Illustrasjonsfoito av to venner på café. Foto: iStock.
Juridisk talt

Vennskap og slektskap på jobb

Kjærlighet på jobb kan være utfordrende, men også nære vennskapsbånd og familierelasjoner i skolen kan skape utfordringer for arbeidsmiljøet og i habilitetsspørsmål.
AVElse Leona McClimans, advokat
08. november, 2021

Den mest leste artikkelen jeg har skrevet for Lektorbladet, har tittelen «Kjærlighet på jobb». Den handler om når kollegaer innleder kjæresteforhold på jobb, eller er i et parforhold når de begynner på skolen. Fint, men innimellom vanskelig både for dem det gjelder og kollegaene rundt.

Tilbakemeldingen på artikkelen er at ikke bare kjærlighet, men også vennskap og slektskap på jobb kan være problematisk. For hva gjør du når din beste venn blir sjefen din? Eller når din nye kollega er sønn av rektor? Svarene på mange av disse spørsmålene er psykologiske, men de har klare juridiske utfordringer for den årvåkne.

Små forhold

Det er tette vennskaps- og slektskapsforhold mellom ansatte på mange skoler. Ofte forklares det med små miljøer hvor alle kjenner alle, og man ofte har vennskaps- og slektsbånd fra barneårene. Det kan også være innflyttere som kjenner få utenfor jobben, slik at jobben blir et nav både i deres profesjonelle og sosiale liv. Både på små og store steder kan det bli tette bånd fordi lærerjobben er en spesielt krevende hverdag hvor lærerne trenger jevnlig «de-briefing» av hverandre. Da er det lett å knytte nære personlige bånd kollegaer imellom.

Uansett årsak: Mange lærere blir bestevenner, faddere til hverandres barn, deltar i samme fritidsaktiviteter, drar på hyttetur og går i bursdagene til hverandre. Bursdagsfeiringer og andre venneaktiviteter er vanligvis ikke et problem for arbeidsforholdene, med mindre noen oppfatter seg forfordelt til timer, gode timeplaner eller attraktiv etterutdanning. Da kan vennskap ryke.

Om en av lærerne i en tett vennegjeng rykker opp og blir leder, eller om en i skoleledelsen ansetter en nær venn, søster eller sønn, kan problemer melde seg. Dette gjelder både på det yrkesmessige og personlige plan. På det yrkesmessige plan er habilitet og arbeidsmiljø viktige stikkord.

Hva betyr det?

I det offentlige skal man ta særlige hensyn til (in)habilitet. Det opplever jeg at mange i skoleverket ikke vet hva betyr, og derfor ikke forholder seg til. Det er dumt, ettersom avgjørelser tatt av inhabile personer kan være ugyldige.

I hovedsak er det tilknytningsforhold til personen eller saken som gjør at man er inhabil, samt mulighet for egeninteresse i utfallet av saken. Familiære forhold eller representasjon i form av å være verge eller fullmektig er typiske eksempler. Også omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at man er upartisk, gir inhabilitet.

Hva med vennskap?

Når det gjelder vennskap, er folk mer usikre på hva som gjelder enn ved slektskap. Også nære vennskapsbånd kan skape inhabilitet. For vennskap gjelder inhabilitet i forvaltningslovens forstand om omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet.

Formålet er å sikre at forvaltningssaker blir forberedt og avgjort på en upartisk måte, og forhindre saksbehandling som svekker tilliten til forvaltningen.

Bunnlinja i en vurdering av habilitet er vanligvis denne: Dersom du spør deg selv om du er inhabil i en sak, ja, da er du sannsynligvis det.

Er relasjonen mellom dere «egnet til å svekke tillit» til upartiskhet? Dette må vurderes på objektivt grunnlag. «Egnet til» indikerer at det må legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. En ansatt i offentlig skole vil derfor kunne være inhabil også i tilfeller hvor det reelt sett ikke er grunn til å tro at han eller hun lar seg påvirke.

Hvor går grensen?

Hvor «nær» er en nær vennerelasjon? Dette vil alltid være en konkret vurdering. Sivilombudet har uttalt at «utgangspunktet er at det må foreligge et spesielt godt og personlig vennskapsforhold» for at vennskapet skal begrunne inhabilitet (SOMB-2009-32).

Justisdepartementets lovavdeling vurderer jevnlig habiliteten til politikere som er bekymret for at deres nære vennerelasjoner kan gjøre dem inhabile. Sporadisk kontakt etter tidligere kollegaforhold er ikke nok for å konstatere inhabilitet (JDLOV-2020-2389). Vurderingen går særlig på om relasjonen vil ha økonomiske konsekvenser for vennen, eller betydning for deres stilling eller arbeidsområde (JDLOV-2019-5373, JDLOV-2018-4648).

Sivilombudet har også hatt saker om inhabilitet i tilsettingsprosesser. En sakene gjaldt en kommunal leder som ansatte en tidligere kollega som var medlem i samme vinklubb. Vinklubben møttes cirka hver annen måned, hadde mellom fire og åtte medlemmer og hadde vært på flere helgeutflukter til utlandet. Sivilombudet mente at medlemskapet i vinklubben utgjorde et særegent forhold som var egnet til å svekke tilliten til lederens upartiskhet i tilsettingssaken. Hun var derfor inhabil til å tilrettelegge og avgjøre saken etter forvaltningsloven § 6 annet ledd» (SOM-2013-1263).

Kollegiale relasjoner som oppstår gjennom samarbeid i arbeidssituasjoner, fører normalt ikke til inhabilitet. Et slikt nært samarbeid vil også ofte ha skapt en viss omgang utenfor arbeidssituasjonen, uten at dette nødvendigvis medfører inhabilitet (JDLOV-2018-4648).

Arbeidsmiljøutfordringer

Hva gjør du når det skjærer seg, foruten å ringe fagforeningen? Når medlemmer ringer til meg for å få råd om hvordan de skal manøvrere i saker med nære vennskaps- eller slektsbånd mellom kollegaer, handler sakene sjelden alene om inhabilitet. Noen ganger er de for eksempel usikre på om andre får fordeler på grunn av vennskap, eller ledere er usikre på hva som er rett og galt i forhold til nettopp inhabilitet. Som regel inneholder disse samtalene lite jus og mye følelser.

I mange tilfeller er det nyttig å snakke sammen. Spør kollegene dine og spør lederen din: Har vi en utfordring, eller har vi det ikke? Habilitet handler om tillit og lojalitet, så forsøk å se dine nære relasjoner med et utenforblikk: Hva vil andre tro om deres relasjon?

Lærer-barn-relasjon

Det finnes ingen bestemmelser som uttrykkelig forbyr foreldre å være lærer for egne barn. De fleste skoler forsøker å unngå dette, både av hensyn til læreren, eleven og klassekameratene. I noen tilfeller, på steder med veldig spesialiserte linjer og hvor det er langt til neste skole, kan det ikke være mulig å løse. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet vil gjelde for lærerens vedtakskompetanse. En lærer bør ikke fastsette karakterer eller behandle vedtak om spesialundervisning for egne barn. Der dette ikke kan unngås, bør leder involveres for å sikre at karaktersetting eller andre vedtak ikke ensidig fastsettes av elevens forelder.

Bunnlinja i en vurdering av habilitet er vanligvis denne: Dersom du spør deg selv om du er inhabil i en sak, ja, da er du sannsynligvis det.

Illustrasjonsfoto: iStock

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #5 2021.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidsforholdarbeidsmiljø

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.