image-3
Lektorbloggen

Digitale læremidler – et supplement med varierende faglig kvalitet

– Det er ikke akseptabelt om fylkesting eller fylkesadministrasjon fullt ut bestemmer hvilke læremidler som skal velges, presiserte statssekretær Lisbeth Rugtvedt på en konferanse om digitale læremidler nylig.
AVRedaksjonen
17. mars, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Regjeringen mener at staten kun skal gripe inn i læremiddelmarkedet ved unntakstilfeller.

Frykter monopolisering

– Norsk Lektorlags oppgave er å fortsette det politiske presset overfor Kunnskapsdepartementet slik at de tar inn over seg sakens prinsipielle betydning. Hvis NDLA får monopol vil dette få negative følger for elevenes læring, sier 1.nestleder i Norsk Lektorlag, Morten Trudeng, i en kommenter.

Trudeng mener at statssekretær Rugtvedt med sitt innlegg bekreftet at Kunnskapsdepartementet ikke har en prinsipiell holdning til NDLA.

Rugtvedt svarte kritikere som mener at Kunnskapsdepartementet er for passive i debatten om NDLA med at departementet er ”aktivt passive”, og at de bevisst mener at de ikke skal blande seg inn i lokale valg så lenge lærer og elev ikke stilles på sidelinja og en monopolisering finner sted. Samtidig sa Rugtvedt at de gjerne tar i mot råd i denne saken.

Rugtvedt viste til at Senter for IKT i utdanningen skal identifisere behov for og bruk av digitale resurser og drifte Utdanning.no og gjennom det gjøre digitale læremidler mer tilgjengelig.

Den norske Forleggerforening, Elevorganisasjonen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Utdanningsforbundet arrangerte nylig en konferanse om digitale læremidler. Konferansen søkte å svare på spørsmålene:

  • Hvilke erfaringer har elever og lærere med bruk av digitale læremidler?
  • Hvordan skal framtidas digitale lærmidler være?
  • Har lærere og elever reell faglig frihet til å velge metoder og læremidler ?

En undersøkelse Synovate har utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser:

  • 9 av 10 lærere benytter digitale læremidler som et supplement til læreboka
  • 7 av 10 lærere mener digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole
  • Nesten 9 av 10 lærere sier de er interessert i å ta i bruk digitale læremidler i undervisningen.
  • Nesten 6 av 10 benytter digitale læremidler daglig eller i løpet av en uke
  • Kun 5 % oppgir at de aldri bruker digitale læremidler
  • Nesten 4 av 10 lærere tror elevene foretrekker trykte læremidler framfor digitale.
  • 4 av 10 lærere mener at kvaliteten på dagens digitale læremidler verken er gode eller dårlige
  • 4 av 10 lærere er uenige i at utviklingen av digitale læremidler bør sentraliseres til NDLA
  • Nesten 8 av 10 lærere mener de i noen eller i stor grad har reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler
  • 8 av 10 lærere mener at lærerne bør kunne velge mellom alternative læreverk i hvert fag
  • Manglende kvalitet oppgis som hovedårsak til ikke å bruke digitale læremidler i undervisningen. Denne grunnen oppgis oftest av lærere innen matematikk, naturfag og samfunnsfag.

Usikkerheten råder
Tom Hansen fra Synovate mener at undersøkelsen viser at det råder stor usikkerhet og rådvillhet på lærerværelsene i forhold til bruken av digitale læremidler.

Mange lærere er usikre på læringsutbyttet og på hva elevene foretrekker. Det råder også stor usikkerhet om hvem som bør ta ansvaret for dette i framtida. Men en ting vet lærerne, det er at de fortsatt vil beholde førersetet i valget av læremidler, sa Hansen.

Hvem skal hjelpe fremtiden?
Fagbokforfatter og lektor Egil Børre Johnsen har lansert pamfletten ”Hvem skal hjelpe framtiden ? – Et varsko om læremidlene og skolen”.

–  Vi lever i digitaliseringens steinalder. Vår tafatte håndtering av læremidler truer med å skape en forskjellskole hvor de flinke blir flinkere og de alminnelige blir dummere og dummere og dummere, sa Johnsen under sin oppsummering av konferansen.

Johnsen ønsker endringer:

”Det andre utgangspunktet må være at godviljens menn og kvinner samler seg om ansvaret for generasjoners fremtid. Man snakker om forlagsbøkene som konservative og om NDLA-folket som overløpere. Ja vel, så må vi se til å få det beste ut av en konservatisme som neppe bare er det, og av et overløperi som neppe bare er det. NDLAs himmelropende urimelige forretningsmodell må selvsagt avskaffes fordi den er et frihetsovergrep i seg selv. Den statsråd som sitter i Kunnskapsdepartementet og ser rolig på at monopolet nå blir til, er ingen statsråd for et skoledemokrati. Dette betyr ikke at nøkkelpersoner i fagarbeidet i NLDA må stenges ute fra videre samarbeid. Ekspertisen i forlagene må få amatørene i tale, med styring fra høyeste hold. Dermed er vi tilbake til begynnelsen på alt: Kunnskapsdepartementet”
(Sitat fra «Hvem skal hjelpe fremtiden», s 64)

Nye kvalitetskriterier for digitale læringsressurser
Senter for IKT i utdanningen har  utviklet kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Hensikten med kriteriene, som er av både faglig, pedagogisk og teknisk art, er å bidra til at digitale læringsressurser som brukes i norsk grunnopplæring er av tilstrekkelig kvalitet.

Relaterte lenker:

Forleggerforeningen Seminar om digitale læremidler 2010

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
læremidler

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?