På bildet: Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre foreslo i august å reversere kompetansekrav og senke opptakskravet til lærerutdanningene. Bildet er tatt da Støre hilste Norsk Lektorlags landsmøte i 2017. Foto: Hans-Kristian Thorbjørnsen.
– Å senke ambisjonene for norsk skole, er gal oppskrift. Det er grundig dokumentert at læreren er den viktigste ressursen for å gi elevene bedre læring, og vi vet hvor viktig det er at læreren har god faglig fordypning, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen. Hun viser til at lektorer og godt kvalifiserte lærere har en tredobbelt positiv effekt i skolen:
– Ikke bare er det dokumentert at lektorer gir bedre læringsresultater hos elevene, og at faglig trygge lærere løfter elevene og bidrar til sosial mobilitet. Vi vet også at et godt faglig læringsmiljø er den beste oppskriften for et godt psykososialt læringsmiljø, understreker Helgesen.
Vil reversere vedtak om kompetente lærere til alle
Arbeiderpartiet foreslo under kommunevalgkampen i august å reversere det fire år gamle Stortingsvedtaket om å gi alle elever i grunnskolen kvalifiserte lærere fra 2025. Arbeiderpartiet vil også fjerne karakterkravet om 4 i praktisk matematikk fra videregående for å komme inn på lektorprogrammet eller et av lærerstudiene.
Grunnleggende kompetansekrav til lærere som underviser i fagene norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk ble vedtatt allerede i 2012. Tre år senere, i 2015, bestemte Stortinget at alle elever skal få lærere med denne grunnleggende faglige fordypningen, ved å utvide kompetansekravet til å gjelde alle lærere i grunnskolen med virkning fra 2025. Fra studieåret 2016/2017 fikk lektorutdanningene og grunnskolelærerstudiene også et krav om karakteren 4 i fellesmatematikk, eller bestått programfag i matematikk fra videregående opplæring, i tillegg til kravene om minst 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3 i norsk.
Firerkravet egentlig et toerkrav
Helgesen minner samtidig om at det såkalte firerkravet, som nå også er foreslått fjernet, bare gjelder praktisk matematikk, som langt på vei repeterer ungdomsskolepensum. For studenter med teoretisk realfagsmatematikk eller samfunnsfaglig matematikk er opptakskravet til lærerutdanningen bestått, som krever karakteren to.
– Når grunnskolelærere skal undervise i samfunnsfag, kunst og håndverk og naturfag, trenger de basiskunnskap om brøk, prosent, statistikk og geometri. Da er det ikke for mye å forlange middels måloppnåelse i den enkleste fagvarianten, uttaler hun, og vil heller innføre et firerkrav også i norsk, enn å fjerne kravet i matematikk:
– At elevene kan beherske språket både skriftlig og muntlig er nødvendig i alle fag, og læreren er et viktig språklig forbilde for elevene.
Befolkningen støtter Norsk Lektorlag i å heve kompetansekravene kraftig i norsk skole
Under Arendalsuka tidligere i august la Norsk Lektorlag frem en undersøkelse som viser at folk vil ha langt høyere kompetansekrav i norsk skole enn de vi har idag.
 |
| Bare ni prosent i befolkningen mener dagens kompetansekrav i videregående skole er tilstrekkelige, et stort flertall vil ha vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise enn i dag. (Respons analyse 2019, N=1021) |
– Norge har lave kompetansekrav for å undervise, vår ferske undersøkelse viser at befolkningen vil ha mye høyere kompetansekrav i norsk skole enn vi har idag. Når vi samtidig vet at andelen lektorer i norsk skole nesten er halvert fra over 70 prosent på 1970-tallet helt ned til 38 prosent i dag, må vi nå fortsette å heve kompetansekravene – ikke senke dem, påpeker Helgesen.
Hun mener det kan være verdt å undersøke om det er en sammenheng mellom søkningen til yrkesfag i videregående skole og kvaliteten på undervisningen i praktiske fag i grunnskolen.
For tallene Statistisk sentralbyrå la frem i juni avdekker stor mangel på lærere med fagkompetanse i grunnskolen.
– Når 7 av 10 grunnskolelærere mangler studiepoeng i mat og helse, og 6 av 10 i kunst og håndverk, sier det seg selv at elevene ikke får det samme utbyttet av undervisningen som hvis de hadde hatt en lærer med relevant faglig fordypning, understreker Helgesen. Norsk Lektorlag vil likebehandle de praktiske og estetiske fagene og innføre kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn.
Ikke lærerkrise, men videreutdanningskrise
Helgesen mener allikevel det er for enkelt å hevde norsk skole har en lærerkrise og peke på opptakskravene. Etter at det såkalte firerkravet i matematikk ble innført viser også 2019-tallene økning i antall kvalifiserte søkere til alle lærerutdanninger, og det er også økning i antall som vil bli lærer for de laveste skoletrinnene, der noen prognoser har varslet lærermangel på sikt.
 |
| Faktanotatet fra Samordna opptak etter suppleringsopptaket i juli viser at det i snitt er fire kvalifiserte søkere til hver studieplass på lærerutdanningene. På lektorprogrammene står det hele 6 kvalifiserte søkere bak hver studieplass, her hadde hele 2513 søkere lektor som sitt høyeste ønske til de 1203 planlagte studieplassene. |
– Nesten 14.000 søkere hadde lektorprogram eller lærerutdanning som førstevalg, og totalt sett var over 23.000 søkere kvalifiserte til 7850 studieplasser ved lærerutdanningene. Så det første som bør gjøres for å få flere kvalifiserte lærere er å øke antall studieplasser, sier Helgesen.
Hun mener en viktig årsak til at norsk skole mangler kvalifiserte vikarer ligger hos skoleeierne:
– Bruken av ufaglærte og ukvalifiserte vikarer når lærere får ta nødvendig videreutdanning viser at mange skoleeiere har nedprioritert tilstrekkelig kapasitet for dette i årevis, i tillegg gjør lønnsnivået sitt til at ikke flere lektorer i arbeidskraftreserven utenfor skolen søker seg tilbake, påpeker hun.
For selv om flere lærere får ta etter- og videreutdanning nå enn før, gjelder dette i stor grad de som mangler studiepoeng etter de nye kompetansekravene. I en medlemsundersøkelse gjennomført blant Norsk Lektorlags medlemmer i 2017 svarte bare 9 % at de fikk videreutdanning gjennom kompetanse for kvalitet.