image-6
Utdanning

Foreslår forkurs for de svake

Utdanningskomiteens leder Marianne Aasen (Ap) mener de svakeste elevene kan trenge et forkurs før de begynner på videregående skole – et Vg0. Norsk Lektorlag applauderer ideen.
AVRedaksjonen
19. mars, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Har man kommet skeivt ut er det vanskelig å ta seg inn igjen på videregående skole, sier Marianne Aasen til Dagsavisen.

Hun leder utdanningskomiteen på Stortinget, som 18. mars la fram sin innstilling til stortingsmeldingen om Utdanningslinja.  Ifølge Dagsavisen mener Aasen at et forkurs for videregående skole – omtalt som VG0 – er nødvendig tilbud til en del ungdom for å tette kunnskapshull fra grunnskolen og redusere frafallet i videregående.

– Vi har ikke tatt stilling til om dette skal være et sommerkurs, moduler eller et halvår med skole. Men vi må finne et tilbud til ungdom som står i fare for å falle ut av skolen, eller har falt ut og ønsker seg tilbake, sier Aasen.

Forskole for videregående
Dette går også fram av komiteens innstilling, der det blant annet står:

”Komiteen viser til at frafallet i videregående opplæring er størst i de yrkesfaglige studieprogrammene, og at årsakene til dette er sammensatte.

Komiteen mener det er for mange elever som går ut av ungdomsskolen med manglende basiskunnskaper. Dette er en av grunnene til frafall i videregående opplæring. Dette kunnskapshullet kan være vanskelig å tette senere i utdanningsløpet. I dag er mulighetene begrenset i forhold til å ta igjen det man måtte ha mistet av kunnskap fra grunnskolen. Intensivt forkurs før man begynner på videregående skole kan være en måte å bøte på dette. Men også muligheten til å ta opp igjen sentrale deler av ungdomskolen bør gjøres mulig. Blant ungdom fra 18 til 30 år som har falt ut av utdanningsløpet og som fanges opp av Nav-systemet oppleves dette i dag som en mangel og et hinder på veien mot utdanning og jobb.

Komiteen mener vi i et kunnskapssamfunn ikke kan nøye oss med å si at noen ikke skjønner teori. Det er viktig å ha samme respekt og forventninger til de som begynner på yrkesfaglige studieretning, som til de som begynner på studiespesialisering. Forskning viser at alle har et potensial for å vokse og tilegne seg ny kunnskap. Erfaringer viser at elever som blir møtt med respekt og klare forventninger har større sannsynlighet for å gjennomføre.”

Veldig god ide
Norsk Lektorlag har lenge advart mot å ”bedre gjennomstrømmingen” i videregående opplæring ved å senke de faglige kravene. I stedet bør man sikre at flere elever har gode forutsetninger når det starter videregående skole. Da kan tilbud om forkurs være et godt bidrag. Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen mener det derfor er meget positivt at Aasen og utdanningskomiteen støtter denne tanken.

– Vi er glade for at dette forslaget nå ser ut til å få tilsutning. Dette er helt i tråd med Norsk Lektorlags høringsuttalelse i januar 2008, der vi faktisk foreslår et slikt tilbud.  Dersom man får på plass forkurs til dem som trenger det, allerede fra høsten av, kan vi kanskje hjelpe flere i dagens ungdomskull. Mange av de andre tiltakene for å heve kvaliteten i skolen, er så langsiktige at dagens unge ikke får nytte av dem, sier Paulsen.

 

 


Vedlegg:

Norsk Lektorlags uttalelse januar 2008 til Karlsen-utvalget
6.3 Tiltak for at flere skal gjennomføre opplæringen

Norsk Lektorlag deler utvalgets bekymring for det store frafallet i videregående opplæring, men etterlyser større vektlegging av grunnskolens rolle. Norsk Lektorlag etterlyser også forslag til løsninger som kan sikre at elevene har gode forutsetninger ved starten av fagopplæringen.  Det store frafallet i videregående skole har rot i kvalitetssvikten som er avdekket i grunnopplæringen, blant annet omtalt i Stortingsmelding 31 07/08. Også OECD peker i rapporten Learning for jobs på at PISA-resultatene indikerer at basisferdighetene til elever som begynner yrkesfagutdanning, er relativt svake. Norsk Lektorlag mener at tiltak som skal bedre gjennomføringen, må legge denne erkjennelsen til grunn. I følge tall fra Utdanningsdirektoratet har andelen 15-årige elever som skårer på laveste nivå i lesing, økt fra 17 prosent i 2000 til 22 prosent i 2006, mens ytterligere ca.20% av elevene scorer på nest laveste nivå. Dette tilsier at ca. 40 % av elevkullet har meget svake forutsetninger for videregående opplæring. Det store flertallet av disse velger erfaringsmessig yrkesfaglig studieretning. TIMSS 2007 indikerer at mer enn halvparten av 8.klassingene ligger på et lavt eller særs lavt nivå i matematikk. TIMSS-rapporten sier også at elevene er svake i naturfag, og særlig i fysikk. Dersom skolen skal ”bedre gjennomføringen” ved å senke de faglige kravene, vil det bidra til å tilsløre disse problemene. Dette vil særlig ramme de faglig svake elevene. Norsk Lektorlag mener departementet bør vurdere å innføre egne forkurs til yrkesopplæringen for elever med svake grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving. Alternativet er å la disse elevene, som kan være skoletrøtte, i første omgang tilbys rent praktisk yrkesopplæring, jfr. ordningen med praksisbrev. Disse elevene bør få tilbud om et yrkesfaglig påbygningskurs i yrkesteori og allmenne fag på et senere tidspunkt når de måtte ønske der. Retten til slik påbygning på praksisbrevet bør i prinsippet ikke tidsbegrenses.

Relaterte lenker:

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
videregående skole

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.