Om Norsk Lektorlag

Lektorkonferansen 2018: Karakterstrid i skolen

Hvordan påvirker fornyede skolefag eksamen og vurdering? Norsk Lektorlag tar debatten på Litteraturhuset torsdag 15. november 2018. Følg konferansen direkte her.
AVRedaksjonen
15. november, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Rita Helgesens innlegg på Lektorkonferansen 15. november 2018

Velkommen til Lektorkonferansen 2018!

Hvorfor har vi egentlig karakterer, og hvordan vurderer vi?
Hvis det er viktig å fortsatt ha eksamen, hvordan bør eksamensordningene være?

Vurdering handler om elevene. Vurdering handler om å dokumentere hvordan skolen har løst samfunnsoppdraget sitt; å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter. Og ikke minst må vurdering gjøres på en slik måte at elever, foreldre, arbeidsgivere og læresteder forstår og har tillit til vurderingen.

Norsk Lektorlag mener at vurdering tydelig skal angi forventet progresjon og faglig nivå i hele grunnutdanningen. Vurdering skal bidra til læring, og gi informasjon om hvor mye du kan i faget – både underveis og når du er ferdig. Læreren har et stort ansvar, for elevene må både forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. De skal kjenne læreplanens kompetansemål, og hvordan læreren vurderer kompetansen.

Både elevene og samfunnet bør være trygge på at karakterer er rettferdige og gitt innenfor gode rammer, derfor trenger vi nasjonale vurderingsstandarder både for både eksamens- og standpunktkarakterer. Det er kanskje ingen overraskelse at Norsk Lektorlag liker eksamen. Norsk Lektorlag mener at skriftlige avgangsfag prinsipielt bør avsluttes med sentralgitt eksamen med ekstern sensur, og både ungdomstrinnet og videregående skole bør avsluttes med muntlig eksamen i minst ett fag med ekstern førstesensor.

Vi ønsker ikke et system som legger opp til ulik og tilfel­dig behandling av elevene i en så viktig sak som karakterer. Eksamen gir elevene flere sjanser til å vise hva de kan, men da må eksamensordningene være uten muligheter for juks og plagiering. Bare gjennom ekstern sensur kan vi virkelig kvalitetssikre lærerens vurderingsarbeid.

I skolepolitikken har Norsk Lektorlag alltid vært opptatt av en likebehandling av elevene gjennom en rettferdig og objektiv vurdering med karakterer og eksamen. Men også vår politikk skal vurderes og kalibreres. Om kort tid starter en prosess der hele organisasjonen inviteres inn til å fornye vårt utdanningspolitiske program. Det blir utrolig spennende, for nettopp skolepolitikken er det som har gjort oss til et tydelig alternativ – og jeg må få lov å si – et viktig korrektiv – til andre lærerorganisasjoner.

På denne tiden neste år vet vi altså mer om hva Norsk Lektorlag vil jobbe for i vurderingspolitikken, men vi vet allerede en del om hva lektorene mener. I forkant av denne konferansen har vi spurt medlemmene våre. Og nå bør myndighetene spisse ører og lytte til hva erfarne lektorer mener om vurdering, karakterer og eksamen. Og Elevorganisasjonen bør få med seg hva elevene faktisk forteller lærerne sine om eksamen.

7 av 10 lektorlagsmedlemmer svarer at karakterer underveis motiverer elevene, og like mange, 72%, finner at elevene blir mer usikre på hvor de står faglig om de ikke får karakterer underveis, og at de dermed må bruke mer tid på å forklare hva som ligger i de faglige vurderingene. Dette stemmer med evalueringene etter forsøket med færre norskkarakterer. Færre prøver med karakter førte ikke til bedre tilbakemeldinger som elevene skjønte.

I Danmark har de sett på 15 danske videregående skoler som deltar i et forsøk med karakterfri videregående skole. Selv om 68% av elevene opplever mindre press, og oppgir nøyaktig like mange at de savner anerkjennelse for skolearbeidet som karakterer faktisk kan gi. Hele 8 av 10 forteller at de blir usikre på hvilket nivå de ligger på faglig når de ikke får karakterer.

La meg fortelle en historie om vurdering:
Aleksander visste ikke særlig mye om hva læreplanen forventet. Han var min elev i tre fag gjennom tre år. Han skulle lese, skrive, oppleve, diskutere, analysere og reflektere. Jeg skulle anerkjenne, oppmuntre, veilede og pushe litt. Daglige tilbakemeldinger er også vurdering, og jeg hadde – i full forståelse med elevene – et enkelt system der man fikk + etter timen når man stilte gode, faglige spørsmål og bidro aktivt i dialogen i klasserommet. Dette motiverte Aleksander, som var mye bedre muntlig enn skriftlig.

Aleksander fikk karakterer, men også mye såkalt formativ vurdering. Gjennom muntlige prøver, foredrag og fagsamtaler ble det lagt vekt på hva som var bra og hva som kunne bli bedre. Skriftlig vurdering fulgte samme mønster, og elevene fikk veiledning og muligheter til samarbeid og tilbakemeldinger underveis. Karakteren på en oppgave kom først når elevene hadde lest fremovermeldingen – som tilbakemeldingene etter hvert ble hetende – og foreslått sin egen begrunnede karakter. Når den summative vurderingen til slutt kom, hadde elevene og jeg svært ofte satt samme den karakteren.

Aleksander trengte oppmuntring på det han faktisk mestret, litt utypisk kanskje, for mange gutter var han veldig bevisst på alt han ikke fikk til. Han anstrengte seg, og i våre halvårlige vurderingssamtaler snakket vi om hva som ville kreves videre for å opprettholde gode karakterer eller forbedre de han ikke var fornøyd med. Når standpunkt kom bygde den på mange vurderingssituasjoner, logger og samtaler underveis.

De som lever i den villfarelsen at vurdering fortsatt foregår slik at man får karakterer uten å få vite hvordan man kan bli bedre – har rett og slett ikke fulgt med i timen. Men kanskje er det grunnen til at enkelte ser ut til å tro at karakterer og gode tilbakemeldinger ikke kan kombineres. Men det kan de, med kompetente lærere som får tid til å utvikle vurderingspraksis.

Noen ganger fremstilles Norsk Lektorlag som motstander av grundig og systematisk tilbakemelding, fordi vi peker på at karakterer fint kan inngå i underveisvurderingen. Slik er det selvsagt ikke. Vi er ikke reaksjonære. Vi er ikke spesielt gammeldagse heller.

Vi har vært faktisk også vært borti mappevurdering. Faktisk har nærmere 7 av 10 lektorer erfaring med bruk av mappevurdering, og konklusjonen er at 6 av 10 lektorer mener at mappevurdering ikke bør erstatte eksamen som testform i skolen.  Det store flertallet av våre lektorer mener derimot at vi bør prøve ut ulike eksamensformer i forskjellige fag, tilpasset fagenes egenart.

Lektorene mener at eksamen har en viktig funksjon for å dokumentere elevens kompetanse, for å kvalitetssikre, for å fastsette faglig nivå til konkurranse om studieplasser og for å kontrollere og kalibrere lærernes standpunktvurdering.

Norge er faktisk ett av få land som allerede har lagt hovedansvaret for vurderingen hos læreren. Hos oss utgjør faglærers standpunktvurdering 80% av vitnemålet, bare 20 % kommer fra eksamen.

Eksamen må være et mål vi jobber systematisk mot, aldri noe ris bak speilet. Eksamen er jo en ekstrapremie som gir elevene flere muligheter til å vise hva de kan.

Og egentlig er ikke elevene så veldig mot eksamen. Inntrykket man kan få i media stemmer ikke med hva lektorene opplever ute i skolen. 3 av 4 svarer at de ikke opplever mye motstand mot eksamen blant sine elever, så få som 16 % gjør det. Elevenes argumenter er at man er redd for å få eksamen på en dårlig dag, at eksamen er stressende, og at den er urettferdig.

Aleksander kom opp i flere fag, og skriftlig eksamen ble vanskelig for ham. Med mange hjelpemidler stolte han ikke nok på seg selv. I stedet for å vise hva han faktisk kunne, gikk tiden med til å lete etter faglig stoff han kunne parafrasere i sine egne tekster. Antagelig hadde Aleksander gjort det bedre uten alle hjelpemidlene, og hatt færre nynorskfeil om han hadde brukt tiden på eksamen på å bearbeide sin egne tekster.

Evaluering av forsøkene med internett på eksamen viser at både sensorer og lærere er kritiske. Sterkt presterende elever har mye større nytte av åpent internett enn svakt presterende elever, og få sensorer synes internett på eksamen er godt egnet til å vurdere elevenes fagkompetanse. «Det er som om Utdanningsdirektoratet legger en jukselapp på do, mens de ber elevene pent om ikke å bruke den», sukket vår fagutvalgsleder for norsk Geir Olav Kinn, med mangeårig sensorerfaring, oppgitt tidligere i år.

Norsk Lektorlag er ikke luditter, også vi skjønner at internett er kommet for å bli. Men tanken om at «all kunnskap er bare et tastetrykk unna» må ikke føre til at skolen heller ut barnet med badevannet. Informasjon og kunnskap er ikke det samme!

En todelt eksamen, en del med og en del uten hjelpemidler, er godt egnet til å måle elevens samlede kompetanse. Dette sier 65 % av lektorene seg enige i.

Da Aleksander skulle søke seg videre, var karakterene hans kalibrert, og både utdanningsinstitusjonene og Aleksander kunne ha tillit til at karakterene var pålitelige. I dag går Aleksander på Politihøgskolen, jeg tror han blir en god polititjenestemann. Han konkurrerte om en attraktiv studieplass mot ungdommer fra hele landet på et objektivt karaktergrunnlag i kombinasjon med skolens egne opptakskrav.

ooo

Lektorer og lærere har et faglig ansvar for å sette karakterer som oppleves som gyldige og rettferdige, i åpne prosesser. Elevene skal få mange muligheter til å vise sin helhetlige kompetanse, men alt bør ikke stå og falle på en lærers vurdering. Det er derfor viktig at vi beholder en eksamen som måler elevenes kunnskap, og at vi får bedre nasjonale vurderingskriterier, også ved lokalgitt eksamen.

Når skolens visjon om at «alle elever skal fullføre og bestå», blir et krav, er vi imidlertid på ville veier. Da settes læreren i et krysspress mellom læreplanenes kompetansemål og skolens og elevens mål om stadig bedre resultater.

I vår ferske undersøkelse forteller dessverre over halvparten at de utsettes for et press om å sette ståkarakterer. Langt de fleste oppgir at det er skoleledelsen som presser dem, men også elever og foreldre utøver press på læreren for å få bedre karakterer enn det er faglig grunnlag for.

I dag skal vi diskutere hvordan fagfornyelsen kan bidra til at elever i fremtidens skole bedre får lære det de skal, vise hva de kan og utvikle seg som individer og samfunnsborgere. Her legger vurderingsordningene noen viktige premisser. Jeg håper at formiddagen vil gjøre oss litt klokere, i arbeidet for bedre vurdering i norsk skole.

Er karakterer press, eller motivasjon? Hvordan fungerer sensuren ved eksamen? Bør det innføres mappevurdering? Hvordan velger akademia kandidatene hvis vurderingssystemet smuldrer bort i videregående skole? Hva sier forskningen om karakterer og eksamen?

Vi tar debatten på Lektorkonferansen torsdag 15. november.

  • Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag
  • Kaare Skagen, professor Oslomet
  • Sigrid Blömeke, professor Universitetet i Oslo
  • Agathe Waage, leder i Elevorganisasjonen
  • Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær Kunnskapsdepartementet (H)
  • Mona Fagerås, stortingsrepresentant (SV)
  • Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten, Oslo kommune
  • Cathrine Krogh, lektor Horten videregående skole
  • Ordstyrer: Aslak Bonde.

Program

Karakterstrid i skolen
Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

Eksamen i fagfornyelsen
om arbeidet i Kunnskapsdepartementets eksamensgruppe

Prof. Sigrid Blömeke, senterleder CEMO, UiO

Hvordan får vi bedre sensur?
med enkle grep kan eksamen gi mer rettferdig og forutsigbar sluttvurdering

Cathrine Krogh, lektor og sensor

Tradisjonell eksamen i en moderne skole
Prof. Kaare Skagen, Oslomet – storbyuniversitetet

Vurderingssamtalen
Ledet av Aslak Bonde

Pause

Er det enten – eller, eller både – og?
SVs syn på vurdering i skolen
St.repr. Mona Fagerås (SV)

Vurdering for læring i Oslo-skolen
Hvordan og hvorfor Oslo-skolen bruker ekstra tester i vurderingsarbeidet
Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo

Skolens siste hodepine?
Hva bør skje med eksamen når innholdet i skolen fornyes?
Agathe Waage, leder av Elevorganisasjonen

Vurdering i fagfornyelsen
Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær (H) Kunnskapsdepartementet

Karakterdebatten
Ledet av Aslak Bonde

Registrering og frokost fra kl 08.00, arrangementet starter kl 08.30 og avsluttes kl 12.00.

>> Påmelding til Lektorkonferansen 2018: Karakterstrid i skolen <<


se mer innhold fra kategorien

Om Norsk Lektorlag
Lektorkonferansenvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Om Norsk Lektorlag
Helle Christin Nyhuus er ny leder i Norsk Lektorlag
Helle Christin Nyhuus ble enstemmig valgt som ny leder av Norsk Lektorlag under Norsk Lektorlags landsmøte fredag 19. november 2021.
Om Norsk Lektorlag
Rita Helgesens landsmøtetale 2021
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen åpnet landsmøtet 2021.
Om Norsk Lektorlag
Lektorkonferansen 2021: Se den her!
Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Er det riktig oppskrift?