image-10
Arbeid

KI i skolen må tas på alvor

Politikerne og skoleeierne må våkne. Lektorer bruker nå langt mer tid på å være KI-detektiver enn før.
AVHelle Christin Nyhuus
26. juni, 2025

En medlemsundersøkelse fra Lektorlaget viser at tre av fire lektorer bruker mer tid og flere vurderingsmetoder for å sikre at det ikke er KI som har gjort arbeidet.

Alle lærere som har stått i et klasserom på en videregående skole de siste tre årene, har merket en markant endring.

Mens man i resten av arbeidslivet snakker om hvordan man må forberede seg på en arbeidshverdag med mer bruk av KI, ble lærerne kastet rett ut i det. Elevene hadde allerede tatt valget.

Bruk av KI i elevarbeider er utbredt. Våre medlemmer melder at det oppleves som meningsløst å bruke mye tid på å leke detektiv, og deretter politi for å konfrontere elever med juks.

Hele 76 prosent svarer i medlemsundersøkelsen vår ja på spørsmålet om de bruker mer tid på vurderinger og/eller flere vurderingsformer for å sikre at det er eleven og ikke KI som har utført arbeidet.

Lektorlaget advarte tidlig mot utfordringene som lett tilgjengelige chatbots ville bety for de grunnleggende ferdighetene til den oppvoksende generasjonen.

Hvorfor skal en elev for eksempel lære seg å skrive ulike sjangre, når man har teknologi som kan gjøre jobben?

Myndighetene og politikerne løftet raskt frem mulighetene med KI, men interessen for å løse utfordringene har det vært ganske stille om.

Det er blitt utviklet noen kompetansepakker om hvordan man kan bruke KI i klasserommet, men de svarer ikke på hovedutfordringen med vurderingsarbeidet.

Denne tilnærmingen er for naiv.

KI som en trussel mot læring, undervurderes grovt av politikere og byråkrater. Lærere jobber hver dag med å motivere elevene, men det må finnes tydelige rammer som sikrer at eleven bruker hodet når hen møter faglige utfordringer.

Den enkleste veien til svaret kan ikke være så tilgjengelig som den er i dag.

Det har vært fornuftig å fjerne distraksjoner i klasserommene som mobiler og læringsverktøy som kan brukes til underholdning, men hva skjer når elevene hopper over bryet med å trene på å skrive? Foreløpig vet vi lite om det.

Det vi vet, er at kunnskap ikke går ut på dato. I det arbeidslivet som elevene skal forberedes til, vil faglig skjønn og kritisk tenkning være essensielt i møte med ny teknologi.

På kort sikt må lærerne få mer tid til vurderingsarbeidet. Det betyr at andre arbeidsoppgaver må fjernes. De må også få bedre tilgang til KI-sikkert verktøy, og opplæring i hvordan man best kan utnytte mulighetene og unngå fallgruvene.

Skoleeiere, politikere og nasjonale myndigheter må våkne. Vi kan ikke risikere at barn og unge mister muligheten til å lære grunnleggende ferdigheter.

Vi risikerer å svekke tilliten til både vurderingssystemet og utdanningssystemet. Dette krever umiddelbar handling.

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen, 23. juni 2025.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidsforholddigitaliseringkunstig intelligensChatGPTundervisningvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Roser forslag om deling av voldshistorikk
Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen, blant annet voldshistorikk. – Dette er et viktig forslag. Vi som jobber i skolen har ...
Arbeid
Flytting av eksamen må ivareta læring og arbeidsbetingelser
Lektorlagets 15 fylkesledere har gitt tydelige råd i forbindelse med arbeidet med å endre tidspunkt for når sentral gitt skriftlig eksamen skal gjennomføres i 2026.
Arbeid
Nye regler for fysisk inngripen gjelder fra høsten
Stortinget har vedtatt at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Dette gjelder fra høsten.