– Norsk Lektorlag verdsetter Høyres initiativ. Det er en god idé å utrede en ordning med en individuell etter- og videreutdanningskonto. En slik konto kan gjøre det mulig å gi individuell rett og plikt til etter- og videreutdanning (EVU). Men vi tror ikke skoleeierne vil legge nok vekt på EVU før det forskriftsfestes strengere krav til kompetanse for å undervise i fag. Så lenge skoleeierne har lov til å bruke lærere uten høyere utdanning i det faget de underviser i, vil det dessverre fortsatt være enkelt å neglisjere intensjonene om kompetanseheving, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Minstemålsstrategi
NLL har tidligere omtalt regjeringens EVU-strategi ”Kompetanse for kvalitet” som en minstemålsstrategi. Videreutdanningsstrategien treffer i liten grad NLLs medlemmer.
– Lektorer med høy kompetanse i undervisningsfag som tok sine siste eksamener for 30 år siden, trenger faglig og fagdidaktisk oppgradering for å motiveres til å stå i undervisningsstilling så lenge som mulig. Vi mener at en videreutdanningsstrategi også bør innrettes mot lektorer som nærmer seg AFP-alder, og som trenger faglig påfyll for å motiveres til å stå lenger i yrket. Vi mener også at lektorer med språkfag trenger studieopphold i de aktuelle språkområdene, sier Paulsen.
Leder Gro Elisabeth Paulsen i NLL har fulgt dagens videreutdanningsstrategi i en årrekke.
Vil forskriftsfeste krav til undervisningskompetanse
– Tilbakemeldinger fra medlemmer, samt resultater som vi ser i bl.a. TALIS og TIMSS, gjør det tydelig at gjennomføringen ikke går som planlagt, derfor bør hele systemet nå revurderes og kursen korrigeres. Norsk Lektorlag foreslår at skoleeierne må forpliktes sterkere av forskriftsbestemmelser som stiller strengere krav til kompetanse for å undervise i ulike fag, sier Paulsen. Erfaringer viser at det ikke er nok med fine ord og generelle formuleringer om kompetanse.
NLL vil:
|
Vil doble budsjettet
Høyre påpeker også at det statlige EVU-systemet ikke fungerer etter hensikten. Utnyttelsesgraden er svært varierende og for lav, delvis grunnet kostbare studietilbud for deltakerne, og delvis fordi kommunene har funnet det vanskelig å benytte tilbudet. Høyre viser til deres alternative budsjett for 2010 hvor de ville avsette 800 mill årlig til EVU-innsatsen – en dobling sammenlignet med den rød-grønne regjeringens budsjett.
| Dette ba Høyre regjeringen om i representantforslaget som ble fremmet i juni:
• å fremlegge en forpliktende opptrappingsplan for etter- og videreutdanning som omfatter alle lærere i norsk grunnskole og videregående opplæring i forbindelse med 2011-budsjettet • å tilrettelegge for mer fleksible modeller for etter- og videreutdanning der kommunene gis større innflytelse over utformingen av studietilbudene slik at flere lærere raskere kan få hevet sin kompetanse. • Å iverksette et særskilt stipendprogram for rekruttering og videreutdanning av realfagslærere i videregående opplæring for å tette det kompetansegapet som ellers vil oppstå. • å utrede en ordning med individuell EVU-konto for lærere som disponeres i samarbeid med arbeidsgiver. • Å innføre en godkjenningsordning for norske lærere for å stimulere til mer aktiv karriereplanlegging og kompetansebygging basert på rett og plikt til etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet. |
Rekrutteringskrise i realfagene
Høyre vier rekrutteringsutfordringene knyttet til realfagslærere spesiell oppmerksomhet. De mener at regjeringens finansiering av videreutdanning i realfag er utilstrekkelig, og at ambisjonsnivået fram mot 2012 må heves hvis skolens realfagskompetanse ikke skal svekkes.
TIMSS viste at norske fysikk – og matematikklærere i fordypningskursene på videregående skole er velutdannede, erfarne, og har høy alder. 73 prosent av norske matematikklærere og 87 prosent av fysikklærerne i videregående skole er over 50 år.
Michael Martin fra Boston University ledet arbeidet med TIMSS. Han mener Norge står overfor en rekrutteringskrise.
– TIMSS 2009 viste også at norske matematikk- og fysikklærere får liten faglig etterutdanning. Dette stemmer med våre erfaringer. Den sterke satsningen på etterutdanning i skolen, har i liten grad kommet lektorene til gode. Det er skoleledere og allmennlærere som har fått tilbud innenfor EVU-strategier de siste årene, sier Paulsen.
Mangler kvalifiserte lærere
TALIS -08 viste at norske ungdomsskolelærere deltar mindre i etter- og videreutdanning, og deltar på kortere kurs, enn for gjennomsnittet i OECD. I gjennomsnitt har ungdomsskolelærerne hatt 8 kursdager i året. 7 av 10 oppgir selv at de ønsker mer faglig og yrkesmessig utvikling.
– 30 prosent av norske skoleledere mener at undervisningen på skolen blir hemmet av mangelen på kvalifiserte lærere. Samtidig viser TALIS-rapporten kun moderat aktivitet for å heve lærernes kompetanse. Dette er særlig skuffende sett på bakgrunn av at vi er inne i en periode der nasjonale myndigheter i flere år har satset mye ressurser på etter- og videreutdanning av lærere. Samtidig stemmer dette med de tilbakemeldinger vi får fra våre medlemmer. Den nasjonale satsingen på kompetanseheving er en stor skuffelse for lektorene i skolen, sier Paulsen
Venstre vil øke statens andel
Tidlig i juni fremmet også Venstres stortingsrepresentanter forslag om å øke den statlige finansieringen av videreutdanningssystemet.
Venstre foreslår å øke statens finansieringsandel fra 40 til 60 %, med bakgrunn i dagens situasjon i kommuneøkonomien samtidig som kommunene tildeles flere nye lovregulerte oppgaver på skolefeltet. Venstre mener at ”kompetanse for kvalitet”-strategien i bevilgningssammenheng er svært lik midlene som lå inne til kompetanseheving i Kunnskapsløftet, og ber regjeringen også om å legge fram en forpliktende opptrappingsplan slik at antallet lærere som tilbys VU øker utover dagens 2500 lærere pr år.
Relaterte lenker:
- Stortinget Representantforslag om rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere og mer fleksible studietilbud (Høyres forslag)
- Høyre Kunnskapsløft for lærerne gir kunnskapsløft for elevene
- Stortinget Representantforslag om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere (Venstres forslag)
- Venstre Bedre lærere i alle kommuner
- NLL Minstemålsstrategi for videreutdanning 30.oktober 2008
- NLL Ønsker rett til videreutdanning for lærere 8.oktober 2008
- NLL Lærerne trives (Om TALIS) 17.juni 2009
- NLL TiMMS Advanced 2008: Urovekkende svake resultater 10. desember 2009
Relaterte dokumenter:
• Kompetanse for kvalitet- strategi for videreutdanning (pdf)