Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal sikre et visst antall arbeidstimer til for- og etterarbeid i hvert fag du underviser i, i tillegg til undervisningstimene. I tillegg skal lokale avtaler sikre nok tid til for eksempel etterutdanning eller store elevgrupper.
KS har vist at de vil ha kontortid for lærere og krever økt tilstedeværelse på skolen. Norsk Lektorlag går imot dette. Arbeidspresset er stort nok som det er, og skolene har ikke arbeidsforhold til at alle oppgaver kan utføres i en kontortid. Lærerarbeidet har også en egenart som krever større fleksiblitet.
Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell
Vår modell vil synliggjøre din faktiske arbeidsmengde, bidra til bedre lokale
prosesser og ansvarliggjøre arbeidsgiver mer enn i dag.
-
Hvert fag du underviser i, utløser en sentralt gitt minsteressurs, som i tillegg til undervisningstimene også inkluderer tid til forog etterarbeid.
-
I tillegg avtales det lokalt hvilke ekstraressurser du trenger, basert på for eksempel antall elever, sammensetningen av elevgruppen, utviklingsarbeid og behov for kompetanseheving.
Timekuttene må bort
En rekke videregående skoler planlegger ikke skoleåret godt nok fordi de ikke tar høyde for timer som faller bort i eksamensperioden. Elevene mister undervisningstimer de har krav på, lærerne får færre timer til å komme gjennom læreplanen på, og pålegges samtidig å ta igjen timekuttene med andre arbeidsoppgaver.
Norsk Lektorlag mener noen få, effektive grep kan få bukt med timekuttene:
- Undervisningsbegrepet må defineres.
- Skoleeier må dokumentere planlagte og faktisk gitte timer.
- Planlegging av færre timer er et lovbrudd som må få konsekvenser!
|
Slik definerer Norsk Lektorlag undervisning: «Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av lærerens pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon». |
Slik kan arbeidstidsberegningen se ut
Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal synliggjøre og skjerme undervisningen slik at nye arbeidsoppgaver ikke kan legges til i årsverket uten at andre må tas ut.
.
Tydelige der andre trenerer
I 2014 foreslo KS og Utdanningsforbundet en arbeidstidsavtale Norsk Lektorlag umiddelbart sa nei til. Etter storstreiken skulle et partssammensatt utvalg utrede arbeidstidsordninger og ta hensyn til forskjellene i ulike skoleslag. Norsk Lektorlag har deltatt aktivt, men kan ikke signere på en rapport som hverken oppfyller mandatet eller synliggjør våre konkrete forslag. Vi er alltid beredt til å være tydelige på våre medlemmers vegne.
Norsk Lektorlag vil ha bedre avtaler, både lokalt og sentralt
Elevenes beste og kvaliteten på det undervisningstilbudet de får, er avhengig av at skolen er en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer og beholder høyt kvalifiserte lærere og lektorer, og som gir undervisningspersonalet gode rammer slik at de kan gjøre godt arbeid. Skolen som arbeidsplass og arbeidstidsavtalen må støtte opp om dette.
Kjennetegn ved en god arbeidstidsavtale i skolen:
-
Avtalen må gi tilstrekkelig tid til å gjøre faglig godt arbeid. Elevene har rett til tilpasset opplæring. Da må en pålegge lærer færre undervisningstimer om en underviser i store grupper, eller i grupper der elevenes forutsetninger er meget ulike. Dette er også nødvendig for å oppfylle kravene i de omfattende læreplanene og kravene om dokumentasjon knyttet til elevvurdering i fagene.
-
Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet. Dette er nødvendig fordi undervisningstimer, tidsfrister og skoleårets rammer legger sterke føringer og gir en rigid tidsstyring som må balanseres av at den enkelte lærer kan disponere resten av tiden selv.
Viktige elementer i den gjeldende arbeidstidsavtalen for KS-området
(SFS 2213):
-
Lærerens totale årsverk er 1687,5 timer.
-
Arbeidsårets lengde fastsettes etter lokale forhandlinger. Utgangspunkt er elevenes skoleår pluss seks dager.
-
Arbeidstid på skolen (tilstedeværelse) forhandles på den enkelte skole.
-
Overtidsregler og godtgjøring for vikartimer videreføres.
-
Nyutdannede lærere får redusert undervisningstid med 6 prosent det første skoleåret.
-
57-åringer får redusert undervisningstid med 6 prosent (tidligere 5,8 prosent).
-
60-åringer får redusert undervisningen med 12,5 prosent.
Positive sider ved avtalen:
-
Bruk av byrdefullressursen – Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens undervisningssituasjon. Som hovedregel skal antall undervisningstimer reduseres. Man kan også bli enige om andre løsninger som å sette inn en ekstra lærer, kutte antall elever i gruppen e.l.
-
Individuell oversikt – Alle lærere har krav på en plan som viser arbeidstid og arbeidsoppgaver på skolen.
-
Juniorressurs – Nyansatte lærere har krav på redusert undervisning. Første år etter fullført faglig og pedagogisk utdanning har man rett på 6 % nedslag i stillingen. Nyutdannede lærere disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet lokalt.
-
Tillitsvalgtes rolle er styrket – Det kommer klart fram at skolens avtale om arbeidstid skal forhandles på skolenivå eller fylkesnivå. Dette gir de tillitsvalgte stor grad av makt og påvirkningskraft.
-
Det er uklarheter i bestemmelsen om overtid.
-
Det foreligger ikke en klar definisjon på begrepet undervisning, og det gjør det vanskeligere å bekjempe «timekutt».