image-2
Utdanning

En kunnskapsnasjon trenger kompetansekrav

Det har vært mye snakk om «avskilting» av lærere i valgkampen, men lite om hvor viktig lærernes kompetanse er. Et flertall i befolkningen ønsker å øke kompetansekravene. Vi håper den nye regjeringen vil lytte til elever, foreldre og lektorene, sier Rita Helgesen.
AVRedaksjonen
14. september, 2021

På bildet: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre under partilederdebatt på Stortinget 14. september 2021. Foto: Trond Reidar Teigen, NTB

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sier de vil at elever skal møte kvalifiserte lærere. Likevel gikk de tre partiene til valg på at de skal svekke kompetansekravene for lærere. De mener lærere som har fullført lærerutdanning før 2014, skal være unntatt nye kompetansekrav. Dette går på tvers av hva folk sier de vil ha av lærerkompetanse.

– Det er avgjørende for fremtiden til kunnskapsnasjonen Norge at elevene møter faglig og pedagogisk oppdaterte lærere og lektorer. For å få mange nok gode lærere og sikre en best mulig skole, må man rekruttere og beholde. Det gjør man blant annet med kompetansekrav kombinert med gode tilbud om etter- og videreutdanning, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Foreldreutvalget i grunnopplæringen, Elevorganisasjonen og Norsk Lektorlag er enige om at elevene må møte lærere som kan fagene sine. Norsk Lektorlag advarer sterkt mot å svekke kompetansekravene til lærere og lektorer.

FAKTA

SVAR

• Lærere som jobber i barneskolen må ha minst 30 studiepoeng i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk for å undervise i disse fagene.
• For ungdomsskolen er kravet 60 studiepoeng.
• I videregående skole er kravet for å undervise minst 60 relevante studiepoeng i alle fag (det gjelder ikke for faget yrkesfaglig fordypning). Det er imidlertid en unntaksbestemmelse for alle som er ferdig utdannet før 2014. For dem finnes ingen formelle krav.

Folk flest vil ha høye kompetansekrav

I en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Lektorlaget, oppgir et stort flertall av de spurte at kompetansekravene bør være høyere enn i dag i alle skoleslag (Undersøkelsen ble utført for Norsk Lektorlag 12.-26. juni 2019 av Respons Analyse. N=1021):

  • 41 prosent av de spurte mener at lærere i barneskolen bør ha minst ett års faglig fordypning (60 studiepoeng) for å undervise i faget. 30 prosent mener læreren bør ha studert undervisningsfaget i minst to år.
  • 67 prosent mener at kravet for å undervise i fag på ungdomsskolen bør være minst halvannet eller to års faglig fordypning.
  • For videregående skole er dagens krav ett års fordypning i undervisningsfaget for lærere utdannet etter 2014. 77 prosent svarer i undersøkelsen at læreren bør ha minimum to år med fordypning i undervisningsfaget.

SSB-tall viser at over 20 prosent av de som underviser i videregående er ukvalifiserte. Det vil si at de som underviser ikke har mer enn videregående selv. Tilsvarende tall for grunnskolen er 15 prosent. (Tall fra Statistisk sentralbyrå (2019): «Lærerkompetanse i grunnskolen»)

Risikerer å svekke lærernes etter- og videreutdanning

Helgesen peker på at dersom den nye regjeringen svekker eller fjerner kompetansekravene til de som underviser, kan det føre til at det blir bevilget mindre penger til etter- og videreutdanning av lærere.

– Kompetansereformen, som handler om at alle yrkesgrupper skal lære hele livet, bør gjelde også for de som jobber i skolen. Av erfaring vet vi at skoleeierne ikke prioriterer etter- og videreutdanning med mindre de må. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav i alle fag, sier hun.

Ingen av partiene som er eller skal i forhandlinger om å lage regjering, har sagt noe om at kvalifiserte lærere må få muligheten til etterutdanning.

– Å være kvalifisert betyr ikke bare at du har utdanningen i orden, det betyr også at du får fornyet og oppdatert den kunnskapen. Innføringen av de nye læreplanene i fagfornyelsen viser nettopp hvor viktig dette er, sier Helgesen.

Stemmer venstresiden tross skolepolitikken

Lektorlagets medlemsundersøkelse i august viste at et flertall av medlemmene stemmer på partiene på venstresiden. Undersøkelsen viste også at medlemmene støtter skolepolitikken til Lektorlaget selv om denne går i en annen retning enn de rødgrønne partienes skolepolitikk.

– I en medlemsundersøkelse svarer et stort flertall av våre medlemmer at de vil ha økte kompetansekrav for å undervise i både grunnskolen og videregående. Ap, Sp og SV vil lempe på gjeldende kompetansekrav. Våre medlemmer er også gjennomgående veldig fornøyd med fraværsgrensen, men også denne står nå i fare med ny regjering, sier lektorlagslederen.

Les også:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetansepolitikk

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.