at elevene kan møte disse temaene så mye gjennom opplæringen at de går lei. Fagfornyelsen skulle i utgangs- punktet gjelde kun for grunnskolens fag og de gjennomgå- ende fagene i videregående opplæring. Når den nå utvides til også å romme alle fagene i videregående skole, inkludert programfagene, stiller vi spørsmål ved om det er klokt å skulle inkorporere disse tverrfaglige temaene i programfagene i like stor grad. Elevene har i programfagene valgt en tidlig spesialisering og fordypning, og kan oppleve det som kjedelig og demotiverende å igjen møte de samme temaene som har vært gjennomgående gjennom hele grunnskolen.
Arbeid med tverrfaglige temaer må skje i de fagene der de er relevante, og det vil trolig fungere best når de baseres i faglærerenes eget initiativ, og ikke når det styres ovenfra.

 

—    Tekstene om underveisvurdering og standpunkt virker ikke alltid klargjørende.

Noen mener de griper inn i metodefriheten og overstyrer lærernes profesjonelle vurderinger. Det er mye metodeanvisninger i tekstene om underveis- og standpunktvurdering. Få av våre fagutvalg mener at disse gir en god støtte til vurderingsarbeidet i deres fag. Mange snevrer inn faglærernes handlingsrom på en uheldig måte. Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk skriver det slik:
«Avsnittene om vurdering er helt nye i forhold til tidligere utkast, og har blitt svært omfattende, rigide og detaljstyrende. Mye av det som står, griper inn i lærerens metodefrihet og instruerer en viss form for pedagogikk og metode som slett ikke vil være god for alle elever. Dette er en svært alvorlig overstyring av lærerens profesjonelle vurderinger.»

I læreplanforslaget for KRLE står det i omtalen av verdier og prinsipper at «Lek, kunstneriske uttrykksformer og utforskende og kreative læringsaktiviteter gir elevene muligheter til å utvikle både faglig kunnskap og sosial kompetanse». Dette er en uheldig metodeanvisning, og formuleringen om lek treffer heller ikke elever i hele opplæringsløpet like godt. I underveisvurderingsteksten i norsk for vg2 yrkesfag står det spesifikt at «læreren skal i samarbeid med programfag- lærerne legge til rette for tverrfaglige vurderinger». Slike formuleringer i læreplanen, som er forskrift, er en direkte og uheldig inngripen i organiseringen av opplæringen. En slik formulering kan føre til at norsklæreren i praksis får ansvar for tverrfaglig samarbeid på yrkesfag. Med flere klas- ser i norsk på ulike programområder betyr det at hun eller han må samarbeide med svært mange programfaglærere og pålegges et arbeid som fagets rammetimetall ikke har. Her griper læreplanen altså inn i forhold som også har med arbeidstid å gjøre.

—    Verdiene må skrives inn i kompetansemålene.

Hvis ikke sentrale verdier inkorporeres i kompetansemål og faglærerne jobber med verdier gjennom det faglige arbeidet i klasserommet, vil en ikke lykkes med ambisjonen om et verdiløft for skolen. Eksempelvis står det i overordnet del av læreplanen at

«Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Sko- len skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene». Allikevel er ikke likestillingskampen omtalt i kompetansemålene for historie, og det er kun satt opp et kompetansemål om temaet i samfunnsfag, og da kun på 2. trinn, hvor elevene skal kunne «samtale om ulike familieformer, likestilling og likeverd».

 

Hva skjer videre i fagfornyelsen?

  • Det blir en egen høring om vurdering og eksamen i fagene i oktober
  • Det er mulig å gi innspill til læreplanskisser for valgfag på ungdomstrinnet fram til 16. juni, og det vil bli en egen høring for valgfagenes læreplaner senere i år
  • Resterende programfag tas i to puljer. For pulje 1 blir det en innspillsrunde 26. august-27. september, og en høring 25. november 2019-25. februar 2020. (tentative datoer)
  • For programfag i pulje 2 blir det en første innspillsrunde i november 2019, en andre innspillsrunde i mars 2020, og en høring fra september til desember 2020     

Relaterte lenker:

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fagfornyelsenhøringssvar

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...