image-1
Lektorbloggen

Grønt skifte krever bedre lærere og flere lektorer

Framgang til tross, matematikk-kunnskapene er langt lavere i dag enn i 2005, skriver leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen, fysikkprofessor ved HSN Lars M. Johansen og matematikkprofessor ved HSN Arvid Siqveland.
AVArvid Siqveland, Lars M. Johansen og og Rita Helgesen
02. januar, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norge er avhengig av tilgang på høy kompetanse i realfag og teknologi. Nasjonen står overfor enorme oppgaver. Vi har behov for omstilling i oljeindustrien. Vi må utvikle nye fornybare energiløsninger. Samfunnet må gjennom et grønt skifte for å oppnå CO2-nøytralitet. Digitalisering, automatisering og autonome systemer vil true arbeidsplasser. Vi står overfor store utfordringer knyttet til IT-sikkerhet.

Mange ulike yrkesgrupper må bruke sine kunnskaper til å finne kreative og praktiske løsninger på disse problemene. Internasjonalt bør vi ha ambisjoner om å bidra, og ikke overlate utviklingen til andre. Men hvordan er Norge rigget for å rekruttere til utdanninger som skal løse disse oppgavene?

Svak lærerkompetanse i grunnskolen

Utdanningsdirektoratets kartlegging av lærerkompetanse i 2014 viste at én av tre matematikklærere i grunnskolen hadde ingen eller svært få studiepoeng i faget. I naturfag stod det enda dårligere til, og mer enn fire av ti hadde mangelfull formell kompetanse. For å bøte på dette har Stortinget vedtatt krav til minimumskompetanse for å undervise i norsk, engelsk og matematikk (30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng i ungdomsskolen), og det er satt i gang en storstilt videreutdanningssatsing.

KrF, SV og Sp har nå foreslått å ikke stille krav til dem som er utdannet før 2014, for undervisning i disse fagene på barne- og ungdomstrinnet. Får de flertall, vil grunnskoleelevene risikere å få lærere med svak faglig bakgrunn i mange år fremover.

Regjeringen har fra 2017 innført femårig masterutdanning av grunnskolelærere. Dette er en viktig og riktig satsing på lærerkompetanse som i det lange løp vil føre til høyere kompetanse blant grunnskolelærerne.

For få elever i videregående skole med gode kunnskaper og fordypning i realfagene

TIMSS Advanced måler kunnskapene til norske elever som går ut av videregående skole med full fordypning i matematikk og fysikk. Den siste undersøkelsen viste en gledelig framgang i matematikk fra 2005. Samtidig er kunnskapene langt lavere enn i 1995. Men det bekymringsfulle er at kunnskapene i algebra går i motsatt retning. Det har aldri vært målt dårligere kunnskaper i algebra hos norske elever. Algebra er fundamentalt viktig som språket matematikerne bruker, og det er grunnlaget for å forstå andre fagområder innen teknologi og realfag…

Regjeringen innførte for cirka ti år siden Kunnskapsløftet. Dette var en reform for grunnskole og videregående skole hvor målet var forbedrede læringsresultater for alle elever. Her ble det lagt stor vekt på grunnleggende ferdigheter. Det kan nå se ut til at denne satsingen har gått ut over avanserte ferdigheter innen for eksempel algebra.

Når det gjelder fysikk er utviklingen enda verre. Etter forrige TIMSS Advanced-undersøkelse i 2008 stilte norske forskere spørsmålet om fysikkunnskapene var i fritt fall. De konkluderte med at man fikk sette sin lit til at Kunnskapsløftet skulle løse problemet. Vi vet nå at dette ikke skjedde. Den siste TIMSS Advanced-undersøkelsen viser at det frie fallet har fortsatt i 10 år til. Tilbakegangen har nå vart i 20 lange år.

Et annet påfallende resultat av undersøkelsen er at andelen som tar full fordypning i matematikk og fysikk fortsetter å falle. Det er i dag kun 10,6 prosent av elevene som velger full fordypning i matematikk og 6,5 prosent som velger full fordypning i fysikk.

Svekket lærerkompetanse i videregående skole

Senter for økonomisk forskning har vist at elever i grunnskolen gjør det bedre i realfag når skolen har høyere tetthet av lektorer. TIMSS201 viser at det er sammenheng mellom elevresultater og lærernes faglige kompetanse:

Analyser som er gjennomført med utgangspunkt i spørsmål til elever og lærere om kjennetegn ved undervisningen og kartlegging av lærernes kompetanse, viser at det er en klar sammenheng mellom læringsmiljø, undervisningskvalitet og elevenes resultater. De finner også at lærernes faglige kompetanse henger nøye sammen med resultatene.

Forskerne ved Universitetet i Oslo mener også at lærernes kompetanse kan utjevne sosiale forskjeller. Vi har altså alt å vinne på å satse på godt utdannede lærere.

På 1970-tallet var det flest lektorer i videregående skole. Nå har bare 30 % av de ansatte lengre høyere utdanning med pedagogikk. Nye realfagslektorer har sunket fra 25 prosent på begynnelsen av 1970-årene til noe over 5 prosent i 2009. I mars 2018 vil Statistisk sentralbyrå presentere oppdaterte tall for kompetansen i videregående. Dessverre er det grunn til å frykte at antallet lektorer – altså de som har dybdekompetanse – ikke er spesielt imponerende.

Ingeniørutdanningene må bøte på manglende kompetanse

Norges fremtid som teknologinasjon er avhengig av at ingeniørutdanningene forsyner industri og næringsliv med høyt kompetente ingeniører. Ingeniørutdanningene i Norge rekrutterer fra den lille andelen av elever som tar full fordypning i matematikk. Dessverre velger kun en liten andel av elevene denne fordypningen, og ingeniørutdanningene har hatt sviktende rekruttering i mange år.

Ingeniørutdanningene har derfor innført tiltak for å oppgradere kompetansen både til elever som har generell studiekompetanse og elever som har kompetanse fra yrkesfag. Ved å gi denne delen av elevmassen full fordypning i matematikk har deler av undervisningsoppdraget til videregående skole blitt flyttet over til universiteter og høyskoler.

Bedre kompetanse med flere lektorer

Rekrutteringen til lektorutdanningene, og i særdeleshet til lektorutdanningene i realfag, er i sterk vekst. Det er nå om å gjøre å ta vare på denne positive trenden slik at Norge blir bedre rustet til fremtidens utfordringer.

Artikkelen ble først publisert i Dagsavisen 2. januar 2018.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
kompetanseutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?