Norsk Lektorlag har gitt høringsuttalelse til «En skole for vår tid». Det er sluttrapporten fra en ekspertgruppe som gir råd om hvordan skolene kan løfte kvaliteten på opplæringen. Ekspertgruppen fikk i mandat å «anbefale tiltak som skal bidra til å redusere den betydningen elevens kjønn, bakgrunn og tidligere resultater kan ha for utbyttet av opplæringen». Den skulle se på videregående skole i kun en del av arbeidet.
- Høringsuttalelse til «En skole for vår tid»: Sluttrapport fra ekspertgruppe for skolebidrag (01.11.2021) til Kunnskapsdepartementet. (pdf)
– Ekspertgruppen har vektlagt de overordnede nivåene, men tar ikke opp praksisen i klasserommet. Dermed får vi heller ikke kunnskap om hva som kjennetegner lærere som lykkes. Det hadde vært nyttig å se nærmere på hva lærere gjør på skoler som har stabilt høyt skolebidrag, og sett på hvilken betydning formell kompetanse har for skolebidraget, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
Helgesen peker på at det er mye forskning som understøtter at lærerens faglige kompetanse er vesentlig for elevens læringsutbytte.
– Vi har alt å vinne på å satse på godt utdannede lærere, men betydningen av godt utdannede lærere er dessverre ikke belyst i denne rapporten, sier hun.
Indikatorer skal brukes med varsomhet
Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet har siden 2017 publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående skole. Skolebidragsindikatoren er resultatet en skole ville ha fått dersom deres elevgrunnlag var gjennomsnittlig. De viser at det er forskjeller mellom hvor mye skolene, kommunene og fylkeskommunene bidrar til elevenes læring.
Ifølge ekspertgruppen er det flere svakheter ved skolebidragsindikatorene. Gruppen anbefaler at disse brukes med varsomhet og kun som tilleggsinformasjon. Rapportene må ikke tillegges for mye vekt eller brukes til styringsinformasjon isolert sett.
– Dette bør Kunnskapsdepartementet ta til etterretning, og det er viktig at den informasjonen også når ut til skolene. Vi opplever at skolebidragsrapportene ofte fører til stor frustrasjon blant ansatte på skolene, spesielt fordi de ikke gir svar på hva som bør gjøres annerledes, sier Helgesen.
Skolebasert vurdering må følges opp bedre
Lektorlaget er enige i at flere skoler ville klart å løfte kvaliteten i opplæringen mer dersom alle kommuner og fylkeskommuner hadde gjort sin plikt og fulgt opp og støttet skolens arbeid med skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er at skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at målene i læreplanverket blir nådd.
– Vi støtter forslaget om sanksjoner mot skoleeiere som ikke tar ansvaret sitt på alvor, sier Helgesen.
Lektorlaget er enig med ekspertgruppen at praktiseringen av kravet i skolebasert vurdering kan bli til en administrativ rapportering hvis ikke utviklingsdimensjonen blir ivaretatt i lovverket. Lektorlaget er positiv til at det trengs mer undersøkende aktivitet i utdanningssystemet i Norge, som skolebasert vurdering.
– Det er viktig å beholde krav om et system for kompetanseutvikling siden det er store ulikheter i hvordan dette følges opp i praksis, sier Helgesen.
Helgesen er fornøyd med de fleste av rapportens anbefalinger. – Lærere og lektorer må ikke bare involveres i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen, men bør være sentrale i slikt arbeid. Dette er også en forutsetning for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte lærere, sier Helgesen.