image-9
Lektorbloggen

Derfor endrer vi norskeksamen

De som har utarbeidet forslag til ny norskeksamen, foreslår blant annet at den skal bestå av minst tre uavhengige oppgaver. Her forklarer de hvorfor.
AVGustaf B. Skar, professor ved Skrivesenteret, Arne Johannes Aasen, leder ved Skrivesenteret, og Anne Holten Kvistad, prosjektkoordinator ved Skrivesenteret
19. februar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) ved NTNU har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å lage forslag til ny norskeksamen etter fagfornyelsen. Snart presenteres eksempeloppgaver for ny eksamen på 10. trinn på Utdanningsdirektoratets nettside. (Det ligger nå på direktoratets nettside. Red. anm.)

De viktigste forandringene fra dagens eksamen er:

  1. Vi foreslår at hver eksamen inneholder minimum tre uavhengige oppgaver
  2. At vurderingen av elevbesvarelser gjøres «analytisk»

Formålet med eksamen er å få økt innsikt i elevers og privatisters faglige kompetanse.

Relativt begrensede rammer

Eksamen skal altså gi supplerende informasjon om kompetanse i tillegg til den standpunktvurderingen som skjer lokalt. Når vi skal utvikle sentralgitt skriftlig eksamen i norsk, må vi forholde oss til flere rammer. De viktigste er opplæringsloven.

Den tilsier at eksamen skal «gi eleven eller privatisten høve til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mogleg ut frå eksamensforma». Rammene for eksamen tilsier at den skal være digital, skriftlig og vare inntil fem timer.

Vi må lage oppgaver som gjenspeiler kandidatens samlede kompetanse på en troverdig måte

Dette betyr at vi må lage oppgaver som gjenspeiler kandidatens samlede kompetanse på en troverdig måte, slik det er mulig å vurdere innenfor de relativt begrensende rammene.

Ut fra disse rammene har Skrivesenteret, med den nye læreplanen i norsk som grunnlag, laget en beskrivelse av hvilke kompetanser som er mulige å vurdere på eksamen i norsk.

Elever skal vise kompetanse

I hovedsak definerer vi norskfaglig kompetanse som det å interagere med tekst. Et overordnet mål for eksamen er at elever skal få anledning til å vise sin kompetanse i å lese tekst og i å skrive tekst.

Med tekst mener vi både skjønnlitterære og sakpregede tekster, både verbalspråklige og multimodale tekster. Vi har laget forslag på oppgavesett med inntil fire oppgaver. For eksempel innebærer den at elever skal:

  1. Lese kritisk
  2. Analysere tekster
  3. Skrive tekster basert på lesing av andre tekster
  4. Skrive tekster som frittstående ytringer

Utprøving av de to siste oppgavetypene viser at elevene skriver lengre, sammenhengende tekster. Vi vurderer at disse oppgavetypene vil gi elevene mulighet til å vise kompetanse i hele faget – i enda større grad enn det som er tilfelle med dagens eksamen.

Breddekompetanse og dybdelæring

Et av nøkkelbegrepene i den nye læreplanen er dybdelæring. Det er et mål at eksamen skal gi elevene mulighet til å anvende kunnskap og ferdigheter på komplekse måter. De skal få vise at de kan overføre det de tidligere har lært i møte med nye oppgaver.

Våre oppgaver vil åpne for at elevene får vise ulike delkompetanser i faget, men også at de kan kombinere disse delkompetansene.

Våre oppgaver vil åpne for at elevene får vise ulike delkompetanser i faget, men også at de kan kombinere disse delkompetansene. Dessuten vil oppgavene åpne for at elevene får vise kompetanse med ulike grader av kompleksitet. Slik kan de vise at utbyttet av opplæringen nettopp er dybdelæring.

Hvorfor foreslår vi at eksamen skal bestå av minst tre uavhengige oppgaver?

Det enkle svaret er at oppgavesett bestående av flere og varierte oppgaver er en forutsetning for å kunne vurdere bredden i kompetansen til eleven. Noen vil kanskje innvende at én svær og kompleks oppgave kan dekke det meste en elev skal kunne etter endt utdanning. Men forskning på prøver peker i motsatt retning.

Oppgaver har nemlig alltid en eller annen ramme, og denne rammen treffer ikke alle elever like godt. Om elever mislykkes i å svare på den ene oppgaven på en måte som synliggjør deres kompetanse, vil det få store konsekvenser for eksamensresultatet.

Hvis elever derimot får flere sjanser til å vise sin kompetanse, minsker vi slike negative effekter. Vi får da bedre og mer nyansert kunnskap om elevens norskfaglige kompetanse.

Mindre «holistisk», mer «analytisk»

Vi foreslår også forandringer i vurderingen av elevsvar. Til nå har elevbesvarelser blitt vurdert «holistisk». Det innebærer at en sensor har foretatt en overgripende vurdering av hvor på karakterskalaen elevens samlede svar befinner seg. Det finnes to problemer med det.

Som Aftenposten tidligere har vist, har langt fra alle sensorer vært enige i denne overgripende vurderingen. Elever har vært prisgitt sensors relative strenghet.

En overordnet, holistisk vurdering skjuler hva sensor legger mest vekt på.

Det andre, og større, problemet er at en overordnet, holistisk vurdering skjuler hva sensor legger mest vekt på. Noen sensorer legger kanskje størst vekt på grammatikkferdigheter og formaliteter. Andre kan mene at tekstoppbygging eller mottakertilpasning er viktigst.

Denne usikkerheten er ikke akseptabel når eksamensresultater får store konsekvenser.

Eleven har rett til presis innsikt i hva som ligger til grunn for karakteren hen har fått. Derfor foreslår vi «analytisk» vurdering. Her skal sensor fremdeles ta stilling til alle relevante dimensjoner av et elevsvar, men vektingen av ulike vurderingsområder blir ikke opp til den enkelte sensor.

I arbeidet med å utvikle nye oppgaver har Skrivesenteret samarbeidet tett med lærere og elever. Elever har prøvd ut oppgavene og sammen med lærerne sine gitt oss sine tilbakemeldinger. Nå håper vi at en større gruppe elever og lærere ønsker å gi kommentarer til våre oppgaveforslag. Slik kan de hjelpe oss med å lage en best mulig eksamen.

Dette innlegget er først publisert i Aftenposten 14. februar 2021.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
eksamenfagfornyelsen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...