image-3
Lektorbloggen

God vurdering

Fornuftig bruk av karakterer hindrer ikke god vurderingspraksis – som er det debatten bør handle om. Norsk skole trenger lærere som har god fagkompetanse, som får utvikle sin vurderings­kompetanse, og som får utvikle god vurderingspraksis i skolens fellestid. Det skriver leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen til debatten om karakterer i skolen.
AVRedaksjonen
25. februar, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

av Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

 

Som elev har du rett til vurdering. Den skal bidra til læring, og gi tilbakemelding om hva du kan underveis og når du er ferdig med faget. Vurderingsforskriften gir læreren et stort ansvar. Elevene må forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. De skal kjenne læreplanens kompetansemål, og hvordan læreren vurderer kompetansen.

 

Fra åttende klasse får elevene vurdering med karakter hvert halvår. I tillegg skal de få løpende og systematisk vurdering av hva de kan og veiledning om hvordan egen kompetanse kan utvikles. Forskriften sier ikke noe om karakterer underveis i skoleåret Norsk Lektorlag har blitt fremstilt som motstander av grundig og systematisk tilbakemelding fordi vi mener karakterer bør kunne inngå i underveisvurderingen. Det stemmer selvsagt ikke.

 

13-åringer uttalte nylig til Aftenposten at det kom brått på og ble «en stor greie» å først få karakterer til jul. Du kan miste en ekstra motivasjonsfaktor når du ikke får karakterer, og det kan være vanskelig å vite akkurat hva tilbakemeldingen betyr – ligger du an til en 3-er eller 4-er, sa elevene. Norsk Lektorlag mener hele grunnskolen må ha faglige vurderingsordninger som gjør det tydelig hva som er forventet progresjon og faglig nivå. Elevenes uttalelser illustrerer hvorfor gode tilbakemeldinger bør kombineres med karakterer.

 

Selvsagt må læreren kritisk vurdere hvor mange innleveringer eller prøver med karakter som er nødvendig. Det avhenger av faget, og bør vurderes sammen med lærerkollegiet. Å systematisk droppe alle karakterer mellom halvårsvurderingene– eller alle karakterer i ungdomsskolen – er en dårlig løsning. En karakter er en viktig del av tilbakemeldingen og er også en underveisvurdering. Elevene bekrefter at andre skriftlige tilbakemeldinger lettere kan misforstås og alene kan bli en mer utydelig tilbakemelding.

 

Utdanningsforbundets styremedlem Tormod Korpås er enig i at det ikke er noen motsetning mellom en læringsfremmende vurdering og det å gi karakter. Allikevel mener han elever i stedet for karakter kan få vite av læreren «dette ville tilsvart en 4-er». Da fremstår det ganske meningsløst å ikke gi karakteren 4. Når Korpås mener at læringsfremmende vurdering uten karakter betyr veldig mye mer, betyr det at Utdanningsforbundet egentlig vil fjerne karakterene, og gå over til mappevurdering? I så fall bør de si det. Andre UDF-tillitsvalgte mener læreren skal være mest trener, og dommer av og til. En trener hjelper utøvere til å prestere det beste de kan, og de vurderes etter resultatene.

 

Bør karakterer utsettes til 10. klasse? Vetenskapsrådets rapport «Betygens geografi» bygger på 40 avhandlinger, 500 vitenskapelige artikler og 6000 sammendrag. 174 studier tilfredsstilte kriteriene, men det eksisterer ikke særlig mange om karakterer, skriver forfatterne. Bare tre studier om karakterer var på yngre elever, og bare tre svenske studier hadde et representativt utvalg av elever. Til det forfatterne oppfatter som det kanskje mest sentrale spørsmålet, hvilken effekt karakterene har på elevers læring og motivasjon, er svært få studier vurdert. Flere av de internasjonale studiene hadde resultater som ikke kan generaliseres. Sverige har karakterer i grunnskolens fire siste år fra sjette klasse, mens Norge har karakterer i tre år i grunnskolen, og starter i åttende klasse.

 

Forskningsoppsummeringen peker på at alder og erfaring med vurdering ser ut til å spille en stor rolle for hvordan karakterer påvirker prestasjoner, læring og motivasjon for læring. Det anbefales å ikke avskaffe karakterer i akademia, og det frarådes å senke alderen for karakterer i skolen. Studenter takler karakterer fordi de har lang erfaring med summativ vurdering, skriver forskerne. Den erfaringen må starte en gang. 

 

Lærernes autonomi over vurderingssystemene – uansett hvordan de ser ut, er det som kanskje har størst betydning. Derfor er det vesentlig at lærere får mulighet til videreutdanning rundt vurdering og karakterer, mener altså Vetenskapsrådet.

 

Før fikk vi ofte karakterer uten å få vite hvordan vi kunne bli bedre. Kanskje er det derfor mange ser ut til å tro at karakterer og gode tilbakemeldinger ikke kan kombineres. Men det kan de, med kompetente lærere som får tid til å utvikle vurderings­praksis.

 

Norsk skole har i en årrekke arbeidet for å utvikle kvaliteten i underveisvurderingen. Sluttrapporten fra FIVIS viser store variasjoner i vurderingspraksis. Lærere med fagutdanning på universitet/høgskole og praktisk-pedagogisk utdanning scorer signifikant bedre på individuell vurderingspraksis enn lærere med kortere utdanning. Rapporten bekrefter altså at norsk skole har utfordringer med fagkompetanse og trenger mer kompetanseheving på fagnivå for at lærernes vurderingskompetanse i fagene skal videreutvikles.

 

En kortere versjon av innlegget er publisert i Aftenposten 25.02.2018.

se mer innhold fra kategorien

LektorbloggenUtdanning
vurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...