Regjeringen har allerede varslet at den «stanser avskiltingen». Kunnskapsdepartementet foreslår å lovfeste unntak for lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og for lærere som har fullført allmennlærerutdanning.
– Det regjeringen kaller avskilting, ser Norsk Lektorlag på som et incentiv for skoleeier til å måtte prioritere videreutdanning av sine ansatte. Det ble gitt en svært raus tiårsperiode med dispensasjon slik at skoleeiere kunne sørge for at lærere som av rektor ble satt til å undervise i fag de ikke hadde fordypning i, fikk nødvendig kompetanseheving. Hvorfor er det greit å senke kvalitetskravene i skolesektoren? spør Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Kompetansekrav i alle fag
Norsk Lektorlag har lenge jobbet for å fremme kompetansekrav i alle fag. Kompetansekrav gir elevene både bedre læring og mer sosial mobilitet. Lektorlaget leverte senest i juni et høringssvar om endringen i opplæringsloven regjeringen vil innføre for kompetanseunntak.
- Norsk Lektorlags høringssvar om unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag (lenke)
- Høring om unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag (lenke til Kunnskapsdepartementet)
– Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere. Vi forventer klare politiske ambisjoner om en nullvisjon for ukvalifisert arbeidskraft i skolen, sier Nyhuus.
Unntak svekker undervisningskvaliteten
Varige unntak fra kompetansekravene for undervisning vil klart svekke undervisningskvaliteten i skolen, understreker Nyhuus.
– Kompetanseunntak sender et signal om at det ikke er så nøye med lærernes fagkompetanse. Det er forstemmende når vi vet at undervisningskompetanse gir elevene bedre læring og sosial mobilitet. Skoleeiere må få plikt til å kvalifisere den ansatte gjennom tilbud om nødvendig videreutdanning, sier hun.
Norsk Lektorlag har også bedt regjeringen vurdere en sertifiseringsordning for lærere og lektorer.
God undervisning for alle elever i hele landet
Forskning dokumenterer at lærerens kompetanse har betydning for elevenes læringsutbytte, blant annet i TIMSS 2015. TIMSS-forskerne konkluderte at alle de faglige aspektene av lærerkompetanse (fagspesialisering, faglig og fagdidaktisk trygghet) har en positiv sammenheng med undervisningskvaliteten. Bedre undervisningskvalitet gir bedre naturfagprestasjoner hos elevene.
Forskningen i TIMSS viser også at lærere med høy kompetanse i større grad bidrar til økt sosial mobilitet, slik at elever fra ressurssvake familier får en større sjanse til å realisere sitt potensial.
– Det er avgjørende for kvaliteten i skolen at alle elever i hele landet får undervisning av lærere som har studert fagene de underviser i. Vi må være ambisiøse på elevenes vegne og stille kompetansekrav for å undervise i flere fag enn i dag, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag mener norsk skole trenger en langtidsplan for å trappe opp kompetansekrav for å undervise. Målet må være at alle elever i hele landet får lærere med både god pedagogisk kompetanse og faglig fordypning – på alle trinn og i alle fag.
Fullføringsreformen og fagfornyelsen fordrer høyere kompetansekrav
Nye læreplaner i fagfornyelsen (LK -20) stiller enda større krav til læreren enn før, siden kompetansemålene er utformet på et overordnet nivå. Fullføringsreformen skal føre til nye utdanningsprogrammer i videregående skole, og det fordrer også strengere kompetansekrav for undervisning, mener Norsk Lektorlag.
– Fullføringsreformen har mål om bedre studieforberedthet og mer avansert fordypning i programfag. Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, må vi kreve mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit, påpeker Nyhuus.