image-1
Lektorbloggen

Lærerne som ikke vil lære

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, og Musikernes fellesorganisasjon har lansert en underskriftskampanje for å få omgjort et stortingsvedtak som setter klare krav til lærernes kompetanse. De burde heller ta ansvar og være med på den nasjonale dugnaden for å bygge kunnskapsnasjonen Norge videre, skriver leder i Møre og Romsdal Lektorlag Pål Aarsæther.
AVPål Aarsæther
06. februar, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

En lærer som ikke vil lære. Tenk litt over den. Jeg antar det er flere enn oss i Lektorlaget som ser ironien i dette.

Den 13. januar lanserte Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Utdanningsforbundet en underskriftskampanje for å få omgjort et stortingsvedtak som setter klare krav til lærernes kompetanse. Disse organisasjonene representerer langt de fleste av pedagogene og lederne som er fagorganiserte i skolene våre.

I en tid vi skal bygge kunnskapsnasjonen Norge videre og ta den ut av oljealderen og inn i det grønne skiftet, nekter lærerne å være med på den ferden og gjøre sin del av denne nasjonale dugnaden ved å oppdatere kompetansen sin.

En av de største utfordringene norsk skole har i dag er de mange lærerne som har ingen eller lite formell kompetanse i fagene de underviser i. For eksempel, ifølge en undersøkelse gjort av Utdanningsdirektoratet i 2014, hadde én av tre matematikklærere i grunnskolen ingen eller svært få studiepoeng i faget. I naturfag sto det enda dårligere til, over 40 prosent hadde mangelfull formell kompetanse.

Med andre ord, du har ingen garanti for at naturfag- eller mattelæreren til barnet ditt faktisk har studert disse fagene. Norsk Lektorlag jobber for å heve og få fram kompetansen lærerne besitter, og vil at alle skoler offentliggjør den detaljert på nettsidene sine, slik at foreldrene selv kan sjekke dette.

Stortinget vedtok at alle lærere skal ha en minimumskompetanse for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, tilsvarende et halvt års høyskolestudier på barnetrinnet og et helt års studier i ungdomsskolen. Vedtaket gjelder alle lærerne, mens de fire organisasjonene som står bak denne omkampen ønsker at det kun skal gjelde for dem som blir utdannet i framtiden.

Samtidig har regjeringen satt i gang en storstilt satsing på videreutdanning, hvor lærerne får både økonomisk støtte og permisjon fra jobben for å imøtekomme disse kravene i løpet av ti år. Når man har oppnådd minimumskompetansen, får en også høyere lønn, og dermed høyere pensjon.

Norsk Lektorlag, som er arbeidstakerorganisasjonen for de høyest utdannede i landets skoler, har jobbet for dette i årevis og støtter Stortingets vedtak fullt og helt. Et stort flertall av de folkevalgte på Stortinget stemte også for denne kompetansehevingen. KrF, SV og Sp gikk imot.

Lektorene er høyt utdannede spesialister, som regel med seks-sju års utdannelse, og vi må ofte ta igjen det tapte i undervisningen fra lærere med liten eller ingen kompetanse. Daglig ser vi resultatet av lærere med svake kvalifikasjoner.

Mange av dem følger for eksempel lærebøkene slavisk og lar elevene kun jobbe med oppgavene i dem, som man gjorde på femti- og sekstitallet i norsk skole. Disse lærerne har ikke nok kunnskap i fagene for å tilrettelegge undervisningen til elevenes individuelle utfordringer. Ei heller greier de å følge opp de sterkeste elevene og utfordre dem faglig eller drive med dybdelæring og lage gode prosjekter til fordypning i fagene.

Møre og Romsdal Lektorlag mener derfor at denne omkampen de fire organisasjonene står bak er unødvendig og argumentene for den mangelfulle.

Skal vi allikevel bruke ordet «avskilting», vil jeg påpeke at kunnskap faktisk er en ferskvare. Som alle ferskvarer har den en utløpsdato. Gamle biler som er trafikkfarlige blir også avskiltet, med god grunn. Like ens, ingen ville ha gått til en lege som ikke har fått oppdatert kunnskapen sin siden 1983. Mange fagarbeidere må jevnlig videreutdannes og sertifiseres også, noe som kan koste en liten formue. Hvorfor skulle det være annerledes med lærerne, som har samfunnets viktigste oppdrag, å utdanne vår neste generasjon?

For det er ikke slik i et kunnskapssamfunn at man er kvalifisert til en jobb for alltid, bare fordi man ble fast ansatt i den for 30 år siden på bakgrunn av kravene som gjaldt da. I dag er det livslang læring og kontinuerlig kompetanseheving som er normen.

Vi i Møre og Romsdal Lektorlag krever derfor at de nye minimumskravene til lærerne blir stående og oppfordrer sterkt KrF, SV og Sp til å være med på kompetanseløftet i grunnskolen. Samtidig ønsker vi at lektorene også skal få ta del i de samme etterutdanningsordningene, for de er stengt for oss. Til forskjell med lærerne dette angår, som får delvis sponset sin utdannelse, har vi måttet bekoste vår kompetanse ved å ta opp store studielån, som vi betaler ned på over flere tiår. Dette gjelder også videreutdanning og kompetanseheving, den får vi ingen støtte for, ei heller permisjon fra jobben.

Møre og Romsdal Lektorlag støtter derfor ikke denne omkampen som Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Utdanningsforbundet står bak. Vi håper heller at de og deres medlemmer også vil ta ansvar og være med på den nasjonale dugnaden for å bygge kunnskapsnasjonen Norge videre.

Innlegget var først publisert i Tidens Krav og Sunnmørsposten 24. januar 2018.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
kompetansevidereutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...