– Ungdommen i videregående får én sjanse, mislykkes du der er du overlatt til deg selv. Slik spissformulerte utvalgsleder Ragnhild Lied utfordringene ved dagens rett til videregående opplæring da hun presenterte NOU 2019: 25 «Med rett til å mestre».
Vil utvide retten til videregående skole
Som tittelen røper vil utvalget utvide elevenes rett til skolegang. De som ikke består fag bør få rett til ny opplæring i faget også etter avsluttet opplæring etter den normerte tiden på tre år, lyder utvalgets forslag.
– Utvalgets forslag til koste, men hva vil det koste å la være, påpekte Lied, som mener utvalgets forslag er lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. – De pengene vi bruker på å få flere til å gjennomføre kommer tilbake til samfunnet i form av økt sysselsetting og verdiskaping og færre på trygd, og ikke minst den verdien det har for den enkeltes liv og selvfølelse, sa Lied da hun presenterte utvalgets innstilling.
Ny og fleksibel organisering
Lied-utvalget foreslår også en mer fleksibel organisering av videregående skole. Elevene skal få bedre muligheter for fordypning ved at skolen tilbyr færre fag om gangen. Samtidig foreslås det å dele inn opplæringen i kortere enheter enn dagens skoleår. Kortere terminer skal gi bedre mulighet for omvalg underveis, og sluttvurdering når faget avsluttes. Utvalget mener strukturen bør innrettes etter kvalifikasjoner, basert på at elevene og lærlingene går i ulik takt. Når elevene samtidig må oppnå kompetanse i faget for å gå videre vil elevene kunne ha ulik takt for gjennomføring av faget.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er positiv til at elevene får bedre mulighet til å fordype seg, men vil nå se nærmere på detaljene rundt utvalgets forslag.
– Å legge til rette for dybdelæring i fag er positivt, samtidig vil forslagene gjøre planlegging og logistikk rundt timeplaner og fag enda mer krevende. Dette forslaget vil vi nå vurdere grundig, påpeker Helgesen.
Obligatoriske innføringsfag
Utvalget foreslår obligatoriske innføringsfag i norsk, matematikk og engelsk for elever som ikke er kvalifisert. Dette skal gi en nødvendig startkompetanse for å lykkes i opplæringen. De som trenger slike innføringsfag skal ikke måtte sette resten av opplæringen på vent, men starte med fag de er motiverte for og har mulighet for å mestre med en gang.
– I dag er tilbudet i videregående omtrent likt for alle, dette er et vesentlig skifte der tilbudet i større grad må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger. Lied utdypet at utvalget har lagt til grunn at elevene skal få opplæring tilpasset utgangspunktet fra grunnskolen med mål om å bli kvalifisert for neste nivå.
– Her synes jeg utvalget kommer med spennende forslag, vi vil se nærmere på hvordan vi kan bidra til at elevene har faglige forutsetninger før de starter på videregående skole, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner i sin kommentar da han mottok Lied-rapporten.
Kunnskapsministeren pekte på at overgangen til videregående skole kan være tøff for elever som sliter med grunnleggende ferdigheter. Statsråden brukte elevkullet som begynte i videregående skole i 2013 som eksempel, og viste til at hver sjette elev, eller 11.400 elever gikk ut av ungdomsskolen med karaktersnitt på tre eller lavere. Av disse elevene fullførte bare halvparten videregående skole, og mer enn 80% av dem begynte på yrkesfag, der det å få en læreplass ofte er avhengig av karakterer og fravær. – For disse elevene kan derfor veien være ekstra lang, sa Sanner.
Rita Helgesen, er positiv til forslaget om obligatoriske innføringsfag.
– Forslaget om obligatoriske innføringsfag for elever som trenger det er riktig og nødvendig. Som samfunn bør vi ikke ta inn elever på programmer i videregående opplæring som de ikke er i nærheten av å ha forutsetninger for å klare. Dette gjelder særlig elever med svake norskferdigheter.
Helgesen finner det positivt at utvalget mener man bør vurdere å se kravene til norskferdigheter i sammenheng med nivåene i det europeiske rammeverket for språk (CEFR).
– Norsk Lektorlag mener elever uten nødvendige faglige forutsetninger må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår. Samtidig vil flere elevgrupper tjene på dette forslaget. Som Lied-utvalget peker på, opplever mange elever i dag at videregående opplæring i altfor stor grad er en repetisjon av det de lærte på ungdomsskolen.
– Noen kaller det strukturell mobbing når det tas opp elever i videregående opplæring som mangler grunnleggende ferdigheter, det må vi unngå. En kunnskapsbasert tilnærming viser at det faglige nivået fra grunnskolen har stor betydning for muligheten til å lykkes i videregående skole.
Hun er tydelig på at Norsk Lektorlag vil gå lenger enn Lied-utvalget, som ikke foreslår inntakskrav til videregående opplæring.
Norsk Lektorlag vedtok i nytt utdanningspolitisk program i november at differensierte opptakskrav og poenggrenser for ulike studieretninger, er nødvendig. Dette er også foreslått utredet av Stoltenberg-utvalget, og er særlig viktig for opptak til studieforberedende løp.
– Her bør regjeringen se Liedutvalgets anbefalinger i sammenheng med Stoltenberg-utvalgets forslag om poenggrenser og differensiering særlig for studieforberedende, men også for yrkesfaglige løp, avslutter Helgesen.
Relaterte lenker:
– Liedutvalgets sluttinnstilling «Med rett til å mestre» NOU 2019: 25 | (PDF-versjon)
– Norsk Lektorlags innspill til Liedutvalgets sluttinnstilling
– Liedutvalgets delinnstilling «Kvalifisert, forberedt og motivert» NOU 2018: 15 | (PDF-versjon)