Jeg sykmelder meg! Dette hører vi ofte fra medlemmer som står i arbeidskonflikter. En sykemelding i en konfliktsituasjon kan være en risikabel vei å gå, med mindre du er reelt arbeidsufør. En sykemelding løser ikke konflikten, og den gir heller ikke automatisk grunnlag for sykepenger.
De siste årene har arbeidsgivere oftere bestridt sykemeldinger. Flere av våre medlemmer i konflikt har ikke fått sykepenger, noe som potensielt kan bli et stort problem.
Her skal jeg derfor skrive om sykepenger, ikke om konfliktløsning.
Legen sykemelder
Først og fremst: Det er ikke du som sykmelder deg, men legen. For å få sykepenger må du være arbeidsufør, altså må du være ute av stand til å jobbe på grunn av egen sykdom. Det er du som må dokumentere med hjelp av din fastlege at du har rett til sykepenger.
Det generelle ubehaget av arbeidskonflikten er ikke nok til å oppfylle folketrygdlovens strenge vilkår for sykepenger: For å ha rett til sykepenger, må du være arbeidsufør, altså ute av stand til å arbeide. For å få sykepenger, må du være syk. Og det må du og legen din dokumentere at du er. Naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir ikke sidestilt med sykdom. En vanskelig livssituasjon kan imidlertid utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand. Særlige belastninger eller særlige disposisjoner hos den enkelte kan også gi tilstander som kan kalles sykdom.
Selv om legeerklæringen skal tillegges «stor vekt», kan den settes til side av Nav om den ikke er god nok eller fokusert nok på sykdommen. Der legens vurdering av arbeidsuførheten er for dårlig dokumentert, har Nav grunnlag for nærmere undersøkelser. Høyesterett presiserer at «det er sikker rett at Nav kan overprøve legens sykemelding». Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykmelder», så er altså legens sykmelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger.
Legeerklæring er altså nødvendig for å få rett til sykepenger, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelig.
Snakk om symptomer
Det er ikke alltid enkelt for legen å dokumentere symptomer og sykdom. Ofte vil den som er i en konflikt, starte legetimen med å snakke på inn- og utpust om arbeidskonflikten, og legen vil notere flittig i journalen. Dersom pasienten så kommer inn på symptomer avslutningsvis i legetimen, havner denne informasjonen avslutningsvis i journalen, og er ofte ikke spesielt tydelig og klart beskrevet.
Det innebærer at fokus for en samtale med legen må være på symptomer. Arbeidskonflikten kan nevnes som utløsende for symptomene avslutningsvis, men må ikke være det sentrale samtaleemnet i pasientsamtalen. Behovet for utlufting av konflikten i sin helhet bør tas med en annen enn bare fastlegen.
Ikke syk, men arbeidsufør
For å få sykepenger, må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Sykmeldingen må derfor inneholde informasjon om helsetilstand, symptomer, funksjonsnivå og aktuell behandling som viser at du har en «sykdom» i folketrygdlovens forstand.
En vanlig diagnose mange fastleger setter i forbindelse med konfliktsaker på jobb, er diagnosen P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Denne diagnosen i seg selv er ikke avgjørende for om sykdom i lovens forstand foreligger eller ikke.
Ulike diagnoser krever en individuell vurdering av tilstanden, slik at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom.
Vanlige plager vs. sykdom
Når det gjelder symptomer, må det skilles mellom symptomer som er utslag av vanlige plager – som ikke gir rett til sykepenger – og reelle sykdomsplager som gir rett til sykepenger. Legens konkrete opplysninger og beskrivelse av plagene er avgjørende. Det er en grensedragning mellom hva som er sykdom, og hva som ikke er sykdom, men andre belastende forhold. Legen må vurdere om symptomer og funksjonsnivå går ut over det som er normale reaksjoner på den aktuelle situasjonen. Unormale reaksjoner eller unormalt sterke reaksjoner taler i retning av sykdom.
Det at en konflikt medfører et ubehag, gir ikke rett til å være fraværende fra jobb med sykepenger. Det gjør heller ikke generell nedstemthet og psykisk ubalanse. Men konflikter på arbeidsplassen og det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet for den enkelte som vanligvis følger en konflikt, vil kunne gå over i en tilstand som kan betegnes som sykdom om denne tilstanden innebærer arbeidsuførhet.
Underliggende sykdommer må med
Det er også viktig at legen skriver om eksisterende kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser og sammenhengen til de nye symptomene som er oppstått. Ansatte har ikke plikt til å opplyse om sykdommer eller diagnoser til arbeidsgiveren, men i flere saker der arbeidsgiveren eller Nav bestrider en sykemelding, fremgår det ofte at den ansatte har underliggende sykdommer som arbeidsgiveren ikke var kjent med.
Utfordringen i disse sakene er at legeerklæringene ofte er veldig korte og spesifikke og ikke nevner den underliggende sykdommen, idet både fastlegen og medlemmet selv forutsetter at Nav er kjent med den underliggende diagnosen. Dette er en feilslutning: Legeerklæringen bør derfor inneholde en henvisning til eksisterende diagnoser eller tilstander, og presisere forverring av disse. Hvordan arbeidsuførheten har oppstått, er trygderettslig uvedkommende.
Det er ingen tradisjon i folketrygdloven for å nekte medlemmer i trygden ytelser de har krav på, fordi de har handlet i strid med råd fra helsemyndighetene eller andre myndigheter. Da skulle ingen av oss noensinne kunne røyke, drikke, ha ubeskyttet sex, spise sukkerholdig, fet eller usunn mat, etc. i strid med myndighetsråd.
Oppsummert
Om du blir sykemeldt som følge av konflikt på jobb, pass på at legejournalen din inneholder opplysninger om symptomer og funksjonsnivå. Selv om det er naturlig å snakke med fastlegen om arbeidskonflikten, må du formidle til legen på hvilken måte du er blitt syk av konflikten:
Hva er symptomene dine? Hvorfor klarer du ikke å jobbe? Klarer du deler av jobben, men ikke hele?
Hovedregel om sykepenger:
Ftrl § 8-4(1): Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #1 2024 (lenke til Issuu).