image-8
Lektorbloggen

Distraksjonsverktøyet

Å gi 12–15-åringer tilgang til et læringsverktøy full av spill og sosiale medier, er å sabotere læringen, skriver lektor Peter Alexander Stivang.
AVRedaksjonen
08. februar, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

av Peter A. Stivang, lektor

Digitale kunnskaper er helt avgjørende for dagens og fremtidens mennesker. Men hvor går grensen mellom et læringsverktøy og et ikke-faglig lekeverktøy – eller et distraksjonsverktøy – som hindrer fremfor å tilrettelegge for læring? Jo, svaret på det er enkelt. Det kommer an på verktøyets egenskaper, og i denne sammenheng – verktøyets apper og nettilgang.

 

iPadene som elevene på ungdomsskolen i Bærumsskolen har fått utlevert, er med noen modifikasjoner helt åpne for nettilgang og for alle nedlastbare apper. Det eksisterer altså ikke noe dugelig nettfilter på min skole, eller begrensninger på hvilke apper elevene kan laste ned på sitt læringsverktøy, som de har fått til låns fra Bærum kommune. Dette er ikke overraskende problematisk for elevenes læringsprosess.

 

Min erfaring, etter syv år i ungdomsskolen, er at det er tre grunnleggende rammevilkår som må være til stede for at en læringsprosess skal oppstå. Dette er motivasjon for læring, fokus i arbeidsprosessen og dyp konsentrasjon. Når disse tre tingene er på plass, kan eleven rett og slett ikke unngå at læring oppstår.

 

Det sies at dagens ungdommer er mestere i å multi-taske, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Akkurat som man klikker seg inn på en mer spennende artikkel i en nettavis, blir elevene midt i sin arbeidsprosess bombardert med meldinger, beskjeder eller snapper på sitt læringsverktøy. Dette synes jeg og mine kolleger mildt sagt er problematisk. Derfor maser vi hver eneste uke, ofte daglig, om at elevene skal skru av push-varslene. Noen gjør dette.

 

Hovedproblemet her er jo ikke at elevene ikke skrur av meldingstjenestene sine, men at læringsverktøyet er fullastet med private apper av alle slag; sosiale medier og spill som alle gir beskjed når noe nytt har skjedd, eller hvis appene opplever å være inaktive for lenge. Hva går så dette utover? Det går utover den dype refleksjonen som trengs for å trenge inn i stoffet, eller dybdelæringen, som Ludvigsen-utvalget (NOU 2015:8) og den nye læreplanen fra 2020/2021, fokuserer på.

 

Hvordan kan dette forsvares? Vel, det kan det ikke. Ikke av oss som hver dag opplever ufokuserte elever. Som forsvar for praksisen nevnes at elevene skal lære seg å håndtere digitale verktøy som de kommer til å bruke i hverdagen sin seinere. 12–15 år gamle barn og ungdommer skal altså lære seg å håndtere digitale fristelser gjennom lærings- og distraksjonsverktøyet iPad.

 

Hva kan jeg som lærer gjøre med dette? Akkurat dét skal jeg innrømme at jeg er veldig interessert i å få opplæring i. Har jeg fått dette? Tja. Innføringen av iPadene i Bærumsskolen krever en egen artikkel, men prosessen kan og bør problematiseres.

 

Kan jeg be foreldrene sette på foreldrekontroll. Ja. Gjør foreldrene dette? Mindretallet, ja. Kjenner jeg til appen «Classroom» som gjør meg i stand til å overvåke elevenes aktiviteter på deres iPader? Ja. Har jeg blitt kurset i bruk av denne? Nei. Er jeg en vandrer i klasserommet? Ja. Er jeg rask nok til at elevene ikke kan svitsje bort fra siden de nettopp var på? Nei. Kan jeg sjekke elevens aktiviteter på iPaden hvis jeg mistenker at noe ikke stemmer? Ja, det kan jeg. Hva fører i så fall dette til? En form for konfrontasjon, diskusjon, anmerkning, mail til foreldre og så videre. Er dette egnet for det gode møtet mellom lærer og elev? Ikke nødvendigvis.

 

Jeg opplever meg selv i det ene øyeblikket som en lærer, og i det neste som en vandrende digital vaktbikkje. På tross av at jeg smiler og prøver å bevare den gode relasjonen med elevene, er det frustrerende. Men det var ikke poenget. Poenget er elevens manglende konsentrasjon og fokus i forhold til dybdelæringen, landets nye hovedsatsingsområde for elevene. Og det på grunn av deres eget læringsverktøy.

 

Vil jeg iPaden til livs? Nei. Skolen er på noen områder bedre med verktøyet enn hva den var før, på tross av at det åpenbart skaper større sosiale forskjeller. Jeg forstår at elever som strever med motivasjonen sin vil kunne trigges positivt av en iPad som arbeidsverktøy, men jeg erfarer også hver eneste dag at elever som allerede strever med fokus og konsentrasjon, ikke har godt av å få utlevert et distraksjonsverktøy som de har få forutsetninger for å kunne håndtere godt.

 

Og de spillavhengige (som nå får mulighet til seks timer ekstra med gaming hver dag…, eller de som nå er blitt det? Min påstand er at det er flere av de faglig svakere elevene som nå blir skjøvet ytterligere ut av sitt læringsspor, enn det er elever i denne gruppen som blir motivert til å jobbe mer.

 

Hva må til? Undervisningen må observeres og evalueres i mye større grad enn det som hittil er blitt gjort, både internt og eksternt på de ulike skolene. Nettbrettene må stenges for annet enn læringsfremmende apper. Hvorfor skal elevene ha Snapchat på læringsverktøyet sitt? Og så må skolenes nettilgang begrenses (nettfilter) slik noen skoler allerede har gjort. Lærerne i Bærumsskolen må få bedre opplæring i å håndtere dette verktøyet før de neste elevene er på plass, allerede til høsten. Det gjelder også alle andre steder som bruker verktøyet. I en digital utviklingsprosess må den digitale pedagogikken videreutvikles hos alle involverte lærere, skal man lykkes.

 

Artikkelen har også vært publisert i Klassekampen

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
digitaliseringlæremidler

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?