image-1
Utdanning

Kvalifikasjonsprinsippet vil styrke videregående opplæring

Lektorlaget leverte nylig høringssvar til Liedutvalgets utredning om å endre struktur og innhold i videregående opplæring. Lektorlaget foreslår tydeligere virkemidler for at flere skal gjennomføre en videregående opplæring som forbereder bedre for studier og yrkesliv.
AVRedaksjonen
06. juli, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Lektorlag har levert et omfattende høringssvar til regjeringens utredning, og har bidratt med innspill underveis i utredningsarbeidet. Liedutvalget har foreslått endringer i både strukturen, organiseringen og innholdet i opplæringen i videregående skole.

Norsk Lektorlag støtter at elever kan bruke mer tid på videregående opplæring og at de skal gis flere sjanser for å kvalifisere seg for neste trinn i videregående, og til slutt til høyere utdanning eller yrkeslivet.

Tilstrekkelig faglig grunnlag

Samtidig har forslaget om innføringsfag for de elevene som har lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen, en rekke mangler. Lektorlaget mener karakterkrav for inntak til de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring vil være et bedre tiltak for økt kvalitet og høyere gjennomføring.

– Vi mener Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp, hvor eleven må ha et tilstrekkelig faglig grunnlag for å nyttiggjøre seg opplæringen, er fornuftig. At elever kan gis mulighet til å gjennomføre videregående opplæring på mer eller mindre tid enn de normerte tre årene, mener vi også er en god byggestein i utformingen av en ny struktur, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Utvalget foreslår at retten skal utvides fra en rett til tre års opplæring til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Samtidig skal de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene rendyrkes mer mot ulik sluttkompetanse.

Norsk Lektorlag mener kvalifikasjonsprinsippet aktualiserer behovet for å oppdatere kompetansekravene for å undervise i videregående opplæring.

Tiltak for mestring

Liedutvalget foreslår tiltak som skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen slik at de blir kvalifisert for videre utdanning, arbeidslivet og aktiv samfunnsdeltakelse. Utvalget foreslår blant annet:

  • innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever med behov for det.
  • opplæringen skal tilrettelegges slik at elevene ikke lenger må gå i takt.
  • omfang og innretting av fellesfagene endres. Dette vil få konsekvenser for påbygging til generell studiekompetanse.
  • de studieforberedende utdanningsprogrammene endres.
  • flere grep for å tilrettelegge for voksnes deltakelse i videregående opplæring som svar på arbeidslivets økende behov for kompetanse, blant annet at en kan ta to sluttkompetanser på videregående nivå

Lektorlaget løfter disse hovedpunktene i sin høringsuttalelse:

  • Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter.
  • Skolens fag skal bygge på akademiske, profesjonsfaglige og håndverksmessige tradisjoner.  
  • Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet.
  • Kvalifikasjonsprinsippet for elever er godt, og det må følges konsekvent.
  • Retten til å fullføre må presiseres og begrenses, og det må stilles konkrete krav til elevrollen.
  • Vi må skille tydeligere mellom yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsprogram. Disse må styrkes og utvikles i tråd med sin egenart.
  • Skal vi få bedre studieforberedte avgangselever med et høyere faglig nivå, må det stilles kompetansekrav for undervisning
  • Vi må stille kvalitetskrav på likt nivå til utdanninger som gir generell studiekompetanse. For dårlig studieforberedthet forplanter seg som frafall i høyere utdanning.
  • I utviklingen av nye studieforberedende utdanningsprogrammer må relevansbegrepet tolkes vidt og også favne skolens dannelsesoppdrag.
  • De organisatoriske og arbeidsmessige konsekvensene av utviklingen av nye utdanningsprogrammer må gjøres tydelige i det videre reformarbeidet.

Norsk Lektorlags høringsuttalelse er forankret bredt i organisasjonen, med bidrag fra fagpolitisk utvalg og 17 ulike fagutvalg.

Faglig fordypning gir bedre undervisning

I høringsuttalelsen skriver Lektorlaget at det må være en sammenheng mellom samfunnets ambisjoner for skolen og kompetansen hos dem som skal gjøre jobben. Lektorer med  masterfordypning i fagene og praktisk-pedagogisk utdanning vil være sentrale i utviklingen av kvalitet i skolen.

– Vi må kreve mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene opp på et høyere nivå. Bedre studieforberedthet og en programfagsfordypning på et høyere nivå enn dagens, er blant målene som settes opp. Da trenger vi å ha høyere kompetansekrav på plass når nye utdanningsprogrammer skal tilbys, sier Helgesen.    

Lektorene må bli hørt

Lektorlaget legger til grunn at det videre reformarbeidet må bygge på dialog med lærer- og lektorprofesjonene.

– Det er fortsatt mye som gjenstår i dette arbeidet: Hvilke fag som skal være felles, og hvor store de forskjellige fagene bør være, hvordan programfagene innrettes og hvordan de studieforberedende utdanningsprogrammene bør utformes. Her vil Lektorlaget være en viktig stemme i debatten, sier Helgesen.

Regjeringen har varslet  en stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
høringssvarLiedutvalgetvideregående skole

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...