På bildet: Rita Helgesen (i midten) og Helle Christin Nyhuus ble gjenvalgt som leder og første nestleder i Norsk Lektorlag. Øystein Hageberg er ny andre nestleder. (Foto: Norsk Lektorlag)
Norsk Lektorlags landsmøte vedtok fredag nytt utdanningspolitisk program. Målet for den brede demokratiske prosessen i organisasjonen var at det nye programmet skulle utvikle og fornye lektorenes politikk på sentrale områder, og samtidig videreføre Norsk Lektorlags fagpolitiske identitet.
Debatt om poenggrenser
Poenggrenser for opptak til videregående skole var et av punktene som skapte heftig debatt på landsmøtet. I tråd med Stoltenbergutvalgets anbefalinger foreslo sentralstyret å programfeste at differensierte poenggrenser og opptakskrav for at alle elever skal ha utbytte av videregående opplæring. Elever uten faglige forutsetninger skal samtidig få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra studieår.
 |
| Harald Peter Stette (t.h.) og Kristin Beate Auestad loset landsmøtet trygt gjennom forhandlingene, med administrativ hjelp fra organisasjonsrådgiver Roger Johnsen (foto: Norsk Lektorlag) |
Mogens Kvassheim fra Rogaland foreslo å stryke punktet, mens Oslo-delegat David Løvbræk ville presisere at poenggrenser er særlig viktig for studieforberedende programmer. Landsmøtet vedtok med stort flertall sentralstyrets forslag, med Løvbræks tillegg.
Nytt utdanningspolitisk program
– Utdanningspolitisk program skal først og fremst være et verktøy for medlemmer og tillitsvalgte, men også potensielle medlemmer og samfunnet for øvrig har nytte av informasjon om våre standpunkter i utdanningspolitikken, uttaler politisk leder Rita Helgesen.
Hun nevner særlig vektleggingen av fag og lærerkompetanse, demokrati og tid til undervisning, som særegent for Norsk Lektorlag.
Første nestleder Helle Christin Nyhuus, som også har ledet programkomitéen, mener det nye programmet profilerer Norsk Lektorlag tydelig.
– Det nye programmet viser tydelig hvordan vi skiller oss fra andre fagforeninger i utdanningssektoren. Lektorlagets politikk om økte kompetansekrav i norsk skole har fått bred tilslutning både i medlemsmassen og fra landsmøtet. Med en egen kortversjon som samsvarer med den fullstendige versjonen, får medlemmer og tillitsvalgte nå et nyttig dokument i det daglige, uttaler Nyhuus.
Solid ny kompetansepolitikk
I kompetansepolitikken for skolen har Lektorlagets programfestet at lektor- og lærertittelen må beskyttes. 60 studiepoeng faglig fordypning må gjelde alle lærere og alle fag i grunnskolen og videregående skole. Lektorer og lærere som må undervise i fag der de mangler fordypning må få rett til nødvendig videreutdanning innen et år. Norsk Lektorlag vil ha en forpliktende opptrappingsplan for kompetansekrav i norsk skole, og mener at krav til 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget bør være et langsiktig mål i videregående skole. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene bør utvikles i tråd med dette.
For å sikre at kompetansen i skolen i dag blir utnyttet best mulig har Lektorlaget også programfestet at lektorer med mastergrad eller hovedfag som hovedregel skal tildeles undervisning i hovedfaget sitt, og at relevant fagkompetanse i undervisningsfaget skal foretrekkes.
– Samsvar mellom lærerens faglige fordypning og undervisningsfagene er viktig, vi kan ikke ha det sånn at lektorer ikke får undervise der hovedfaget er relevant, samtidig som de må ta fag der de ikke har faglig fordypning, påpeker Rita Helgesen. Det er nå programfestet at nasjonale retningslinjer bør kvalitetssikre rektors vurdering av hva som er relevant undervisningskompetanse.
Etter forslag fra Helge Kristoffersen vedtok landsmøtet også at kortversjonen av det nye programmet skal foreligge på nynorsk, nord-samisk og engelsk.
Ny andre nestleder
Fylkesleder og hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Oslo, Øystein Hageberg, er ny andre nestleder i organisasjonen. Hageberg, som til daglig er lektor ved Ulsrud videregående skole, har sittet i sentralstyret også i forrige periode, og ser frem til å fortsette arbeidet for Norsk Lektorlag
Ytterligere frikjøp og fortsatt toårig landsmøteperiode i neste periode falt med stemmetallet 44-44. Landsmøtet vedtok i stedet at sentralstyret nå skal vurdere denne muligheten i kommende landsmøteperiode. Generalsekretær Nina Sandborg fulgte debatten med interesse og vil nå følge opp vedtaket:
– Landsmøtet har gitt et tydelig signal og sekretariatet vil nå starte prosessen foran sentralstyrets vurderinger av hvordan og på hvilket tidspunkt frikjøp av første nestleder best kan skje.