– Så Thomas, når kan vi stole på datasystemet? Eleven ser oppgitt på meg med store tomme øyne, skuldrene nedsunket og ryggsekken i ferd med å falle i gulvet.
Første skoledag hadde vi ingenting å tilby de nye elevene ved skolen, hverken PC-er, brukertilganger eller skolebøker, kun et nytt datasystem ingen av lærerne behersker, hvor timene i timeplanen svever rundt som spøkelser og et oppmøteregistreringssystem hvor loggføringer forsvinner som dugg for solen. Likevel klarer jeg å hente frem lojalitet til arbeidsgiveren min, smiler tappert, og sier noe sånt som at, nei, dette vil nok gå seg til etter hvert, og at jeg frem til da har laget en timeplan i Google docs som jeg har delt med elevene i en link på Facebook.
Hver eneste høst siden jeg svarte lærerkallet har jeg på første planleggingsdag blitt introdusert for et nytt dataprogram jeg skal bruke i skoleadministrasjon. Jeg er egentlig ganske vant med dette nå. Forvaltningens motivasjon for å bringe inn nye programmer synes alltid å være den samme: Man er blitt oppmerksom på en bestemmelse i opplæringsloven, konkludert med at det nå må kunne bevises at den er oppfylt, og bestilt et program som skal dokumentere.
«Vi må jo ha noe å vise til når klagen kommer, Thomas», får jeg vite. Jeg forstår at det har skjedd et skifte i tidsånden siden skolen ble forvaltet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Den gang registrerte min klasseforstander oppmøtet i en protokoll med en nyspisset blyant, og summerte alt i en karakterbok til slutt. Tillit, het det visst. Under Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets regime er det heller ordet «kontroll» som er malt på veggen. Og det er nettopp her tragikomikken begynner.
Under Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets regime er det heller ordet «kontroll» som er malt på veggen
Til deg som er politiker på Stortinget og i fylkestinget. Jeg regner med at du har fått med deg mange av historiene om IKT-situasjonen i videregående opplæring som strømmer ut herfra for tiden.
Har du egne ungdommer som går i videregående skole? Er du tilfreds med situasjonen? Jeg er klar over at politikere ikke er noen ensartet gruppe, men som demokratisk korps så har dere vel en viss kollektiv nestekjærlighet for skolen i landet vårt? Akkurat nå gir dere fra dere all makt over fravær og skoleresultater til en IT-gigant som ser ut til å få monopol på databehandling i norsk skole spesielt og i norsk offentlig forvaltning generelt. Alle som har spilt Monopol på hytta i høstferien, vet hva som skjer da.
Denne utviklingen disponerer den norske skolen for en sårbarhet uten sidestykke i dens historie. Det burde frata både politikere, skoleledere, foreldre og elevene nattesøvnen.
Denne utviklingen disponerer den norske skolen for en sårbarhet uten sidestykke i dens historie. Det burde frata både politikere, skoleledere, foreldre og elevene nattesøvnen.
Da regionreformen var tema på Dagsrevyen for et par år tilbake, var ordet «robust» åpenbart ministrenes nyord. «Robust» forekom så mange ganger at bruken av det ble behandlet i en egen artikkel i tidsskriftet til Den norske legeforening, som konkluderte at politikerne nå hadde gjort ordet meningsløst. Og meningsløshet er det sikreste steg til kaos.
Tidligere Oppland fylkeskommune kunne sikkert kritiseres for både det ene og det andre, men i løpet av årene hadde det i det minste satt seg en struktur og et påkoblet support-team sentralt. Den situasjonen fremstår nå som «gode gamledager» – en gyllen tid man nostalgisk lengter tilbake til.
Til ledelsen i Innlandet fylkeskommune: Jeg vil på det aller sterkeste oppfordre dere til å ta trepartssamarbeidet på største alvor. Kall oss inn til møter ofte – vi vil stille. Spør oss om virkeligheten der ute i «de ytre enhetene», og vi skal svare. Lytt, ta notater og bruk dem.
Spør oss om virkeligheten der ute i «de ytre enhetene», og vi skal svare.
Mer enn noen gang trenger vi en kraftfull og kompetent sentral støttespiller! For å få det til, lover jeg ærlige og gode tilbakemeldinger formidlet på en respektfull måte.
En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Oppland Arbeiderblad 3. september 2020.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.