image-3
Utdanning

Forventer fullt trøkk i kompetansepolitikken

Norsk Lektorlag har høye forventninger til at Norges nye kunnskapsminster tar tak i kompetansepolitikken for norsk skole og innfører kompetansekrav for å undervise i flere fag.
AVRedaksjonen
13. mars, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel
Guri Melby ble utnevnt til kunnskapsminister fredag 13. mars 2020.

Fredag 13. mars tok Guri Melby (V) over som kunnskapsminister, etter Trine Skei Grande. Melby har vært Venstres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, og leder også Venstres programkomité for neste stortingsvalgsprogram.

 

Politisk leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen gratulerer Melby med utnevnelsen. Hun har samtidig høye forventninger til at Melby nå følger opp Regjeringens løfter om at elevene får kompetente lærere i flere fag i norsk skole.

 

– I dag er det dessverre altfor få elever som møter faglig trygge lærere i alle skolefag, slik kan vi ikke ha det.

 

Regjeringen forpliktet seg allerede i Jeløy-plattformen, da Venstre gikk inn i regjering å vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag. Punktet ble videreført i Granavold-plattformen.

Norsk Lektorlag har foreslått en langtidsplan for opptrapping av kompetansekravene, for å sikre fremgang på dette feltet. Helgesen påpeker at dette kan løses på flere ulike måter.

 

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

 

– Ved at lærere som må undervise uten fordypning i faget får rett til nødvendig videreutdanning innen et gitt tidsrom, kan man ansvarliggjøre skoleeiere som ikke tar elevenes behov for faglig kompetente lærere på alvor.

Regjeringen vurderer også å beskytte lektor- og lærertitlene, noe Helgesen mener bør gjennomføres så raskt som mulig.

 

– Vi går ikke til leger eller sykepleiere uten godkjent utdanning, men barn og unge avspises med ansatte som kalles lærere selv om de hverken har godkjent utdannelse eller faglig fordypning. Opplæringslovutvalget foreslår å fortsatt tillate unntak fra dagens kompetansekrav, her må regjeringen sette foten ned.

 

I fjor kom sjokktall fra Statistisk sentralbyrå, som avdekket at svært mange elever i grunnskolen møter lærere uten ett eneste studiepoeng i faget de underviser i. I ungdomsskolen ligger Norge markant under snittet i OECD-landene, og svært langt under Sverige og Finland på andel lektorer og lærere med mastergrad i ungdomsskolen. En undersøkelse fra respons analyse viser at folk støtter Norsk Lektorlags politikk om høyere kompetansekrav, og ønsker større åpenhet om dette.

 

I videregående skole fikk ikke myndighetene nok informasjon om fordypning hos lektorer og lærere, i den siste kartleggingen, her har Norsk Lektorlag bedt om at undersøkelsen gjentas, slik at myndighetene får tilstrekkelig styringsinformasjon. En rapport levert Akademikerne i fjor viser store skjevheter i lektordekningen mellom fylkene.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.