image-7
Utdanning

Karakterfritak en bjørnetjeneste

Leder i Hordaland Lektorlag, Svein Einar Bolstad, sier til Bergens Tidende at ordningen med fritak for karaktervurdering i ungdomsskolen er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.
AVRedaksjonen
03. september, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Opplæringsloven gjør det mulig å frita elever fra vurdering med karakterer på ungdomsskolen dersom de har en individuell opplæringsplan. Bolstad sier til Bergens Tidende at han mener ansvaret for praksisen ligger hos barne- og ungdomsskolene som fritar elever fra vurdering.

– Én grunn er for å skåne svært svake elever fra å få laveste karakter på hver eneste prøve. Følelsen av å mislykkes hver gang er selvsagt ikke god. En annen grunn er økonomi. Det er vel den viktigste grunnen. Det koster ingenting å frita dem, men det koster masse å gi dem den tette oppfølgingen de burde ha hatt, sier Bolstad til Bergens Tidende.

Bergens Tidende skriver på lederplass 3.september at det såkalte kunnskapsløftet har forverret situasjonen, og at både ungdomsskolen og videregående skole er innrettet på en teoritung allmennutdanning. Teorisvake elever har mistet den muligheten de tidligere hadde til å kompensere for denne svakheten gjennom mer praktisk anrettede fag.

Skal ha tett oppfølging
Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratet sier til Bergens Tidende at det er et klart krav at elever som blir fritatt for karaktervurdering skal ha tett oppfølging.

– For barn som sliter på skolen er det ikke spesielt motiverende å få karakteren 1 hele tiden. Derfor har foreldre til elever med spesialundervisning mulighet til å velge den vurderingsformen som de mener er mest mulig stimulerende. Disse elevene skal på samme måte som andre elever ha underveisvurderinger, og vurdering uten karakter. Opplæringen skal være den samme om man har valgt vurdering med eller uten karakter, sier Børnes.

Børnes kan ikke svare på hvor mye brukt ordningen med karakterfritak i ungdomsskolen er.

Tilsynelatende elevennlig

Norsk Lektorlag mener at det norske systemet som gir alle rett til plass på videregående skole, er kun tilsynelatende elevvennlig.

– Det rammer svake elever hardt når det viser seg at grunnskolen ikke har gjort dem kvalifisert til å mestre videregående opplæring. Manglende grunnleggende ferdigheter er en viktig årsak til frafallet i den videregående skolen, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Relaterte lenker: 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
vurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.