image-8
Utdanning

Etterlyser sterkere gjennomføringskraft

Arbeiderpartiet presenterte 11.januar nye løfter for framgang i skolen. AP vil bl.a. innføre et lese-, skrive- og regneløfte og to nye matematikktimer på ungdomstrinnet.
AVRedaksjonen
11. januar, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Under Bratteliseminaret på Litteraturhuset i Oslo 11.januar presenterte Jens Stoltenberg løftene som Arbeiderpartiet vil gi til elever, lærere og foreldre. De handler om kompetanseløft, avbyråkratisering, mer matematikk, god læring for alle typer elever, yrkesretting av fellesfagene, ingen mobbing, bedre læringsmiljø og gode skolebygg.

Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, mener at disse forslagene inneholder mye god vilje, men at dette i realiteten er en videreføring av en politikk som er vel kjent.

Hva skal gjøres annerledes?
– Dette er alle gode, viktig og velkjente mål, men det trengs sterkere gjennomføringskraft for å nå målene. Jeg savner et tydelig budskap om hva som nå skal gjøres annerledes enn før. Hva er mekanismene bak byråkratiseringen som ingen ønsker? Hvorfor mangler skolen stadig kompetente lærere når alle sier at kompetanse er så viktig? Hvorfor klarer ikke skolen gi tilpasset opplæring og yrkesrettet opplæring i fellesfag når dette har stått på agendaen i to tiår, spør Paulsen.

Et lese-, skrive- og regneløfte
– Lese-, skrive- og regneløftet skal sikre at elever med grunnleggende ferdigheter under en kritisk grense automatisk skal få ekstra intensivopplæring. Vi ser at vi i Norge har mye spesialundervisning sent i utdanningsløpet, mens de i Finland setter inn en ekstra innsats tidlig. Målet er klart, og det er at alle barn skal oppnå et kritisk minimum av kunnskap i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Nøyaktig hvordan dette skal utformes, kommer vi tilbake til, sa Stoltenberg under sin innledning på Bratteliseminaret.

– Tanken om tidlig innsats er god, og det er veldig viktig at ingen barn blir hengende etter under et kritisk minimumsnivå. Når dette tiltaket skal utformes, må skoleeier forpliktes sterkere enn i dag, sier Paulsen.

Stoltenberg la i sitt innlegg vekt på resultater fra internasjonale skoleundersøkelser, bl.a. fra PISA 2009, som viser at nedgangen er snudd, og sa bl.a. at den norske skolen kan være stolte av framgangen.

–  Det virker alltid tiltalende og konstruktivt å legge vekt på det positive, men det uklokt å overse den negative trenden som også kan leses i TIMSS, sier Paulsen i en kommentar.

Arbeiderpartiets løfter
Til lærerne: Øke antallet etter- og videreutdanningsplasser. Kompetanseløft for ufaglærte som har undervist i skolen i mange år. Avbyråkratisere skoledagen blant annet gjennom mindre rapporteringsplikt.
Til elevene: Etablere et lese-, skrive- og regneløfte som skal sikre at elever med grunnleggende ferdigheter under kritisk grense automatisk skal få ekstra intensivopplæring. To nye matematikktimer på ungdomstrinnet og økt kompetansekrav til lærerne. Yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag på de yrkesfaglige studieretningene.
Til foreldrene: Nulltoleranse mot mobbing og sanksjoner mot skoler som ikke løser mobbesaker. Fortsatt statlig støtte til opprusting av skolebygg.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
videreutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.