image-1
Lektorbloggen

Eksamen og feilvurderinger

Å kutte ut all eksamen vil overlate for mye til den enkelte faglærers skjønn, det er betryggende at eleven også blir vurdert av nøytrale utenforstående. Med dagens ordning kan elevene føle seg rimelig trygge på at de blir rettferdig behandlet ved norskeksamen, skriver Geir Olav Kinn på Lektorbloggen.
AVRedaksjonen
19. april, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I et oppslag i Dagsavisen 16.4.2018 får eksamensordningen  i norsk i videregående skole hard kritikk. Mye av kritikken treffer dårlig, etter min mening. Jeg har selv erfaring i mange år både som sensor og klagesensor ved norskeksamen

For det første kan det virke som at det hersker en oppfatning av at det fins et klart fasitsvar på hva som er riktig karakter på en prestasjon. Men om en besvarelse f.eks. er en svak 5’er eller en sterk 4’er kan ofte diskuteres. Til norskeksamen vurderes besvarelsene etter et skjema med ca 30 forskjellige kriterier. Dette skal få sensorene til å vurdere i takt med hverandre, men viser også at det å vurdere et eksamenssvar i norsk ikke er ukomplisert. Det vil alltid være en grad av skjønn med.

Likevel viser det seg at sensorene i de aller fleste tilfelle er enige. I oppslaget er det referert til at for 14% av besvarelsene spriker sensorene med to karakterer. Det digitale karakterføringssystemet sensorene bruker, virker slik at det kun har plass til hele karakterer. Den ene kan ha gitt en sterk 3’er, den andre en svak 5’er. Avstanden er i realiteten ikke to hele karakterer. Men uansett vil da sensorene gjerne hente fram en slik besvarelse på sensormøtet og vurdere den i fellesskap. Resultatet blir altså en karakter som de to blir enige om, eventuelt etter å ha rådført seg med en tredje sensor på møtet. Da har besvarelsen blitt lest av fagfolk 3-4 ganger. Til sjuende og sist er jo all vurdering av denne typen et skjønn, men det er ikke tilfeldigheter som er den beste karakteristikken av dette. Prosenttalla som er gjengitt betyr ikke at 14% ender opp med «feil» karakter.

Hvis en elev mener seg urettferdig behandlet, kan han eller hun klage. Da blir besvarelsen lest to ganger til, av to nye sensorer. Ca. 20% får medhold i klagen, 80% får altså ikke det.  Det betyr at i de fleste tilfeller blir den opprinnelige karakteren stående, og var altså ikke urimelig. Men eventuelle feilaktige karakterer som har vært gitt, kan altså bli fanget opp og korrigert.

Karakterene spriker mest ved såkalt «kreative» oppgaver, viser undersøkelsen som er referert. Det stemmer med de fleste sensorers erfaringer. Men karakterene for elevene etter sensuren vil altså ha blitt kvalitetssikret, slik jeg har beskrevet ovenfor. I de nye læreplanene som er på trappene nå, er det foreslått at denne oppgavetypen skal utgå, så da forsvinner jo problemet.

Sensorskoleringa som tilbys er med på å gjøre sensorene mer samstemte. De fleste deltar, men jeg er enig i at den bør gjøres obligatorisk. Oppgavene som blir gitt, bør også være forutsigbare på den måten at det brukes formuleringer som gjør det klart for elevene hva de skal gjøre, og formuleringene må være de samme fra år til år. Det er ikke alltid tilfelle.

Men jeg er ikke enig i at den eksamensordninga vi har er så grunnleggende gal. Man kan jo spørre om det fins bedre alternativer som er realistiske å gjennomføre. Å kutte ut all eksamen vil overlate for mye til den enkelte faglærers skjønn. Det er betryggende at eleven også blir vurdert av nøytrale, utenforstående. Mappevurdering, som noen tar til orde for, er helt urealistisk i forhold til den tida det vil ta for en sensor å vurdere en enkelt elev, og man vet jo egentlig ikke hvem som har skrevet tekstene. Hjemmeeksamen vil også være problematisk.

Alt i alt mener jeg at elevene med dagens ordning kan føle seg rimelig trygge på at de blir rettferdig behandlet ved norskeksamen.

En kortere versjon av innlegget var publisert i Dagsavisen 18.04.2018

se mer innhold fra kategorien

LektorbloggenUtdanning
vurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?