Forlagene – og sikkert noen av medlemmene i Norsk Lektorlag – har for lengst begynt arbeidet med å lage nye lærebøker og læringsressurser tilpasset fagfornyelsen. Overordnet del og fagenes kjerneelementer er vedtatt, og læreplanutkastene ligger ute til høring. Ingen læreplaner er vedtatt, men alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående får nye læreplaner allerede nå i 2019. Med kompetansebaserte læreplaner og vage og overordnede mål kan vi kanskje ikke lenger snakke om «pensum» i fagene. Så hvordan konkretiserer forlagene og lærebokforfatterne målene når de planlegger og begynner skrivingen?
Hva inneholder læreboka?
En god lærebok skal treffe en temmelig sammensatt målgruppe. Både elever som har stort læringspotensial, elever med faglige eller sosiale utfordringer og elever som lett kjeder seg eller har konsentrasjonsproblemer, skal kunne bruke læreboka. Formålet med læreboka er at den skal være et redskap til å forstå, den skal formidle kunnskap og motivere for læring. Den ideelle læreboka finnes antakelig ikke, og en del hevder at lærebokas tid er omme. Tanken er at digitale læringsressurser skal erstatte læreboka i et en-til-en-klasserom der den aktive og ansvarlige enkelteleven får tilpasset læremidlene til sine individuelle behov og interesser. Ja gjerne, sier jeg, men da må jeg nok ha færre fag og færre elever i hver klasse hvis jeg skal klare å følge opp den enkelte på en faglig forsvarlig måte. Uavhengig av hvilke læremidler man velger, er det helt vesentlig at det er læreren i det enkelte faget som har det profesjonelle ansvaret for å ivareta de faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderingene når læremidler for egne elever skal velges.
Læreboka bedre
Salgsvolumet for lærebøker går ned, ifølge forleggerforeningens statistikk, og årlig blir det solgt rundt 50 000 lærebøker. Mange har spådd lærebokas død i flere år, men den er seiglivet. Så hvorfor er læreboka bedre enn det lærestoffet læreren og/eller eleven selv finner og velger ut? Innholdet i en lærebok (eller en digital læringsressurs som man betaler for) er valgt ut, tilrettelagt og sjekket av kompetente fagfolk. Kvaliteten på lærebøker er dermed langt mer systematisk vurdert enn kvaliteten på det lærestoffet som googles eller settes sammen av kopier, klipp og lim, filmsnutter og nettlenker. Lærebøker er laget for læring, mens gratis nettressurser ofte er laget for andre formål enn læring. Lærebøkene er helhetlige, gir svar på sentrale faglige spørsmål, har en indre logikk, kronologi og gjennomtenkt progresjon. Nettressurser og «hjemmesnekrede» læringsressurser er mer fragmenterte og usystematiske, og kvaliteten varierer. Fordelen med de siste er at de er gratis for skoleeieren, men for faglæreren innebærer det mye tid og hardt arbeid å finne og bygge opp gode læringsressurser. Dessuten krever det at læreren har kompetanse. At eleven selv skal klare seg uten lærebok og selv finne alt lærestoff, er ingen god idé. Læreboka er tilpasset elever, og den kan godt være både på papir, lydbok eller e-bok. Den er samtidig et medium, ikke et hovedpoeng i seg selv. Et mangfold av kilder gir mange muligheter, men kompleksiteten i læringsmaterialet er krevende, og læreren – og eleven – trenger veiledning.
Frem til 2000 hadde vi en statlig godkjenningsordning for lærebøker, men nå har regjeringen kun ambisjoner om å følge opp kvaliteten på lærebøkene i matematikk. Norsk Lektorlag mener det må utvikles kvalitetskriterier for alle fag. Dette vil gi lærere, ledere og kommuner et viktig verktøy til kritisk vurdering av læremidler.
Hvilke kriterier bruker lærerne når de velger lærebøker?
Valg av lærebøker bestemmes fortsatt av faglærerne på de fleste skolene i Norge, mens valg av digitale læringsressurser ofte bestemmes av skoleeier. Det er faglærerne som har fagkompetanse og undervisningserfaring, og som bør velge de læreverkene og -ressursene de mener er best tilrettelagt for de ulike elevgruppene. Elever på studiespesialiserende og elever på yrkesfag trenger ikke nødvendigvis den samme læreboka selv om læreplanen er lik. Forskerne vet ikke så mye om hvilke kriterier lærerne legger til grunn når de skal velge lærebøker, men erfaringsmessig er det sammensatt. Jeg har selv valgt lærebøker i samarbeid med mine kollegaer i mange år. Vi la vekt på at de skulle være faglig gode og presise, at informasjonsmengden og språket var tilpasset elevgruppen, at det var gode oppgaver og muligheter til differensiering, at det var tilgang til nettbaserte tilleggsressurser, at prisen var akseptabel, og at layouten og organiseringen av lærestoffet var god. Vi så på innholdsoversiktene, sammendragene, kapittelinndelingene, temaene og struktureringen av lærestoffet. Vi var opptatt av koblingene mot kompetansemålene og hvordan læreboka kunne lette arbeidet i et omfattende fag som for eksempel norsk. Tekstutvalg og temaer til fordypning var også viktig. Læringssyn og foretrukne fagdidaktiske metoder lå nok også under som premisser når vi valgte en bok fremfor en annen. Samtidig er jeg temmelig sikker på at selv om vi valgte samme bok, brukte vi ulike undervisningsmetoder. Elevenes syn på lærebøkene er viktig. Det gir verdifull kunnskap når nye skal velges.
Som hovedlærer og fagleder hadde jeg ansvar for at det ble valgt lærebøker, og jeg måtte hvert år argumentere og overbevise ledelsen om at det var behov for å kjøpe inn oppdaterte læremidler. For det er ikke noen tvil om at gode læremidler krever tilstrekkelige investeringer fra lokale skoleeiere.
Hvilke læringsressurser bruker elevene?
Det digitaliserte mennesket lærer både i og utenfor skolen gjennom utstrakt skjermbruk. Vi tyr lett til mobilen, nettbrettet og det som raskt kan googles, og det er supert at det som før tok lang tid å finne ut kan sjekkes i løpet av sekunder. Dagens unge leser og skriver svært mye på nett, men ikke så mye på papir når de får velge selv. Det er myte at de ikke leser – det er bare det at de ikke leser så mye på papir. Og dette gir noen konsekvenser. Lesesenteret ved Universitetet i Stavangers undersøkelse av tiendeklassinger viser at elever som leser tekster på skjerm, skårer signifikant lavere på leseforståelsestesten sammenlignet med elever som leste de samme tekstene på papir. Elever med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest, og blir negativt påvirket av å lese digitale tekster. Elever med gode leseferdigheter ser ikke ut til å bli så påvirket av hvilket medium de bruker.
Klikking, skrolling og åpning og lukking av vinduer på skjerm ser også ut til å skape mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Hvor mye elever bruker lærebøker og andre læringsressurser varierer, men de faglig sterke elevene bruker både lærebøker og andre ressurser mer enn elever som har faglige utfordringer.
Førsteamanuensis Anne Mangen ønsker mer kritisk refleksjon og nyansering rundt mulighetene og begrensningene til digitale og analoge læremidler. «Altfor ofte ødelegges viktige diskusjoner om teknologi og læring av en tendens til å redusere et svært komplekst felt til et spørsmål om å være for eller imot teknologi.»
Variasjon, variasjon, variasjon
Jeg elsket engelsk på ungdomsskolen, men på gymnaset ble interessen drept. Der hadde alle timene den samme strukturen: les et stykke i boka, svar på spørsmål, jobb med to paragrafer i grammatikkheftet. Gjesp! Jeg tror på å bruke mange ulike metoder, og har vekslet mellom tradisjonell undervisning med utgangspunkt i lærebokas tekster og oppgaver, tavleundervisning og klasseromsdialog kombinert med multimodale muligheter i digitale plattformer og nettressurser, for eksempel film, bilder, spill, blogger og samskriving i OneNote. Men levende mennesker (fagpersoner, foreldre, lokalt arbeidsliv) er også læringsressurser som bør brukes. Læreboka, teknologi og andre læringsressurser er likevel sekundære. Eleven er viktigst, og læreren er den som skal tilrettelegge for at eleven skal lære. Da blir det viktigste ikke HVA vi bruker av læremidler, men HVORDAN vi bruker dem. Læreren strukturerer læringsarbeidet, utfordrer elevene og anretter fagstoffet i passende doser tilpasset elevenes interesser og nivå. Eleven selv gjør hovedjobben, leser, skriver, regner, snakker, ler, drømmer, stønner, lever seg inn i historier, prøver og feiler. Da skjer magien – og elevene lærer.