Lektorenes profesjonelle frihet

Gullkornet på nettstedets forside gir oppmerksomhet til våre nyhetsartikler. Sitatet ” teknologioptimistene er pedagogiske sinker” viste ikke til overskriften i artikkelen, men til Gro Elisabeth Paulsens retoriske karakteristikk av skoleeiernes ledelsesstil ved innføringen av IKT i skolen, sist aktualisert ved evalueringsrapporten av NDLA utført av Rambøll Management.

–  Vi beklager at vi spisset våre synspunkter på en måte som gjorde dem egnet til å misforstås. Det løsrevne sitatet var selvsagt ikke rettet mot lærere og lektorer som benytter IKT som et verktøy i undervisningen. Det er tvert i mot en kritikk av skoleledelsen ved kommuner/fylkeskommuner, på nivået over rektorene, som i en årrekke har brukt innføring av IKT som et rasjonaliserings- og sparetiltak i skolen. Dersom IKT brukes til å svekke lærerens pedagogiske og profesjonelle valgfrihet, og vil det gå ut over kvaliteten på opplæringen, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

– I den 20-årige perioden IT har vært satsningsområde i skolen har skoleeierne gang på gang lansert teknologien som rasjoneringstiltak, enten for å spare lærertimer, for å spare på lærerkompetanse eller på lærebøker, sier Paulsen.

Kritikk rettet mot skoleeierne
Det omtalte sitatet fra artikkelen: ”Elever trenger lærebøker og digitale læremidler” omtaler Rambøll Management Consultings evalueringsrapport av NDLA:

”Bruk av digitale læremidler har i stor grad vært lansert som ledd i en pedagogikk der elevene arbeider individuelt og har ansvar for egen læring. Denne pedagogiske tenkningen har gått av moten.  Evalueringsrapporten viser til tider en ensidig og bedrevitende holdning som vi kjenner igjen fra tidligere rapporter om digitalisering av skolen.  Det er teknologioptimistene som er pedagogiske sinker, sier leder Gro Elisabeth Paulsen."

– Jeg siktet altså til dette økonomisk motiverte håpet, hos skoleeierne, om at teknologi skal gjøre menneskelige ressurser overflødige, da jeg brukte betegnelsen teknologioptimisme i denne sammenhengen. Denne typen skoleeier, som også har det overordnede pedagogiske ansvaret for sine skoler, fortjener etter min mening betegnelsen pedagogiske sinker, fordi de gang på gang har gjort den samme feilen når de (mis)bruker lanseringen av ny teknologi som sparetiltak og kommer på kant med lærerne. Ensidig fokus på innkjøp av maskiner, og manglende fokus på menneskene som skal bruke maskinene, kan karakteriseres som negativ teknologioptimisme, sier Paulsen.

Evalueringen av NDLA fra Rambøll Management Consulting viser blant annet til at læremidlene så langt ikke ser ut til å være godt nok utviklet til å skape nødvendig interesse for aktiv bruk av NDLA.no over tid.

Kvaliteten på læremidlene i NDLA er altså ennå ikke god nok, men likevel anbefaler Utdanningsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, som leder prosjektet på vegne av samtlige fylkeskommuner, at det ikke skal kjøpes inn lærebøker i de store fellesfagene i videregående skole fra høsten 2009. Begrunnelsen er økonomi:

”Over en treårsperiode er det anslått at fylkeskommunene kan frigjøre inntil 200 millioner kroner gjennom besparelser bare i de største fagene. ”

Lærernes profesjonelle bidrag
NLL ga Kunnskapsdepartementet innspill om NDLA i juni 2009. Ett hovedfokus var på betydningen av den enkelte faglærers profesjonelle skjønn:

”Den enkelte faglærers profesjonelle skjønn når det gjelder valg av lærebøker og læremidler overkjøres når skoleeier rett og slett ikke bevilger penger til lærebøker. Dette er i strid med nasjonale ambisjoner om å heve lærernes faglige autoritet og status.

NLL har hele tiden støttet opprettelsen av NDLA, og skrev i høringsuttalelsen fra 2005 bl.a. at det var gledelig at Utdanningsdirektoratet kom med en strategi for digitale læringsressurser:

”Selv om mange enkeltlærere har utviklet gode løsninger og gode opplegg for bruk av digitale læringsressurser (DL) i sin undervisning, har det i alt for liten grad vært en gjennomtenkt strategi bak utvikling og innføring av DL i norsk skole. (…)”De mange ildsjelene blant lærerne som i dag sitter på høy kompetanse og gode faglige opplegg med bruk av digitale læremidler, bør stimuleres til å dele dette og til å videreutvikle sine ferdigheter. Det burde blant annet etableres ordninger for at lærere som har brukt mye av sin fritid på å utarbeide egne læremidler, kan få en engangsgodtgjøring for å dele sine pedagogiske produkter gjennom et slikt system. Dette vil kunne heve kvaliteten på det som tilbys lagt ut til deling.”

–  Faglærere som bidrar til oppbyggingen av digitale læremidler bør hedres, og de bør også avlønnes for bidragene. Hvis noen ildsjeler har følt seg truffet av min kritikk beklager jeg det, sier Paulsen.

NLL mener at det er den enkelte faglærer som skal velge verktøy og læremidler i undervisningen. Hyppig eller sjelden bruk av pc og digitale læremidler må selvsagt velges på bakgrunn av læreplanen i det enkelte fag, ut fra den aktuelle elevgruppe, og også ut fra den arbeidstidsressurs lærer har til disposisjon. Lærerens metodefrihet er en del av Kunnskapsløftet / L06.

Skolefagsundersøkelsen
Forskere fra Høgskolen i Stord/Haugesund la nylig fram sine funn fra den nasjonale Skolefagsundersøkelsen 2009. De skriver bl.a.:

”I stedet for å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ”flaskehals”, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen. ”

– NLL ønsker en skole – og en skoleledelse - som legger til grunn at lærere og lektorer gjør bevisste og velbegrunnede pedagogiske vurderinger, enten de velger hyppig eller sjelden bruk av digitale læremidler, avslutter Paulsen.

Relaterte lenker:

• Skolefagsundersøkelsen
• Elever trenger bøker og digitale læremidler

Relaterte dokumenter:

• NLL brev til Kunnskapsdepartementet Videregående opplæring uten lærebøker i fag (pdf) 3.juni 2009
• Kunnskapsdepartementet Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)
• NLL høringsuttalelse 25.02.2005: omStrategiplan for digitale læringsressurser i grunnopplæringen