image-9
Lektorbladet

Lønnsoppgjørets gang

Hver eneste vår er det lønnsoppgjør – men ikke i år. Koronaepidemien har ført til at alle lønnsforhandlinger utsettes til høsten.
AVTonje Leborg, seniorrådgiver
03. april, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Hver vår gjennomføres de sentrale lønnsoppgjørene. I kommunal sektor skulle de sentrale forhandlingene ha startet 1. april. I Oslo kommune 16. april og i statlig sektor 15. april. Forhandlingsfrist var – som i alle tidligere oppgjør – natt til 1. mai. I år er imidlertid situasjonen helt ekstraordinær, og på grunn av regjeringens tiltak i forbindelse med koronaviruset, blir nå hele lønnsoppgjøret flyttet.

Hovedtariffavtalen er forlenget til 15. september, og så vil man ta stilling til oppstart etter at frontfaget er ferdig. LO og NHO har gitt seg frist til 21. august.

Strategi året rundt

Selv om det lønnsoppgjøret utsettes, fortsetter de interne prosessene og planleggingen. Gjennom hele året arbeider Norsk Lektorlag for å forberede kommende forhandlinger. Vi har grundige prosesser både internt og eksternt. Når oppgjøret starter, er vi klare med et krav og en strategi.

Det første forhandlingsmøtet er et formelt møte hvor første krav og tilbud blir overlevert. Arbeidstakerne leverer krav, arbeidsgiver leverer tilbud. Kravene og tilbudet i det første forhandlingsmøtet er som regel av overordet art, men legger viktige premisser for resten av forhandlingsløpet. Ofte holdes kortene tett til brystet, og det er uvanlig å presentere økonomiske krav for eksempel i form av prosenter i starten.

I de videre forhandlingene er det noe mer uformelt, og partene prøver å finne fram til løsninger som alle parter kan leve med. For å opprettholde et godt forhandlingsklima, er det viktig at man ikke offentliggjør mer enn nødvendig fra forhandlingene.

Gangen i oppgjøret

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av hovedtariffavtalen kan endres. Det kan være bestemmelser om arbeidstid, ansiennitet eller annet. Lærernes arbeidstidsavtale er imidlertid ikke truet. Den ble ferdig forhandlet i høst uten endringer.

Dersom partene ikke blir enige før forhandlingsfristen har gått ut, går oppgjøret til mekling med to ukers meklingsfrist. Meklerens oppgave er å få enighet mellom partene. I fjorårets oppgjør klarte mekleren å oppnå enighet i KS-oppgjøret, og vi fikk en ny avtale. Dersom mekleren ikke klarer å legge fram en skisse som alle parter er enige i, blir det konflikt. Da har arbeidstakerpartene allerede lagt fram en liste over personer som de vil ta ut i streik. Denne listen er arbeidsgiveren varslet om, og kan fungere som et siste pressmiddel for å komme fram til en forhandlingsløsning.

Dersom partene ikke blir enige før forhandlingsfristen har gått ut, går oppgjøret til mekling med to ukers meklingsfrist

De streikende har da i god tid blitt varslet, og arbeidstakersiden har organiserte et apparat som jobber med konfliktberedskap. De som er tatt ut i streik, skal legge ned arbeidet og møte opp der de har fått beskjed om av streikekomiteen. Resten av medlemmene av den streikende organisasjonen er også formelt sett i konflikt selv om de fortsette å arbeide. Det innebærer blant annet at det ikke skal være kontakt mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, men arbeidet skal gå sin gang.

Dersom det blir konflikt, skjer dette umiddelbart etter at meklingen blir avsluttet uten resultat

Et veldig viktig budskap i forbindelse med konflikt er at ingen skal utføre arbeidsoppgavene til de som streiker! Uavhengig om det er Akademikerne eller andre sammenslutninger som streiker, skal altså ingen gå inn g utføre oppgavene til dem som er i streik. Man skal ikke jobbe mer enn vanlig selv om det er streik. For noen kan dette være vanskelige spørsmål og avveiinger – kanskje jobber man i team, og kanskje har man overlappende arbeidsoppgaver. Dersom man har spørsmål, bør man kontakte streikekomiteen eller sekretariatet.

Ser alltid etter gode løsninger

Det er en spesiell situasjon nå. Alle partene sto i startblokka for å forhandle i årets lønnsoppgjør, og så ble det utsatt på grunn av pandemien. Uavhengig av hvor lang utsettelse blir, så vil Norsk Lektorlag gå inn i lønnsoppgjøret med en holdning og forventning om å få til gode løsninger. Etter fjorårets oppgjør – hvor lærerne med lengst utdanning fikk et dårligere lønnsoppgjør enn lærerne med kortest utdanning, er det en klar forventning om økt lønn til lektorer. Våre medlemmer har sakket akterut i mange lønnsoppgjør, og det er på tide at utdanning faktisk skal lønne seg.

Norsk Lektorlag mener at den beste måten å sørge for en god lønnsøkning for våre medlemmer, er å endre systemet for hvordan lønnen blir dannet. Vi mener at dagens lønnssystem er altfor rigid. Våre Akademiker-kolleger i kommunal sektor utenom skolen med lang høyere utdanning har et lønnssystem med kollektive lokale forhandlinger og har vunnet økonomisk på det.

Norsk Lektorlag mener at den beste måten å sørge for en god lønnsøkning for våre medlemmer, er å endre systemet for hvordan lønnen blir dannet

I Oslo kommune krever vi også et løft for lektorer, primært ved et systemskifte. Men i Oslo kommune vil Norsk Lektorlag også kreve at vi får slutt på det udemokratiske og antikvariske systemet der vi ikke har forhandlingsrett i arbeidstidsavtalen til våre medlemmer.

Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #2 2020.

se mer innhold fra kategorien

LektorbladetLønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Informasjon
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Lektorbladet
Tillit, tid og makt – ja, takk!
Er det grunn til å tro at tillitsreformen vil bidra til at lektorene i førstelinjen gis tillit ovenfra og utenfra?
Lektorbladet
Ja, nå skal det jobbes skikkelig i skolen!
Eksamen ble avlyst for å gi elevene tid til å jobbe skikkelig med skolen. På vei inn i tidenes russefeiring, uten fraværsgrense, kan det blir en skikkelig utfordring.