image-7
Utdanning

Forventer fullt trøkk i kompetansepolitikken

Norsk Lektorlag har høye forventninger til at Norges nye kunnskapsminster tar tak i kompetansepolitikken for norsk skole og innfører kompetansekrav for å undervise i flere fag.
AVRedaksjonen
13. mars, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel
Guri Melby ble utnevnt til kunnskapsminister fredag 13. mars 2020.

Fredag 13. mars tok Guri Melby (V) over som kunnskapsminister, etter Trine Skei Grande. Melby har vært Venstres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, og leder også Venstres programkomité for neste stortingsvalgsprogram.

 

Politisk leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen gratulerer Melby med utnevnelsen. Hun har samtidig høye forventninger til at Melby nå følger opp Regjeringens løfter om at elevene får kompetente lærere i flere fag i norsk skole.

 

– I dag er det dessverre altfor få elever som møter faglig trygge lærere i alle skolefag, slik kan vi ikke ha det.

 

Regjeringen forpliktet seg allerede i Jeløy-plattformen, da Venstre gikk inn i regjering å vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag. Punktet ble videreført i Granavold-plattformen.

Norsk Lektorlag har foreslått en langtidsplan for opptrapping av kompetansekravene, for å sikre fremgang på dette feltet. Helgesen påpeker at dette kan løses på flere ulike måter.

 

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

 

– Ved at lærere som må undervise uten fordypning i faget får rett til nødvendig videreutdanning innen et gitt tidsrom, kan man ansvarliggjøre skoleeiere som ikke tar elevenes behov for faglig kompetente lærere på alvor.

Regjeringen vurderer også å beskytte lektor- og lærertitlene, noe Helgesen mener bør gjennomføres så raskt som mulig.

 

– Vi går ikke til leger eller sykepleiere uten godkjent utdanning, men barn og unge avspises med ansatte som kalles lærere selv om de hverken har godkjent utdannelse eller faglig fordypning. Opplæringslovutvalget foreslår å fortsatt tillate unntak fra dagens kompetansekrav, her må regjeringen sette foten ned.

 

I fjor kom sjokktall fra Statistisk sentralbyrå, som avdekket at svært mange elever i grunnskolen møter lærere uten ett eneste studiepoeng i faget de underviser i. I ungdomsskolen ligger Norge markant under snittet i OECD-landene, og svært langt under Sverige og Finland på andel lektorer og lærere med mastergrad i ungdomsskolen. En undersøkelse fra respons analyse viser at folk støtter Norsk Lektorlags politikk om høyere kompetansekrav, og ønsker større åpenhet om dette.

 

I videregående skole fikk ikke myndighetene nok informasjon om fordypning hos lektorer og lærere, i den siste kartleggingen, her har Norsk Lektorlag bedt om at undersøkelsen gjentas, slik at myndighetene får tilstrekkelig styringsinformasjon. En rapport levert Akademikerne i fjor viser store skjevheter i lektordekningen mellom fylkene.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...