pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU/Flickr
Utdanning

Norge trenger at flere tar mer utdanning 

Altfor få får tilbud om eller tar videreutdanning i yrkeslivet, viser den nye rapporten om Norges fremtidige kompetansebehov. 
AVRedaksjonen
14. februar, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

«Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet», sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) da han fikk overlevert Kompetansebehovsutvalgets tredje rapport 10. februar (NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III). De to andre rapportene ble overlevert i februar i fjor og i 2018 (NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2). 

Utvalget trekker frem flere utfordringer i utdanningssektoren som kan utfordre kompetansebyggingen i Norge. En av disse er at nesten 30 prosent av 15-åringer i Norge har svake ferdigheter i ett eller flere av fagområdene lesing, matte og naturfag. I tillegg er frafallet i videregående fremdeles høyt. 

Den viktigste kompetansen 

Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen peker på sammenhengen mellom lærerens kompetanse og de grunnleggende ferdighetene man vil at elevene skal få i skoleløpet. 

-Norge er blant de landene som ligger lavest når det kommer til etter- og videreutdanning av lærere. Her kan vi bli enda bedre. Det som er viktigst for at elevene skal få den kompetansen de trenger, er nettopp lærerens kompetanse, sier Helgesen. 

Norsk Lektorlag mener det er særlig viktig å innføre en poenggrense for opptak til studieforberedende løp. «Elever uten de nødvendige faglige forutsetningene må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår», står det i Lektorlagets utdanningspolitiske program. 

Man må ikke glemme karriereveiledningstjenesten i ungdomsskolen og i videregående skole, understreker Helgesen. Mange elever får ikke god nok veiledning om hvilket videre utdanningsløp de bør velge. Flere av karriereveiledningsutvalgets forslag bør følges opp. -Vi må også stille kompetansekrav til de som er rådgivere , sier Helgesen. 

Lektorutdanningen må bli bedre 

Utvalget påpeker også at færre i aldersgruppen 25 til 34 år fullfører høyere utdanning enn i andre OECD-land. Dette stemmer også for lektorutdanningen. 

-Når det gjelder lektorutdanningen, fullfører 30 prosent på normert tid og 40 prosent med ett år i tillegg, avdekket NOKUT i fjor. En av årsakene kan være at studiene ikke er godt nok organisert. Teoriundervisning på campus og praksis i skolen er ikke godt nok koordinert. Her trengs bedre samarbeid mellom lærerstedet og praksisstedet – det sier også utvalget, sier Helgesen. () 

Kompetansebehovutvalget forlenges. Mandatet skal justeres noe, og videreføringen av utvalget omtales i stortingsmeldingen Lære hele livet som legges frem i mars. 

På bildet: Kompetansebehovsutvalget påpeker at flere trenger påfyll av utdanning gjennom hele karrieren. Her fra Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU/Flickr

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
videreutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.