image-6
Utdanning

Etappeseier i Stortinget

Stortinget anerkjente denne uken behovet for mer åpenhet om kvalitet i skolen, strengere krav til gode vikarordninger og bedre karriereveier for lektorer. – Endelig! sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.
AVRedaksjonen
24. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Lektorlaget har lenge bedt om mer åpenhet for allmennheten om daglig drift, planer, undervisningskompetanse, resultater og eksterne relasjoner ved hver enkelt skole. Utdanning og faglig fordypning hos den enkelte underviser skal være åpent tilgjengelig, står det i Lektorlagets Utdanningspolitiske program.

Denne uken anerkjente Stortinget endelig behovet for åpenhet om lærernes fordypning.

– Samfunnets ambisjoner for skolen må henge sammen med kravene til dem som skal gjøre jobben. Da må vi ha åpenhet om kompetansen finnes eller mangler på den enkelte skole, sier Lektorlagets leder, Rita Helgesen.

– De færreste ville latt en som ikke var utdannet kirurg, operere sitt barn, men i skolen lar vi ufaglærte og lærere uten fordypning undervise hver dag. Vi vet at noen skoler sparer på feil sted, nemlig lærernes kompetanse. En viktig årsak til at dette får fortsette er manglende åpenhet. En god skoleportal vil gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig, slik den bør være, legger hun til.

Egen nettside for skoler

Regjeringspartiene og Frp i Stortingets utdanningskomité foreslår en nettside som viser nøkkeltall for skolene, slik barnehagemonitor.no gjør for barnehagene. På nettsiden for skoler skal man kunne se hvor mange lærere den enkelte skolen har, andelen med fordypning, andelen ufaglærte, bibliotek, lekearealer og så videre.

Helgesen er opptatt av at et nytt nettsted gir grundig informasjon.

– Mange tror det er en selvfølge at læreren har studert faget han eller hun underviser i, men ofte er det ikke slik. I barnehagene har det lenge vært stor oppmerksomhet om pedagogandelen. I skolen må ikke en ny skoleportal begrenses til å opplyse om minstekravene. Elever, foreldre og innbyggere må få vite om skolen har satset på faglærere med fordypning i undervisningsfaget, eller ikke, understreker hun.

Flertallet i utdanningskomiteen skriver i innstillingen til representantforslaget:

Flertallet har merket seg at det ikke stilles krav om åpenhet om lærernes fagkompetanse ved hver enkelt skole. Flertallet mener åpenhet om alt fra elevresultater til kvalitet og lærernes kompetanse er viktig i et lokaldemokrati. Flertallet mener det bør være mulig for foreldre og elever å vite om skolen ansetter kvalifiserte lærere med lærerutdanning, og foreslår derfor at regjeringen stiller krav om åpenhet om lærernes fagkompetanse og tilsvarende nøkkeltall ved hver enkelt skole, slik som eksempelvis i barnehagesektoren.

fra Innst. 306 S (2020–2021), til Representantforslag om et krafttak mot lærermangel i skolen (Dok 8:85 S (2020-2021)

– Norsk Lektorlag har etterlyst en slik åpenhet lenge. Endelig kommer et konkret forslag om å gjøre denne informasjonen tilgjengelig, sier Helgesen.

Vil bedre vikarordningen og styrke karriereveiene

Komiteen foreslår også å styrke skolene med mer fagkompetanse og flere heltidsvikarer.

Kent Gudmundsen (H) i utdanningskomiteen sier til VG at flertallet i komiteen foreslår å stramme inn loven, slik at kommunene må organisere vikarordningene bedre. Målet er flere kvalifiserte lærere i klasserommene.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti har sammen med Fremskrittspartiet skrevet denne merknaden om vikarordninger:

Flertallet mener det er viktig at skoleeierne også strekker seg langt i organiseringen av det totale vikarbehovet, slik at det blir mulig med utlysing av hele stillinger. Dette kan i mange tilfeller organiseres gjennom eksempelvis en vikarpool som gir grunnlag for opprettelse av faste stillinger og dermed større tilgang på kvalifiserte vikarer, slik som man klarer ved utlysing av faste lærerstillinger. Flertallet mener det derfor vil være naturlig å se på tydeligere forpliktelser for skoleeier og skoleledelse til å ha en forsvarlig vikarordning. Flertallet legger til grunn at regjeringen i sitt videre arbeid med opplæringsloven ser nærmere på hvordan man kan ivareta dette i lov og forskrift.

fra Innst. 306 S (2020–2021), til Representantforslag om et krafttak mot lærermangel i skolen (Dok 8:85 S (2020-2021)

Komiteen foreslår også tiltak for å holde på lærerne i yrket, blant annet ved å styrke karriereveiene.

«Derfor videreutvikler vi ordningen med lærerspesialister og styrker karriereveiene i skolen, slik at dyktige lærere vil stå lengre i klasserommet og jobbe med pedagogisk oppfølging og utvikling, fremfor å forsvinne ut av yrket eller havne i administrasjonen», sier Solveig Schytz (V) til VG.

Om behovet for kompetanseutvikling for lektorer skriver skriver Høyre, Venstre, KrF og Frp:

…det er viktig at regjeringen gjennom en ambisiøs videreutdanningssatsning også gir lektorer og andre med god fordypning i sine undervisningsfag prioritet til videreutdanningskurs fremover. Mange av de som jobber i skolen, kan ha tilegnet seg den nødvendige kompetansen for tilsetting tidlig i sin yrkeskarriere og vil naturlig nok ha et ønske om oppdatering og påfyll underveis i karrieren. Flertallet mener det er viktig at man som skoleeiere legger opp til at dette perspektivet ivaretas i behandlingen av videreutdanningssøknader.

fra Innst. 306 S (2020–2021), til Representantforslag om et krafttak mot lærermangel i skolen (Dok 8:85 S (2020-2021)

-Dette er en foreløpig seier at dette nå anerkjennes av Stortinget, så gjenstår det nå å se hvordan Regjeringen og Kunnskapsminister Guri Melby vil følge opp. Flertallsmerknader i Stortinget skal normalt følges opp av myndighetene, det vil Lektorlaget nå følge nøye med på, avslutter Helgesen.

Bilde fra konstituering av det 165. storting, 1. oktober 2020. Foto: Benjamin A. Ward, Stortinget/Flickr

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.