image-5
Lektorbloggen

Lettvint digital skole

Mens regjeringen vil ha utdanning i verdensklasse, skroter fylkesting og kommunesektor lærebøkene og gir elevene hjemmelagde digitale læremidler. Dette holder ikke! Det skriver leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen, Elevorganisasjonens leder Sylvia Lind og Abelia-direktør Håkon Haugli, i dette innlegget.
AVRita Helgesen, Sylvia Lind og Håkon Haugli
28. oktober, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Vi trenger gode digitale læremidler som setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum, skriver artikkelforfatterne.

Til nå har digitalisering i skolen mest handlet om å kjøpe inn maskinparken, mens tilgangen til og kvaliteten på læremidlene stort sett er oversett. Norske elever kan mindre IKT enn sine europeiske medelever, nå må oppmerksomheten vris fra maskinvare til programvare.

Elevene lærer bedre med en god kombinasjon av analoge og digitale virkemidler. De lærer forskjellig, og trenger ulik tilnærming og tempo. Digitale ressurser motiverer elevene fordi de appellerer til flere sanser. Når læreren både skal variere undervisningen og samtidig oppfylle elevenes rett til individuelt tilpasset undervisning, kommer fleksibiliteten i gode digitale læremidler til nytte.

Skoleeierne styrer valgene
Regjeringen er naiv om den tror at skoleeierne ikke blander seg inn i valg av læremidler. Hver tredje skoleeier  legger sterke føringer på valg av læremidler, og dette gjelder i enda større grad for digitale læremidler. 

Når politikerne vedtar at alle elever skal ha PC eller nettbrett, må faglæreren få velge læremidler. Men stadig mer av læremiddelpotten , og særlig den digitale, er allerede brukt opp av skoleeier, som har valgt nettportalen Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). Nå vil KS at skoleeier også skal produsere læremidlene i grunnskolen selv. Når NDLA om noen år tilbys til alle landets grunnskoler, risikerer vi at kvalitet velges bort til fordel for egne og billige løsninger. Hvilken kvalitet får du når grunnskoleelevenes lærebøker skal koste en tier per fag i året?

NDLA bremser utviklingen 
NDLA er langt på vei nedkortede papirbøker på skjerm, og ikke et reelt digitalt alternativ til læreboka. Allikevel dominerer NDLA digitalt i videregående skole, med ressurser i stadig flere fag. Og nå skal det spares også i grunnskolen.  Som regjeringen har påpekt, må vi oppdatere hvilke digitale ferdigheter som skal være grunnleggende for elevene. Men da må faktisk elevene få oppdaterte digitale læremidler som det er stilt krav til. 

Knappe skolebudsjetter gjør at rektor knapt nok tar seg råd til å kjøpe tradisjonelle lærebøker. Lisenser til digitale lærebøker og digitale læringsprogrammer prioriteres sist. Det har forlagene tatt konsekvensen av, bare rundt ti prosent av læremiddeltilbudet er digitalt.  

Digital kompetanse er både avgjørende for innovasjon og teknologiutvikling, men ikke minst for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det så viktig å stimulere til utvikling av gode digitale læremidler. Skal læreren ha et reelt valg blant digitale læremidler som duger, er konkurranse og flere tilbydere helt nødvendig. Nå er vi i ferd med å la utdaterte tjenester få råde i norsk skole. 

Kvalitetskrav til alle læremidler
Uten nasjonal godkjenning av læremidler trenger vi alternative markedsmodeller. Danmark har investert én milliard kroner i digitalisering av skolen, og kvalitetssikring av digitale læremidler. Godkjente forlag får bruke en felles læremiddelportalen, der stat og kommunene finansierer skolenes kjøp av digitale læremidler. Konkurransen øker læremidlenes faglige og pedagogiske kvalitet. Her hjemme skal kvalitetskriterier for læremidler bare prøves ut for matematikkfaget, og pilotprosjektet skal avgjøre om Norge i det hele tatt skal ha kvalitetskrav i andre fag. Det er defensivt og lite fremtidsrettet, vi trenger gode digitale læremidler som setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum. 

 

Forsk på digital læring 
I dagens skole skjer læring gjennom ulike kilder, der mange er digitale. Det utfordrer elevene, og lærerens rolle som faglig og metodisk veileder er avgjørende. Digitale ressurser for læring, som spill og simuleringer engasjerer elevene. Men engasjement gir bare læringsutbytte når elevene får arbeide med begreper i fagene gjennom spillene. 

Det er forsket alt for lite på forskjellene mellom digitale og analoge læremidler, og på bruken av NDLA og andre digitale ressurser i videregående skole. Skal regjeringens ønske om utdanning i verdensklasse tas på alvor, må digitale læremidler også tas på alvor. Still kvalitetskrav til læremidlene i alle fag, forsk på kvaliteten av ulike læremidler i enkeltfag, og stimuler til utvikling gjennom flere aktører.

En kortere versjon av innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 28.10.2016.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
digitaliseringlæremidler

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...