image-1
Utdanning

Karakterfritak en bjørnetjeneste

Leder i Hordaland Lektorlag, Svein Einar Bolstad, sier til Bergens Tidende at ordningen med fritak for karaktervurdering i ungdomsskolen er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.
AVRedaksjonen
03. september, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Opplæringsloven gjør det mulig å frita elever fra vurdering med karakterer på ungdomsskolen dersom de har en individuell opplæringsplan. Bolstad sier til Bergens Tidende at han mener ansvaret for praksisen ligger hos barne- og ungdomsskolene som fritar elever fra vurdering.

– Én grunn er for å skåne svært svake elever fra å få laveste karakter på hver eneste prøve. Følelsen av å mislykkes hver gang er selvsagt ikke god. En annen grunn er økonomi. Det er vel den viktigste grunnen. Det koster ingenting å frita dem, men det koster masse å gi dem den tette oppfølgingen de burde ha hatt, sier Bolstad til Bergens Tidende.

Bergens Tidende skriver på lederplass 3.september at det såkalte kunnskapsløftet har forverret situasjonen, og at både ungdomsskolen og videregående skole er innrettet på en teoritung allmennutdanning. Teorisvake elever har mistet den muligheten de tidligere hadde til å kompensere for denne svakheten gjennom mer praktisk anrettede fag.

Skal ha tett oppfølging
Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratet sier til Bergens Tidende at det er et klart krav at elever som blir fritatt for karaktervurdering skal ha tett oppfølging.

– For barn som sliter på skolen er det ikke spesielt motiverende å få karakteren 1 hele tiden. Derfor har foreldre til elever med spesialundervisning mulighet til å velge den vurderingsformen som de mener er mest mulig stimulerende. Disse elevene skal på samme måte som andre elever ha underveisvurderinger, og vurdering uten karakter. Opplæringen skal være den samme om man har valgt vurdering med eller uten karakter, sier Børnes.

Børnes kan ikke svare på hvor mye brukt ordningen med karakterfritak i ungdomsskolen er.

Tilsynelatende elevennlig

Norsk Lektorlag mener at det norske systemet som gir alle rett til plass på videregående skole, er kun tilsynelatende elevvennlig.

– Det rammer svake elever hardt når det viser seg at grunnskolen ikke har gjort dem kvalifisert til å mestre videregående opplæring. Manglende grunnleggende ferdigheter er en viktig årsak til frafallet i den videregående skolen, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Relaterte lenker: 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
vurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Nyheter
Lektorlaget ber Stortinget reversere kutt i videreutdanning
Norsk Lektorlag ba Stortinget om å reversere flere kuttforslag i regjeringens forslag til statsbudsjett på den muntlige høringen i utdanningskomiteen i dag.
Nyheter
Positive forslag for etter- og videreutdanning
Fire nye karriereveier og en ny rett til en introduksjonsperiode med veiledning for nyutdannede nyansatte er blant tiltakene utvalget for etter- og videreutdanning foreslår. – Dette er gode tiltak som...
Utdanning
Etterlengtet anbefaling for to-delt eksamen i matematikk
Tre måneder på overtid kom anbefalingen for eksamen i matematikk. Arbeidsgruppa anbefaler en fortsatt to-deling av matematikkeksamen for 10. trinn og matematikk T, R og S. For det praktiske matematikk...