Utdanning

Eksamen og vurdering – slik vil Lektorlaget styrke kvaliteten

Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som fremmer en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene.
AVRedaksjonen
18. desember, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og elever og samfunn må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige. For å bedre kvaliteten på standpunktkarakterene må vi ha klare nasjonale vurderingskriterier og avsluttende eksamener med eksterne sensorer.

Norsk Lektorlag vil styrke eksamensordningene. Vi trenger kvalitetssikringen som sentralgitte eksamener og eksterne sensorer gir.

Vi mener troverdigheten til eksamens- og karaktersystemet i skolen er et nasjonalt ansvar. To enkle tiltak vil gjøre eksamen til en mer rettferdig og forutsigbar vurderingssituasjon for elevene:

  1. Det bør innføres nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk ved sentralgitt eksamen. For å kunne gi en rettferdig vurdering må sensor – i motsetning til i dag- få vite hvilke hjelpemidler som har vært brukt.
  2. Todelt eksamen, hvor en del gjennomføres uten hjelpemidler, bør innføres i fag der dette er egnet.

Hva bør skje med vurdering og eksamen etter fagfornyelsen? 
Norsk Lektorlag har som part i fagfornyelsen bidratt med, og vil komme til å bidra med, innspill til vurderingsordningene ettersom skolefagene fornyes. 

Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen sitter i den nasjonale eksamensgruppen, som skal sammenstille kunnskapsgrunnlaget vi har om eksamen i dag og vurdere innspillene fra læreplangruppene og hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen og foreslå eventuelle endringer.

 

Når dybdelæring skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene også gjenspeiler dette, eksempelvis ved bruk av todelt eksamen hvor elevene i delen uten hjelpemidler får demonstrert hva de sitter igjen med av kunnskap og ferdigheter.

Vi støtter at læreplanene skal ha en fagspesifikk omtale av vurdering som uttrykker hva eleven samlet sett skal vurderes etter.  Imidlertid mener få av våre fagutvalg at tekstene om underveis- og standpunktvurdering som ble hørt våren 2019 gir god støtte til vurderingsarbeidet. Mange av tekstene snevrer inn faglærernes handlingsrom på en uheldig måte. Det er også mye metodeanvisninger som griper inn i metodefriheten og overstyrer lærernes profesjonelle vurderinger på en svært uheldig måte. 

Dette mener lektorene om vurderingssystemet

Spørreundersøkelse blant lektorlagets medlemmer oktober 2018:

  • 75 % av lektorene er uenig i at eleven bør kunne velge eksamensform selv 7 av 10 lektorer mener karakterer underveis i opplæringen virker motiverende for elevene
  • 74,2 % av lektorene opplever ikke at det er mye motstand mot eksamen blant sine elever. De tre vanligste argumentene elever som er motstandere av eksamen, ifølge lektorene, er at eksamensresultater påvirkes for mye av tilfeldig dagsform hos eleven (31,5 %), at eksamen virker stressende på elvene (20,8 %) og at eksamen er urettferdig (17,7%).
  • 7 av 10 lektorer mener elever vil bli mer usikre på hvor de står faglig, om de ikke får karakterer underveis i opplæringen
  • 7 av 10 mener lærerne må bruke mer tid på å forklare hva som ligger i de faglige vurderingene, hvis en ikke setter karakterer underveis
  • 6 av 10 lektorer er svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning med lokalgitt muntlig eksamen 
  • Lektorene mener eksamens viktigste funksjoner er dokumentasjon av elevens kompetanse (51,1 %), kvalitetssikring (51 %), fastsette faglig nivå til konkurranse om studieplasser (44,4%) og kontroll/kalibrering av lærernes vurderingspraksis/standpunktvurdering (42,6 %)
  • 65,2 % mener todelt eksamen er godt egnet til å måle elevens samlede kompetanse
  • 55,7 % opplever press om å sette ståkarakterer for at elevene skal kunne fullføre og bestå opplæringen. 83,3 % av de som opplever et slikt press, viser til at skoleledelsen yter et slikt press. Fagleder/mellomleder oppgis av 40 % som aktør som yter slikt press, og 37 % oppgir at eleven gjør det, 22 % at foreldrene gjør det.
  • 5 av 10 lektorer er svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning med sentralgitt skriftlig eksamen 

Standpunktvurdering

For å bedre kvaliteten på standpunktkarakterene trenger skolen:
•    Høy faglig kompetanse hos læreren som skal sette standpunktkarakterer
•    Klare nasjonale vurderingskriterier
•    Flere frivillige karakterstøttende prøver
•    Avsluttende eksamener med eksterne sensorer
•    Faglærerne som får nok tid til å gjøre godt vurderingsarbeid

Positiv til karakterstøttende prøver
Skolen trenger klarere, nasjonale vurderingskriterier. NL ønsker et tydeligere rammeverk for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse i fag og frivillige, karakterstøttende prøver. NL har stilt seg positive til at Kunnskapsdepartementet har sagt de vil utvikle en prøvebank med karakterstøttende prøver og med et prøveformat som gir elever mulighet til selv å vurdere eget læringsutbytte. Norsk Lektorlag mener at prøvebanken bør omfatte alle fag slik at skolen ikke utvikler B-fag som får liten oppmerksomhet.

Mot anonym prøveretting
Enkelte fylker har innført prøveordninger med anonym retting. Både Norsk Lektorlag sentralt og NLs fylkeslag har advart mot slike vedtak.

Anonym retting er et eksempel på uheldig sammenblanding av politikk og pedagogikk, hvor enkelte fylkespolitikere tillater seg å gripe direkte inn i den pedagogiske prosessen i samhandlingen mellom elever og faglærer. Anonym retting er heller ikke i samsvar med de forskriftsfestede prinsippene for vurdering. Prøver og innleveringer i løpet av skoleåret er underveisvurdering (formativ vurdering), mens fastsetting av standpunktkarakter er en sluttvurdering (summativ vurdering) som skal – og må – gjøres helt på slutten av skoleåret. Faglæreren som skal sette standpunktkarakteren, skal da ha vurderingsgrunnlag i hele læreplanen, ikke i biter av den. Politikerne kan neppe pålegge faglærere å sette standpunktkarakter basert på prøver der de selv ikke har fått vurdere eleven, og som eventuelt også er gjennomført tidligere i skoleåret. Faglæreren skal uansett foreta en samlet sluttvurdering av eleven.

Nasjonal prøvebank bedre alternativ
Norsk Lektorlag har foreslått at Utdanningsdirektoratet skal utarbeide en prøvebank med et godt utvalg av flervalgsprøver i alle fag. Her kan både elever og lærere gå inn og gjennomføre en prøve og få karakter basert på en poengskala. Dette vil gi en felles nasjonal standard å navigere etter, og lærerne kan selv vurdere hvor mye vekt de vil legge på denne typen prøver når de setter standpunktkarakter.

Eleven vil få en klar pekepinn på hva slags karakter han eller hun ville fått om det var Utdanningsdirektoratet som sto for vurderingene.
 

Utdanningsdirektoratet har ressurser til å engasjere eksperter både på fag og på flervalgsprøver, og bør kunne produsere prøver av høy kvalitet som kan dekke viktige deler av de nasjonale læreplanene i fag. En slik nasjonal prøvebank kan lette arbeidet for den enkelte faglærer og kan gi elever og lærere et godt grunnlag for å diskutere karakternivå og prestasjoner.
 

Lokalt gitt muntlig eksamen 

Det ble innført en ny eksamensordning i lokalt gitt muntlig eksamen våren 2014. Norsk Lektorlag ønsker sterkere nasjonale føringer. Reglene oppleves som for vage og tolkes ulikt rundt om på skolene og i fylkene/kommunene.  Dessuten er det forskjeller mellom fag, og en felles ordning passer ikke alle.

Slik er reglene for muntlig eksamen:
• Elevene skal gjennomføre muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsedel, der elevene får oppgitt tema og skal forberede en presentasjon.
• Eleven får vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer før eksamen og tema for eksamen 24 timer før eksamen.
• Under eksamen skal eleven presentere temaet som er forberedt i forberedelsedelen. Under eksamen kan eleven også prøves i flere og relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av temaet.
• Det eneste hjelpemidlet eleven kan bruke er sine egne notater fra forberedelsedelen. Dette inkluderer relevante hjelpemidler for å holde en presentasjon, som for eksempel Powerpoint.
• Eksamen skal ikke gjennomføres på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag.

•    Utdanningsdirektoratet Regler for muntlig eksamen

Kan eksamineres i hele faget
Utdanningsdirektoratet har påpekt at elevene i prinsippet skal kunne eksamineres i alle læreplanmålene i faget under muntlig eksamen. Den utbredte praksisen at elever kun forbereder seg til et lite utvalg av læreplanmål til eksamen som oppgis på forhånd, mangler altså grunnlag i dagens forskrift. Tydeligere informasjon til skolene og bedre sensoropplæring må settes inn for å rette opp slike misforståelser. Norsk Lektorlag vil også bidra til at disse misforståelsene rettes på, slik at elevene behandles mest mulig likt uavhengig av skoleeiers holdning.

Eksamensjuks
Eksamensjuks er et stort problem som Norsk Lektorlag har tatt opp med Utdanningsdirektoratet i over ti år.

Vi får stadig henvendelser fra lektorer som fortviler over prøve- og eksamensjuks, og særlig over at skolene mangler ressurser til å oppdage, bevise og forhindre juks når de må følge reglene som Utdanningsdirektoratet har fastsatt. Ordningen med å tillate alle slags hjelpemidler til eksamen, inkludert egen bærbar pc, har også bidratt til at juksekulturen får bre om seg. Norsk Lektorlag mener at troverdigheten til eksamens- og karaktersystem i skolen er et nasjonalt ansvar, og at vi ikke kan leve med at attraktive studieplasser fordeles etter karakterpoeng som kan være basert på fusk.

Utdanningsdirektoratet viser til at det er et lokalt ansvar å sikre at eksamensreglene blir fulgt. NLL mener at problemet er at skolene mangler ressurser til å oppdage og forhindre juks når de må følge reglene som Utdanningsdirektoratet har fastsatt. Direktoratet har innført og holdt fast ved at ukontrollerbare hjelpemidler skal tillates til eksamen. Resultatet er etter Norsk Lektorlags mening at kvaliteten på eksamenssystemet svekkes.

Sensorgodtgjøring 

Norsk Lektorlag krever at timesatsen for sensorgodtgjøring heves betraktelig. Skal høyt kvalifiserte lektorer ta på seg denne jobben, må staten som arbeidsgiver være villig til å betale bedre. Honoraret bør opp på et nivå som kan sammenlignes med satsene for konsulenthonorar ved andre oppdrag for staten. Nivået på sensorgodtgjøringen fastsettes direkte av Kunnskapsdepartementet og er ikke en del av tarifforhandlingene. Staten kan dermed gå foran med et godt eksempel og heve timesatsen for sensorer. Norsk Lektorlag fremfører begrunnede økonomiske krav hvert år når partene drøfter sensorgodtgjøringene med Utdanningsdirektoratet. Lønn er viktig når det er et uttalt mål at læreryrkets status skal heves.
 

Ønsker standardkontrakt med gode vilkår
I tillegg til økt timesats for sensorer krever Norsk Lektorlag at reisetid i forbindelse med fellessensur godtgjøres, at det godtgjøres for bruk av hjemmekontor, og at det utarbeides en standardkontrakt om sensoroppdraget der plikter og rettigheter, tidsrammer og godgjøring er angitt.
Norsk Lektorlag mener sensorer både må ha solide fagkunnskaper og en viss undervisningserfaring i faget. Det bør være et krav at en har undervist i faget i minimum ett år før en kan ta på seg oppdrag som sensor.

 

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
eksamenfagfornyelsen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.