image-2
Utdanning

Et svakt budsjett for videregående skole

Statsbudsjettet: Regjeringen fremhever selv tidlig innsats i barnehage og skole, yrkesfag og forskning, men skriver samtidig at den har høye ambisjoner for kvaliteten i alle utdanningsledd, om sitt eget kunnskapsbudsjett.
AVRedaksjonen
12. oktober, 2017
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

På bildet: Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer Regjeringens forslag til statsbudsjett til stortingspresident Olemic Thommessen 12. oktober 2017. Foto: Stortinget

– Utover satsingen på yrkesfag, der det også åpnes for en lektor 2-ordning, er det vanskelig å få øye på ambisjoner om økt kvalitet i videregående skole som følges opp av kroner og øre, påpeker leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Liten styrking av yrkesfag

Regjeringen vil bruke 40 millioner kroner på å styrke yrkesfagene. I tillegg til en ny desentralisert yrkesfaglærerutdanning, og styrking av hospiteringsordningene der yrkesfaglærere får faglig oppdatering i arbeidslivet, vil regjeringen innføre en lektor 2-ordning der fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv involveres direkte i undervisningen.

Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil

Etter- og videreutdanningstilbudet til lærere videreføres på samme nivå som inneværende år, noe som innebærer 5500 plasser i 2018. I tillegg til at norsk, matematikk og engelsk fortsatt skal prioriteres, er det satt av midler til at flere lærere skal få videreutdanning i praktiske og estetiske fag.

– Satsingen for å for å møte kompetansehevingsbehovet til lektorer og lærere i ungdomsskolen og videregående skole ser ut til å flate ut. Lektorer opplever i liten grad å få relevante etter- og videreutdanningstilbud, da holder det ikke at nivået for etter- og videreutdanning opprettholdes, sukker Helgesen.

Kunnskapsdepartementet satser 40 millioner kroner for å videreutdanne lærerspesialister til begynneropplæringen for 1. til 4. klasse. Kunnskapsdepartementet skriver i budsjettforslaget at de vil vurdere behovet for å endre ordningens rammer, slik at det blir attraktivt for flere å bli lærerspesialist.

– Alle klassetrinn har lektorer og lærere som vil ha karriereveier i skolen som ikke leder bort fra undervisning.  Vi trenger både lektorspesialister, mentorspesialister og sensorspesialister. At ordningens rammer skal vurderes, er derfor positivt selv om formuleringen er vag og lite forpliktende. Her bør kunnskapsministeren ta grep, også for ungdomsskolen og videregående skole, sier Helgesen.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
budsjett

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.