image-10
Arbeid

Norsk Lektorlag etterlyser videreutdanningstilbud for lektorer

Lærere med mastergrad får sjelden tilbud om videreutdanning. – Regjeringens videreutdanningsstrategi handler i for stor grad om å kvalifisere lærere som ikke har god nok kompetanse fra før. Et reelt lærerløft vil innebære at også lektorer med masterkompetanse i faget tilbys videre- og etterutdanning, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
06. februar, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Lektorlag har i en årrekke gitt Kunnskapsdepartementet tilbakemelding om at strategien «kompetanse for kvalitet» ikke gir videreutdanningstilbud som treffer behovene for faglig påfyll for lektorer i ungdomsskolene eller i videregående opplæring. Våre medlemmer har gjentatte ganger blitt skuffet over satsinger som viser seg å ikke gjelde dem.

I en spørreundersøkelse utført blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger i oktober 2012, var hele 44 prosent uenig i at det er gode muligheter for videreutdanning for dem som har mastergradskompetanse i undervisningsfaget. Av de 955 som deltok i undersøkelsen, hadde kun 43 medlemmer  deltatt i videreutdanning som del av strategien «kompetanse for kvalitet». Kun 28 medlemmer oppga at de skulle ta videreutdanning som del av strategien i løpet av det neste halvåret.

Norsk Lektorlag krever at det tilbys videreutdanning i alle fag -ikke kun i noen få prioriterte- og ikke bare til lærere som har liten formell kompetanse i sin grunnutdanning.

– Språklærere bør for eksempel tilbys etterutdanningskurs i de landene der det aktuelle språket tales. Talespråk er under stadig utvikling, og fremmedspråklærere trenger både oppdatering og inspirasjon. Skolefagene bygger på vitenskapsfagene ved universitetene, som er i stadig utvikling. Enhver lektor vil derfor ha nytte av faglig påfyll, sier Paulsen.

NLL ønsker et system for videreutdanning som:
• forutsetter at det etableres et nasjonalt system hvor skoleeier er forpliktet til å rapportere om kompetanseutviklingen  for de enkelte fagene ved skolene
• gir lærerne individuell rett til formell videreutdanning som skal bygges på den enkeltes eksisterende kompetanse og erfaring
• følger innføringen av en sertifiseringsordning knyttet til undervisningskompetanse og til videreutdanning, enten som en generell sertifiseringsordning for skolens fagmiljø hvor kompetansesammensetningen blant lærere i fag/årstrinn holder et nasjonalt minimumsnivå, eller som en individuell sertifiseringsordning som blir mer spesifikk enn dagens ordning. Utviklingen av en god sertifiseringsordning er komplisert og må ta tid.

Fakta om videreutdanningstilbud innen "Kompetanse for kvalitet"
Lærere kan søke videreutdanning for studieåret 2015/16 innen 15.mars.

Søknader i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk for grunnskolelærere vil bli prioritert. Dette har sammenheng med regjeringens forslag om skjerpede kompetansekrav for undervisning i disse fagene i grunnskolen.

Utdanningsdirektoratet opplyser om at det også vil være et bredt tilbud om videreutdanning innen andre fag. Studiekatalogen for 2015-2016 skal nå ha blitt sendt ut til alle skoler, fylkeskommuner og kommuner.

I statsbudsjettet er det avsatt midler til å tilby 5050 lærere videreutdanning på 30 studiepoeng studieåret 2015/2016. Disse fordeles mellom vikarordningen (3300 deltakere) og stipendordningen (1750 deltakere), men det vil være en viss fleksibilitet i fordelingen av deltakere mellom ordningene.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

ArbeidUtdanning
videreutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...