Enkelte lærere har kritisert omfanget av de nye kompetansekravene for undervisning. Kravet om videreutdanning gjelder imidlertid for lærere som har undervist i fag de mangler fordypning i. Norsk Lektorlag mener dette er et rimelig krav. I debattinnlegget skriver Vemund Venn at lang undervisningspraksis naturligvis ikke trumfer faglig påfyll:
– I et nøtteskall: om læreren ikke formidler kunnskap, kan heller ikke elevene lære noe. Jo mer kunnskap læreren har, jo flere typer problemer kan elevene løse. Også de med lang undervisningspraksis kan ha noe nytt å lære, skriver Venn.
Norsk Lektorlag har som eneste organisasjon ønsket at kompetansekravene skal gjelde for undervisning i alle fag, på alle trinn, uavhengig av når læreren var ferdig utdannet.
Stortinget behandlet saken i vårsesjonen, og kravene om kompetanse for undervisning gjelder nå som hovedregel for alle fast ansatte, uavhengig av når man var ferdig utdannet og også for små skoler. Lovgiver har imidlertid gitt departementet fullmakt til å gi nærmere forskrifter om krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike trinn og i ulike skoleslag og fastsette at det ikke skal stilles krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Kunnskapsdepartementet har bestemt at kravene til undervisningskompetanse for videregående skole ikke skal gjelde de som ble utdannet før 2014.
Ikke gå i sutregrøfta
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har funnet det nødvendig å ta til motmæle mot lærere som klager på de nye kravene.
– Geir Røsvoll og Hans Lieng i Utdanningsforbundet hevder i Adresseavisen 16. oktober at vi «diskvalifiserer» lærerne. Det er selvfølgelig ikke riktig. Alle de engasjerte og erfarne lærerne som jobber i norsk skole i dag, skal fortsette med samme stillingsvern som før. Det vi endrer, gjelder reglene for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk i grunnskolen. Fordi det tar tid å videreutdanne alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, har kommuner i utgangspunktet ti år på seg for å sørge for at lærerne tar videreutdanning. De må ta sitt ansvar som skoleeiere og arbeidsgivere, skriver Røe Isaksen i Adresseavisen.
Lektorlagets leder Gro Elisabeth Paulsen mener i likhet med Røe Isaksen at en ikke bør gjøre dette til et stort problem.
– Kravet om videreutdanning gjelder lærere som har undervist i fag de mangler fordypning i. Mange har realkompetanse i faget, og da er det ikke mye arbeid som skal til for å formalisere denne kompetansen og vise hva en faktisk kan. Jeg blir overrasket over at noen lærere føler seg forulempet når de blir bedt om å ta mer utdanning. Dette er en god utvikling av den norske skolen, da bør vi lærere passe oss for å gå i sutregrøfta, sier Paulsen.
– Jeg mener det er et ubetinget gode at elever ikke lenger kan bli avspist med lærere som ikke oppfyller de faglige minimumskravene. Jeg tror også mange foreldre har problemer med å følge logikken i Utdanningsforbundets resonnement. Imidlertid vil norske skoleeiere applaudere. De har alltid foretrukket billige lærere enn høyt utdannede, skriver Venn i Adresseavisen.
Du kan lese mer om kompetansekrav for undervisning i Lektorbladet nr. 5-15, som kommer ut i uke 44.
Relaterte lenker:
- Kunnskapsdepartementet Signerte videreutdanningsstrategi (2.9.15)
- Utdanningsdirektoratet Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag
- Kunnskapsdepartementet Prop. 82 (2014-15) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.)