– Vi må ha nok kvalifiserte lærere til å møte de store utfordringene vi står ovenfor som samfunn. Nedgangen i søkertallene er urovekkende, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Antall søkere til lektorutdanningene var i år 1415. Dette tallet har sunket siden 2018:
- 2018: 2741
- 2019: 2558
- 2020: 2321
- 2021: 2152
- 2022: 1998
- 2023: 1538
- 2024: 1514
- 2025: 1415
Førstevalgssøkere til grunnskolelærer 1-7 (GLU 1-7) økte cirka 14 prosent siden i fjor, etter en nedgang på hele 31 prosent siden 2022. Søkere til Grunnskolelærer 5-10 (GLU 5-10) økte cirka 15 prosent, men antallet søkere er fortsatt lavere enn antall planlagte studieplasser.
Etterlyser bedre rammer for yrket
Nyhuus understreker at hvis regjeringen vil snu den negative søkertrenden, må man gi yrket bedre rammer.
Opinions Ung-undersøkelse laget på oppdrag fra NHO peker på at det de unge ser etter når det gjelder jobb, er blant annet muligheter for karriereutvikling og god lønn.
– Gi skolene som arbeidsplass bevilgninger slik at lærerne kan få gode rammevilkår for å utøve yrket sitt. På den måten vil elevene også merke at skolen er en god arbeidsplass, og læreryrket vil være mer attraktivt, sier Nyhuus.
– Ikke senk kvaliteten på utdanningene
Regjeringen ser på flere tiltak for å endre lektor- og lærerutdanningene for å gjøre dem mer attraktive. Et av tiltakene er å la utdanningsinstitusjonene søke om dispensasjon fra nivåkrav for opptak til de femårige lærerutdanningene.
–Løsningen ligger ikke i å senke kravene og gi dispensasjoner. Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning, sier Nyhuus.
I tillegg vil regjeringen blant annet vurdere å droppe masteroppgaven for de femårige grunnskolelærerutdanningene.
– For å øke rekrutteringen til læreryrket, må de se på skolen som arbeidsplass og legge ansvaret på arbeidsgiver – ikke senke kvaliteten på lektor- og lærerutdanningene, sier Nyhuus.