image-2
Utdanning

Krever nasjonale retningslinjer for eksamen i videregående skole

Rita Helgesen ble denne uken invitert til Utdanningsdirektoratet, for å utdype hvorfor dagens praktisering av eksamensgjennomføring i videregående skole hindrer rettferdig vurdering.
AVRedaksjonen
02. juli, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Lektorlag har også i vår satt søkelyset på problemene med å oppdage fusk og plagiering på eksamen i videregående skole. I siste utgave av Lektorbladet forteller erfarne sensorer om hvor vanskelig det er å avdekke plagiat, når elevene i besvarelsen klipper og limer fra lærebøker og andre kilder, uten å angi kildene. Slik plagiering behandles strengt i høyere utdanning.

Ved nasjonal, såkalt sentralgitt, eksamen i videregående skole, er det i dag Utdanningsdirektoratet som fastsetter innhold, organisering og sensur. Det er imidlertid fylkeskommunene som har ansvar for den praktiske gjennomføringen, og de har hatt ulik praksis rundt bruken av hjelpemidler.

Tillatte hjelpemidler ved eksamen har økt mye de siste årene, både bruken av alt stoffet eleven kan laste ned til sin PC før eksamen, og stoff eleven finner via nettbaserte hjelpemidler. Allikevel har rammevilkårene for sensor i en årrekke vært uendret.

– Lektorlaget er opptatt av at nasjonale retningslinjer for sentralt gitt eksamen må på plass. Konsekvensen av at tydelige nasjonale retningslinjer mangler blir at elevene ikke får en rettferdig vurdering av sin kompetanse, sier leder Rita Helgesen

– Sentralgitt, skriftlig eksamen har i dag to ulike modeller for tillatte hjelpemidler. Modellen med todelt eksamen, der en del måler elevenes kunnskap uten bruk av hjelpemidler, er foreløpig kun innført for realfag og samfunnsøkonomi. Kunnskapstunge kompetansemål finnes i mange fag. Lektorlaget mener disse prøves best uten hjelpemidler, og at modellen med todelt eksamen bør innføres i alle fag der dette er egnet.

Vi mener det bør være nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk når eksamen er sentralgitt. Ulike rettigheter, teknologi og tilgangspraksis fra skole til skole og fra fylke til fylke skaper store forskjeller.

Lokale variasjoner ved gjennomføring av eksamen gjør at sensor skal vurdere besvarelser gjort uten hjelpemidler, besvarelser med nedlastede digitale hjelpemidler og besvarelser der eleven også har kunnet bruke internett, om hverandre. Men uten at sensor får vite hvilke hjelpemidler eleven har hatt tilgang til. Dette gjør det svært vanskelig for sensor å oppdage fusk og plagiat.

Siden 2012 er det også  gjort forsøk der elevene får bruke internett på eksamen. Selv om halvparten av lærerne og et stort flertall av sensorene i Utdanningsdirektoratets evaluering av ordningen mener internett gjør det lettere å fuske på eksamen, mener Utdanningsdirektoratet allikevel at plagiering ikke skal regnes som fusk på eksamen i videregående skole.

Evalueringen viser at færre enn 4 av 10 sensorer synes internett på eksamen er godt egnet for å vurdere elevenes fagkompetanse, og så få som 3 av 10 mener ordningen bør videreføres. Evalueringen viser samtidig at det er de sterkeste elevene som har størst nytte av åpent internett på eksamen. Lektorlaget mener dette slår klart urimelig ut for de elevene som ikke har hatt tilgang til hjelpemidler, og at sensor må få vite hvilke hjelpemidler eleven har hatt tilgang til ved vurderingen.

Kunnskapsdepartementet har foreslått at «det bør vurderes en mer sentralt fastsatt ordning for det enkelte fag, fremfor at avgjørelsen tas av skoleeier eller på skolen. En sentralt fastsatt ordning for det enkelte fag vil kunne bidra til at eksamensoppgavene blir mer tilrettelagt for bruk av Internett som hjelpemiddel.» (St.meld 28)

Norsk Lektorlag mener imidlertid at det er viktig at diskusjonen om hjelpemidler på eksamen også tar utgangspunkt i lektors og sensorers erfaringer og anbefalinger om hva som vil være et godt eksamenssystem. Internett-tilgang på eksamen må ikke være et mål i seg selv, men kan være en mulighet for de fagene hvor fagfolk tilråder at det bør åpnes for tilgang.  

– Norsk Lektorlag synes Kunnskapsdepartementet bør nedsette et ekspertutvalg som kan gjennomgå eksisterende eksamensordningene og gi sine anbefalinger. Deretter bør viktige instanser som fagutvalg, eksamensnemder, lærere, lektorer, rektorer og de nasjonale sentrene bli hørt underveis  – i utviklingen av et bedre eksamenssystem.

 

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
eksamenvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.