Illustrasjonsbilde av tre videregåendeelever som går ved siden av hverandre ute. Foto: Istock.
Utdanning

Flere fullfører videregående på normert tid

80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiserte elever og nok ressurser til å følge opp fullføringsreformen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
14. juni, 2022
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere videregåendeelever fullfører på normert tid. På studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører 90 prosent av elevene, omtrent det samme som i fjor. Men 20 prosentpoeng færre fullfører på yrkesfag.

– Å fullføre videregående opplæring er nøkkelen til arbeidsliv og videre utdanning. På studieforberedende er det mye som fungerer godt, og det er bra. Det betyr ikke at vi ikke skal ha ambisjoner om at enda flere fullfører. At bare 70 prosent på yrkesfag fullfører, er langt fra godt nok, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

Stor forskjell mellom studieretningene

Manglende læreplasser er en stor utfordring på yrkesfag. Også karakterer fra grunnskolen kan til dels være med på å forklare forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag.

– Her er det stor forskjell mellom studieretningene. Nær én av fem elever som startet på studieforberedende i 2015, har 50 grunnskolepoeng eller flere. Av yrkesfagelevene har kun 2 prosent så høye grunnskolepoeng. Blant yrkesfagelevene har hele én av fem under 30 poeng, sier Nyhuus.

Forutsetninger for å mestre

Nyhuus mener at skolen må ha et godt system for å sørge for at elevene tilbys en opplæring de har forutsetninger for å mestre. De må kvalifiseres for neste nivå, både for å kunne begynne i videregående opplæring, underveis og før de går ut i lære eller over til høyere utdanning, understreker hun.

– Det handler også om å sette inn tilstrekkelige ressurser for å nå ambisjonene til fullføringsreformen. Skal alle som begynner på i videregående opplæring bli godt nok studieforberedt, må vi sørge for at det settes av penger: Penger til kvalifiserte ansatte, forsvarlig gruppestørrelse, egne grupper og klasser for de som trenger ekstra tid og egne opplegg – og ikke minst oppdatert utstyr og læremidler, sier Nyhuus.

Illustrasjonsfoto: iStock

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fullføringsreformen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...